Relativ mot absolutt fattigdom
To land kan ha samme andel under lavinntektsgrensa og likevel være helt ulike. Grensa følger medianinntekten i landet, så den flytter seg når landet blir rikere. Derfor er lavinntekt et mål på avstand innad i samfunnet, ikke på hvor lite man har i kroner.
Slik uttrykker du det
Vedvarende lavinntekt måles mot medianinntekten i landet, ofte 60 prosent av den, over flere år. Det gjør det til et mål på relativ avstand i samfunnet, ikke på absolutt nød, og grensa flytter seg når landet blir rikere.
Lavinntekt måler avstand, ikke nød. Si det når du tolker tallet.
Kurven viser samvariasjon, ikke årsak
At andelen barn i lavinntekt stiger samtidig med at innvandringen øker, viser at de to skjer samtidig. Årsaken må begrunnes med noe annet enn kurven: yrkesdeltakelse, familiestørrelse, boligpriser. Et svar som hopper rett fra samvariasjon til årsak, mister poenget i faget.
Slik uttrykker du det
Statistikk viser samvariasjon, ikke årsak. At to kurver følger hverandre er et utgangspunkt for å lete etter forklaringer, ikke en forklaring i seg selv.
To linjer som følger hverandre er ikke et bevis. De er et spørsmål.
Sosiologisk statistikk kommer sjelden med fasit. «Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har steget» er et eksempel: vedvarende lavinntekt betyr at husholdningen ligger under et inntektsmål, ofte 60 prosent av medianinntekten, over flere år. Da måler tallet relativ fattigdom, ikke absolutt nød. Stiger medianen raskere enn de laveste inntektene, kan andelen øke selv om ingen har fått mindre penger.
Tolkningen skal derfor gjøre tre ting: si hva tallet faktisk måler, peke på mulige årsaker, og si hva tallet IKKE kan svare på. Årsaker til akkurat dette tallet kan være innvandring fra land med svak yrkesdeltakelse blant kvinner, flere eneforsørgere, og en boligprisvekst som treffer de laveste inntektene hardest. Ingen av dem kan bevises av kurven alene.