Samme innhold, to register
Tenk deg at du skal si at du er uenig. I en formell tekst kan du skrive noe som tilsvarer det å si at man vanskelig kan dele dette synet av flere grunner. I en uformell samtale ville du heller sagt noe kort og direkte, som at du ikke er enig i det der. Begge uttrykker uenighet, men de hører hjemme i hver sin situasjon. Å velge feil register, for eksempel et altfor stivt uttrykk i en vennlig prat, virker like påfallende som det motsatte.
Slik uttrykker du det
Jeg kler den samme tanken ulikt etter situasjonen. Skal jeg uttrykke uenighet i en formell tekst, velger jeg en dempet, høflig vending som tilsvarer jeg kan vanskelig dele dette synet. I en uformell prat sier jeg heller noe kort og direkte som det er jeg ikke enig i. På målspråket betyr det å bytte mellom høflighetsformer og ordvalg, for eksempel Sie mot du på tysk, slik at registeret passer mottakeren.
Velg register etter situasjon: formelt til leserinnlegget, ledig til samtalen.
Struktur bærer den skriftlige drøftingen
I en skriftlig er strukturen det viktigste verktøyet. En innledning rammer inn temaet, en hoveddel veier minst to posisjoner mot hverandre, og en konklusjon gir et eget begrunnet standpunkt. Bindeord som markerer årsak, motsetning og slutning er limet som holder teksten sammen. Et godt språk uten struktur blir en samling avsnitt. Struktur og bindeord gjør det til en sammenhengende tekst med retning.
Slik uttrykker du det
Når jeg skriver drøftende, bygger jeg fast struktur: en innledning som rammer inn temaet, en hoveddel der jeg veier minst to posisjoner mot hverandre, og en konklusjon med mitt eget begrunnede standpunkt. Jeg binder avsnittene sammen med ord for årsak, motsetning og slutning. Slik blir teksten en sammenhengende tankerekke med retning, og ikke bare en samling løse avsnitt, og det teller tungt på kommunikasjon i vurderingen.
Innledning, balansert hoveddel og begrunnet konklusjon, holdt sammen av bindeord.
Gjett ut fra kontekst
Møter du krevende, autentisk tale, forstår du ikke hvert ord, og det er heller ikke meningen. Hører du en nyhetssak der ett nøkkelord er ukjent, men resten av setningen handler om priser som stiger og folk som bekymrer seg for regningene, kan du trygt slutte at ordet har med inflasjon eller levekostnader å gjøre, uten å slå det opp. Å bruke det du allerede kan, og erfaringer fra tidligere språklæring, er et eget kompetansemål.
Slik uttrykker du det
Jeg griper helheten først og lar konteksten forklare det ukjente. Hører jeg en nyhetssak med ett ukjent nøkkelord, men resten handler om priser som stiger og folk som sliter med regningene, slutter jeg at ordet har med inflasjon å gjøre uten å stoppe og slå det opp. Denne strategien, å bygge på det jeg alt kan og på tidligere språklæring, er et eget kompetansemål, og gode språkelever reflekterer bevisst over hvordan de lærer.
Grip helheten og bruk konteksten til å gjette det ukjente.
Nivå III krever at du tilpasser språket til situasjonen. Et formelt leserinnlegg og en uformell samtale med en jevnaldrende krever ulikt register, ulik høflighet og ulikt ordvalg. Den samme tanken kan kles helt forskjellig ut etter hvem du snakker til. Å mestre dette er en stor del av karakteren, fordi kommunikasjon veier tungt i vurderingen.
I skriftlig er strukturen ditt viktigste verktøy: en innledning som rammer inn temaet, en hoveddel som veier minst to posisjoner mot hverandre, og en konklusjon med et eget begrunnet standpunkt. Når du møter krevende, autentisk tale eller tekst, kommer du ikke til å forstå hvert ord, og det er heller ikke meningen. Strategien er å gripe helheten først, og bruke kontekst til å gjette betydningen av det ukjente.