Ordliste for Sosiologi

Tilstand av normlesshet eller sammenbrudd i sosiale normer som oppstår når samfunnsmål ikke er oppnåelige for alle gjennom legitime midler.

Målrettet menneskelig aktivitet som produserer varer eller tjenester, har økonomisk verdi og gir identitet, struktur og sosial tilhørighet.

Hvordan oppgaver fordeles mellom mennesker og grupper. Spesialisering øker effektiviteten, men kan gi ensformig arbeid og avhengighet.

Prosess der menneskers arbeid gradvis erstattes av maskineri eller algoritmer, særlig rutinepreget og repetitiv arbeidsoppgaver.

Autoritet til å fastsette betydningen av begreper, definisjoner og kategorier som andre må forholde seg til.

Antropologisk metode der forskeren deltar aktivt i dagliglivet til gruppen som studeres for å få innside forståelse av kulturen.

Samfunnets samlede normer, verdier og forventninger som individet internaliserer som bredere kontroll av egen atferd.

Teori som forklarer kriminalitet som læring gjennom samhandling med andre mennesker som har kriminelle normer og verdier.

Selvrepresentasjon og identitet som mennesker konstruerer og presenterer gjennom digitale plattformer og sosiale medier.

Eksplisitt bruk av tvang eller sanksjoner for å få andre til å gjøre noe mot deres vilje.

Makt til å definere hva som er sant, normalt og mulig gjennom språk og representasjon, og derved påvirke hvordan mennesker tenker og handler.

Syn på kultur som kontinuerlig prosess i forandring, der mennesker bærer flere identiteter og kulturer låner og blander seg.

Tendens til å vurdere andre kulturer ut fra egen kulturs normer og verdier, ofte ledet til antagelse om overlegenhet.

Tilstand der algoritmer og personalisering skaper isolerte informasjonsmiljøer der mennesker primært møter meninger og informasjon som stemmer overens med egne oppfatninger.

Sentrale samfunnsspørsmål om hvordan økonomiske ressurser, tjenester og anerkjennelse skal fordeles mellom mennesker og grupper.

Arbeidsmarked basert på kortvarige, uregelmessige oppdrag formidlet gjennom digitale plattformer, ofte uten fast ansettelse.

Økende økonomisk, politisk og kulturell integrasjon av samfunn på tvers av grenser, drevet av teknologi og handel.

Prosess der globale produkter, ideer eller praksis tilpasses og endres for å passe lokale kontekster og preferanser.

Innlært, ofte ubevisst sett av disposisjoner, preferanser og handlingsmønstre som dannes gjennom sosial bakgrunn og erfaring.

Fenomen der mennesker endrer atferd når de vet de blir observert, noe som påvirker resultatene av forskning og gjør validitet usikker.

Prosess og strategi for å sikre at alle medlemmer av samfunnet har lik tilgang til institusjoner, ressurser og muligheter for deltakelse.

Endring i sosial posisjon fra en generasjon til neste, ofte fra foreldre til barn.

Evnen til å samhandle med mennesker fra andre kulturer: å lese situasjonen, tåle uklarhet og justere egen atferd.

Kvalitativ datainnsamlingsmetode der forskeren stiller åpne spørsmål til respondenter for å forstå deres opplevelser og meninger.

Å vurdere hvem som står bak informasjonen, hvilket formål den har og hvor godt påstandene er belagt, før den brukes i en analyse.

Prosess der mening utveksles mellom mennesker gjennom språk, symboler, tegn eller andre medier.

Politisk ideologi som legger vekt på tradisjon, stabilitet, familie og gradvis endring, og aksepterer en viss sosial hierarki.

Teori som forklarer avvik gjennom svake sosiale bånd til familie, skole og samfunn, som normalt holder mennesker tilbake fra avvik.

Delt system av meninger, verdier, normer, symboler og praksis som en gruppe mennesker bruker for å tolke verden og samhandle.

Ikke-materiell formue i form av kunnskaper, ferdigheter, utdanning, smak og kulturelle praksiser som gir sosial fordel.

Eksistensen av ulike kulturer og kulturelle praksiser innen og mellom samfunn, både som ressurs og som kilde til spenninger.

Metodologisk prinsipp om å forstå en kultur innenfor sin egen kontekst uten å anvende egne kulturelle målestokker.

Politisk ideologi som prioriterer individuell frihet, rettigheter og markedsbasert økonomisk organisering.

Evne til å påvirke andre eller strukturer, utøves gjennom tvang, posisjon, struktur eller dominans av diskurs.

At mennesker skyves mot utkanten av fellesskapet gjennom svak tilknytning til arbeid, utdanning eller sosiale nettverk.

Institusjoner og teknologier som formidler informasjon, budskaper og representasjoner til bredt publikum og påvirker offentlig meningsdannelse.

Prosess der abstrakte begreper eller fenomener gjøres målbare ved å definere konkrete indikatorer eller mål.

Sammenhengende sett av verdier om hvordan samfunnet bør organiseres, som gir ulike svar på makt- og fordelingsspørsmål.

Makt utøvd gjennom formell stilling eller autoritet, som leder, lærer eller offentlig embetsperson.

Påitelighet i forskning, målt ved om samme metode gir samme resultat når den gjennomføres gjentatte ganger under lignende forhold.

Prinsipp om rimelig fordeling av goder, byrder og muligheter, men tolkes ulikt avhengig av politisk ideologi.

Gjensidig påvirkning mellom mennesker der de skaper og utveksler meninger og konstruerer sosial virkelighet.

Personer hvis vurderinger og forventninger har særlig vekt for individets selvoppfatning og atferd, som foreldre, lærere og nære venner.

Evne til å påvirke andre gjennom attraktivitet og overtalelse snarere enn tvang, som kultur eller diplomatiske ressurser.

Brudd på etablerte normer i en sosial kontekst, hvor avvik er definert av samfunnets respons og stempling snarere enn handlingen selv.

Verdifulle relasjoner, nettverk og tillitt som gir individet tilgang til ressurser og muligheter.

Gruppe mennesker som har tilsvarende posisjon i samfunnets hierarki, definert ved økonomiske ressurser, utdanning, status og makt.

Bevegelse mellom sosiale lag, enten gjennom eget liv eller mellom generasjoner. Utdanning er den vanligste veien oppover.

Mønstre i samhandling som over tid skaper eller opprettholder ulikhet, for eksempel rekruttering gjennom nettverk.

Politisk ideologi som søker å kombinere markedsøkonomi med omfattende velferdsstat og omfordeling for å sikre sosial likhet.

Livslang prosess der mennesket lærer samfunnets normer, verdier, roller og atferd gjennom samhandling med andre.

Idé om at selvbildet formes av hvordan vi tror andre oppfatter oss, basert på deres reaksjoner.

Kvantitativ metode der strukturerte spørsmål stilles til et representativt utvalg for å samle data som kan analyseres statistisk.

Syn på kultur som fast og stabil pakke av verdier og praksis som tilhører en gruppe, ofte basert på essensialisme.

Prosess der samfunnet betegner noen eller noe som avvikende eller kriminelt, noe som påvirker personens selvbilde og senere atferd.

Makt som er innebygd i samfunnssystemer og institusjoner, som gjør at enkelte grupper systematisk favoriseres over andre.

Forskningsteknikk der flere metoder eller kilder kombineres for å validere funn og få mer robust forståelse av fenomenet.

Folkeslag som bor i et område før kolonisering eller moderne statsdannelse, med egen kultur, språk og historisk selvbestemmelse.

Levemåter, språk og verdier hos folk som bodde i et område før dagens statsdannelse, og som har egne rettigheter i internasjonal rett.

Tilstand av å være ekskludert fra sentrale samfunnsinstitusjonene eller sosiale nettverk, manifestert gjennom arbeidsledighet, isolasjon eller manglende tilhørighet.

Gyldighet i forskning, målt ved om metoden faktisk måler det den skal måle og om resultatene er relevante for problemstillingen.

Materielle ressurser som penger, eiendom og verdier som kan brukes til å oppnå sosial posisjon.