Gitt og valgt, og noe nytt i møtet
Identiteten har flere lag. Noe er gitt: familie, morsmål, oppvekststed. Annet velger vi: verdier, interesser, . Et sentralt begrep er , identiteten til mennesker som lever mellom flere kulturer og språk, ofte etterkommere av innvandrere. De er ikke nødvendigvis det ene eller det andre, men begge deler samtidig. En ung tysk-tyrker eller fransk-algerier kan kjenne seg helt hjemme i begge kulturer og skape noe nytt i krysningspunktet.
Slik uttrykker du det
Jeg forklarer som lag av gitt og valgt. Morsmål og oppvekststed er gitt, mens verdier og velger jeg selv. En person med , for eksempel en ung fransk-algerier, er ikke halvt fransk og halvt algerisk, men begge deler samtidig, og skaper noe nytt i møtet mellom kulturene. Det er nettopp denne nyansen Nivå III ber om, ikke en svart-hvitt-inndeling.
Hybrid identitet er ikke halvt og halvt, men begge deler samtidig.
Regional identitet i målspråklandet
er sjelden ensartet. I Spania føler mange seg sterkt katalanske eller baskiske ved siden av, eller foran, det å være spanske, og knytter dette til eget språk og egen historie. I Tyskland finnes en tydelig forskjell mellom en region som Bayern og resten av landet. I Frankrike står den sentrale nasjonale identiteten sterkt, men også her finnes regionale stemmer, som den bretonske eller korsikanske.
Slik uttrykker du det
Jeg viser at rommer flere lojaliteter. I Spania føler mange seg sterkt katalanske eller baskiske ved siden av det å være spanske, og knytter det til eget språk og egen historie. Slik bruker jeg et konkret målspråkland til å vise at en nasjon sjelden er ensartet, men består av regionale identiteter som kan være like sterke som den nasjonale.
Innenfor ett land finnes regionale lojaliteter som kan være like sterke som den nasjonale.
Språk som grense
Med følger og utenforskap. En person kan snakke målspråket flytende, men med en aksent som røper at de vokste opp et annet sted. Noen ganger fører det til at de blir tatt mindre seriøst, eller møtt med antakelser om hvor de hører hjemme. Det kalles , og er et konkret eksempel på hvordan språk blir en grense mellom innenfor og utenfor.
Slik uttrykker du det
Jeg knytter til gjennom et konkret fenomen: . En person kan snakke målspråket flytende, men en aksent kan likevel føre til at de blir tatt mindre seriøst eller møtt med antakelser om hvor de kommer fra. Å kunne sette ord på dette på målspråket, og drøfte det med nyanse, er nettopp den kulturelle og sosiale refleksjonen faget etterspør.
Språk og aksent kan avgjøre hvem som regnes som innenfor.
er summen av det vi har fått og det vi velger. Noe er gitt ved fødselen, som familie, morsmål og oppvekststed. Annet velger vi selv, som verdier, interesser og . På Nivå III skal du kunne snakke nyansert om hvordan disse lagene samvirker, og hvordan de kan trekke i ulike retninger.
Et sentralt begrep er : identiteten til mennesker som lever mellom flere kulturer og språk, ofte etterkommere av innvandrere. De er ikke nødvendigvis det ene eller det andre, men begge deler samtidig, og skaper noe nytt i møtet. Med identitet følger spørsmålet om : hvem som regnes som innenfor og hvem som faller utenfor.