Middelalderen
føydalisme, vasaller, kirken og makt, korstog, handel, byvekst, svartedauden
Kompetansemålene temaet dekker
- KM882presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
- KM889utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
- KM885vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
- KM886beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Makt og religion i middelalderen
I middelalderens Europa var makt fordelt mellom konger, adel og kirke, og religionen bandt det hele sammen.
Føydalisme, makt gjennom len
Føydalisme var et system av personlige avtaler. Kongen ga len, altså jord og rettigheter, til en adelsmann. Til gjengjeld lovet adelsmannen, vasallen, troskap og soldater i krig. Vasallen kunne gi deler av lenet videre til egne menn. Nederst sto bøndene og de livegne, som var bundet til jorden og pliktige til å arbeide for herren. Makten lå altså i en kjede av avtaler, ikke i en sentral stat.
Begreper
Alle 7 begrepene i temaetføydalisme
Samfunnsstruktur fra middelalderen der konge gir len (jord) til adelsmenn (vasaller) mot militærtjeneste og lojalitet. Vasaller hadde bønder eller livegne på sin jord, og makt legitimeres ved «Guds nåde».
Guds nåde
Teologisk doktrine der hersker var innsatt av Gud, ofte gjenspeilt i kroning ved erkebiskop. Legitimerte monarkisk makt fra middelalderen til sen nytid.
investiturstriden
Konflikt fra ca. 1075–1122 mellom paver og den tyske keiseren om retten til å ansette biskoper. Endte med Konkordatet i Worms 1122.
len
Jord gitt av konge eller høgere adelsmenn til en vasall mot militærtjeneste og lojalitet under føydalismen.
livegne
Bønder bundne til herremanns jord under føydalismen, pliktige til tjeneste og med begrenset bevegelsesfrihet.
svartedauden
Pestpandemi 1346–53 som drepte 30–60 % av Europas befolkning. Førte til arbeidsmangel og høgere bøndelønninger, svekket kirkeautoriteten, intensiverte jødeforfølgelser, og destabiliserte føydalismen.