Hopp til hovedinnholdet
Lær Geografi

Klima og klimaendringer i Geografi

Vær er det som skjer ute akkurat nå. Klima er gjennomsnittet over mange tiår. Når selve gjennomsnittet flytter seg, snakker vi om klimaendringer.

Golfstrømmen og Norges milde klima

Bergen ligger på samme breddegrad som den sørlige delen av Grønland, men har et mildt der havna sjelden fryser. Forklaringen er , en varm havstrøm som frakter tropisk vann nordover langs Atlanterhavet. Den gjør Vest-Europa flere grader varmere enn breddegraden skulle tilsi. Dette viser hvorfor klima ikke bare bestemmes av hvor langt nord et sted ligger, men også av hav, vind og topografi.

Slik uttrykker du det

Norges milde kyst er et godt eksempel på at styres av mer enn breddegrad. frakter varmt vann nordover og gjør at Bergen, som ligger like langt nord som Sør-Grønland, har isfrie havner. Når jeg skal forklare klimaet på et sted, må jeg derfor tenke på havstrømmer, vind og høyde over havet, ikke bare hvor på kloden stedet ligger.

Breddegrad alene forklarer ikke klima. Havstrømmer flytter varme over store avstander.

Isalbedo og selvforsterkende oppvarming

Klimasystemet har mekanismer som kan forsterke en endring, kalt tilbakekoblinger. Isalbedo-effekten er et tydelig eksempel. Hvit is reflekterer mye sollys tilbake til verdensrommet, men når isen smelter, kommer mørkt hav eller bart land til syne. Mørke flater absorberer mer varme, som smelter enda mer is. Slik kan en liten oppvarming sette i gang en prosess som driver seg selv videre.

Slik uttrykker du det

En er noe som forsterker en endring som allerede er i gang. Isalbedo er den klareste: hvit is reflekterer sollys, men smelter den, kommer mørkt hav fram som tar opp mer varme, så det smelter enda mer. Jeg kan bruke dette til å forklare hvorfor Arktis varmes raskere enn resten av kloden, og hvorfor klimasystemet ikke reagerer pent og lineært.

En forsterkende tilbakekobling gjør at en liten endring kan vokse av seg selv.

Tinende permafrost i Arktis

Store deler av Sibir og det nordlige Canada hviler på , jord som har vært frossen i tusenvis av år. Når den varmes opp og tiner, brytes gammelt plantemateriale ned og slipper ut metan og CO2. Disse gassene varmer atmosfæren ytterligere, som tiner mer permafrost. Forskere er bekymret fordi det her ligger lagret mer karbon enn det som finnes i atmosfæren i dag. Det er en av tilbakekoblingene som gjør Arktis til området på jorda som varmes raskest.

Slik uttrykker du det

er en tikkende karbonbombe. Den har lagret gammelt plantemateriale frossent i årtusener, og når den tiner, råtner materialet og slipper ut metan og CO2. Det varmer atmosfæren mer, som tiner mer permafrost. Dette er en forsterkende , og fordi det ligger mer karbon her enn i hele atmosfæren, er det en av de mest bekymringsfulle vippepunktene i klimasystemet.

Permafrost lagrer enorme mengder karbon som frigjøres når den tiner.

Kort oppsummert

er gjennomsnittlige værforhold over lang tid, vanligvis målt over minst tretti år. Et sted kan ha en kald uke uten at klimaet er kaldt, og en varm dag sier ingenting om global oppvarming. Det er trenden over tiår som teller.

er selve grunnen til at jorda er levelig. Gasser som CO2 og metan slipper inn sollys, men holder igjen noe av varmestrålingen som jorda sender ut igjen, omtrent som et teppe. Uten denne effekten ville snittemperaturen vært rundt atten kuldegrader. Problemet i dag er at vi forsterker teppet ved å slippe ut mer , særlig ved å brenne kull, olje og gass.