Direkte demokrati i Athen
I Athen møtte borgerne selv opp i folkeforsamlingen og stemte direkte over lover, krig og fred. Det fantes ikke valgte representanter slik vi har i dag. Rådet på 500 medlemmer forberedte sakene, men avgjørelsene ble tatt av forsamlingen. Dette er kjernen i : borgerne bestemmer selv, ikke gjennom mellommenn.
Slik uttrykker du det
I Athen hadde de . Det betyr at borgerne selv møtte i folkeforsamlingen og stemte over lovene, uten å velge representanter slik vi gjør. Rådet forberedte sakene, men selve avgjørelsen tok forsamlingen. Borgerne styrte altså direkte.
Direkte demokrati betyr at borgerne selv stemmer, uten representanter.
Loddtrekning fremfor valg
Medlemmene i rådet ble ikke valgt, men trukket ut ved loddtrekning blant vanlige borgere. Athenerne mente at valg favoriserte de rike og kjente, mens lodd ga alle borgere lik sjanse til å styre. Tanken var at en hvilken som helst borger skulle kunne ta del i styret, og at man både skulle styre og bli styrt etter tur.
Slik uttrykker du det
Athenerne trakk lodd til rådet i stedet for å velge. De mente valg favoriserte de rike og kjente, mens loddtrekning ga alle borgere lik sjanse til å være med å styre. Idealet var at man skulle styre og bli styrt etter tur.
Lodd skulle gi alle borgere lik sjanse, mens valg gjerne favoriserer de rike.
Hvem fikk egentlig delta?
Athen hadde kanskje 250 000 til 300 000 innbyggere, men bare omkring 30 000 til 40 000 av dem var stemmeberettigede borgere. Kvinner, slaver og innflyttere var helt utelukket, uansett hvor lenge de hadde bodd der. En slave som hadde levd hele livet i byen hadde ingen stemme, mens en fri mann født av to athenske foreldre hadde full rett. Demokratiet var reelt for dem som var innenfor, men kretsen var snever.
Slik uttrykker du det
Demokratiet i Athen gjaldt bare en liten gruppe. Av kanskje 250 000 innbyggere var rundt 30 000 til 40 000 stemmeberettigede borgere. Kvinner, slaver og innflyttere var utelukket helt. Så selv om de innenfor hadde reell makt, var kretsen som fikk delta svært snever.
Bare frie menn med athenske foreldre var borgere. Flertallet var utelukket.
Sammenlignet med i dag
Vårt demokrati er representativt: vi velger noen som styrer på våre vegne, fordi millioner av mennesker umulig kan møtes på ett torg. Til gjengjeld er stemmeretten i dag nesten universell. Alle voksne statsborgere stemmer, uavhengig av kjønn, formue eller bakgrunn. Athen ga en liten gruppe svært direkte makt, mens moderne demokrati gir en stor gruppe mer indirekte makt.
Slik uttrykker du det
I dag har vi : vi velger noen som styrer for oss, fordi vi er for mange til å møtes på ett sted. Til gjengjeld kan nesten alle voksne stemme. Forskjellen fra Athen er at de ga en smal krets direkte makt, mens vi gir en bred krets mer indirekte makt.
Athen: smal krets, direkte makt. I dag: bred krets, indirekte makt.
I bystaten Athen utviklet det seg rundt 500 til 400 f.Kr. en styreform der borgerne selv møtte opp og stemte over lover og beslutninger. Dette kalles . Folkeforsamlingen, , var det øverste organet, og et råd på 500 medlemmer, , ble trukket ut ved loddtrekning blant vanlige borgere for å forberede sakene.
Idealet var at borgerne skulle styre og bli styrt etter tur. Men hvem som regnet som borger var snevert avgrenset, og det er nettopp her demokratiet i Athen skiller seg fra vårt eget.