Ordliste for Samfunnsøkonomi 2

Pris varierer etter mengde eller pakke kjøpt, som kvantumsrabatt eller abonnementsnivåer.

Andelen av arbeidsstyrken som søker arbeid uten å få det. Årsakene kan være konjunkturer, omstilling eller mangel på riktig kompetanse.

Oversikt over alle økonomiske transaksjoner mellom et land og utlandet, delt i driftsbalanse og kapitalbalanse.

Spekulativ strategi hvor investor låner i lavrente-valuta og plasserer i høyrente-valuta for å profittere på rentedifferanse, er utsatt for valutakursrisiko.

Rente brukt til å omregne fremtidiger verdier til nåverdi, avgjør hvor mye vekt fremtidge generasjoners velferd får i dagens beslutninger.

Strategi som gir best resultat uavhengig av andre aktørers valg.

Tap i samfunnsøkonomisk effektivitet når allokering av ressurser avviker fra marginal kostnad lik pris, typisk under monopol eller regulering.

Politiske og økonomiske systemer designet for å utvinne ressurser for en elite, hemmer investering og vekst i resten av samfunnet.

At andelen eldre øker mens andelen i arbeid synker. Gir økte pensjons- og helseutgifter og færre til å bære dem.

Økonomiske teorier som forklarer varig vekst gjennom endogene faktorer som forskning, utdanning og institusjoner, ikke eksogene teknologisjokk.

Spillteoretisk situasjon hvor hver aktør oppnår best resultat ved å defektere, men hvis alle defekterer blir alle stilt verre enn ved samarbeid.

Valutakurs bundet til et fast nivå mot en annen valuta, gir stabilitet for handel men krever store valutareserver og gir opp pengepolitisk autonomi.

Statens bruk av skatter og offentlige utgifter for å påvirke makroøkonomien, kontrollert av regjering og parlament.

Valutakurs som tilpasser seg markedskreftene, tillater selvjustering ved økonomiske sjokk og gir pengepolitisk autonomi.

Markedsform med mange tilbydere av identiske varer, ingen markedsmakt, fri inn- og utgang, og pris lik marginal kostnad. Resulterer i samfunnsoptimum.

Hver enkelt kunde betaler sin maksimale betalingsvilje, sjelden i praksis.

Fordeling av økonomiske ressurser og kostnader mellom nåtid og fremtid, sentral i diskusjoner om klima og naturressurser.

Spillsituasjon som gjentas multiple ganger, muliggjør samarbeid gjennom tillit og omdømme siden straff kan oppstå i fremtidige runder.

Aktør som drar nytte av andre aktørers innsats eller betaling uten selv å bidra, klassisk problem i kollektive goder som klimatiltak.

Gevinsten land får av å spesialisere seg der de har komparativt fortrinn og bytte med hverandre.

Norges økonomiskramme som tillater årlig bruk av omtrent 3 prosent av oljefondet, sikrer langsiktig bærekraft og kobler finanspolitikk fra oljeprissvingninger.

Økonomisk effekt der eksport av råvarer styrker valutaen og gjør annen industri mindre konkurransedyktig, hemmer industriell diversifisering.

Prinsipp fra 1931 at i optimal forvaltning av ikke-fornybare ressurser skal prisen øke med renta, slik at det er likegyldig om man henter ut nå eller senere.

Sentralbankens eksplisitte mål for prisstigningstakt, i Norge 2 prosent, brukt som rammeverk for pengepolitikk.

Politiske og økonomiske systemer som sikrer eiendomsrett, rettsstat og mulighet for alle til å konkurrere og investere, muliggjør økonomisk vekst.

Del av betalingsbalansen som viser kjøp og salg av aksjer, lån, direkte investering og andre finansielle eiendeler.

Økonomisk virkemiddel som gir pris på CO2-utslipp gjennom avgift eller kvotehandel, internaliserer klimakostnaden i markedspreiser.

Sentralbankens kjøp av obligasjoner og andre verdipapirer for å øke pengemengde når styringsrenten er på null, ekspanderer sentralbankens balanse.

System hvor bedrifter tildeles eller kjøper rett til utslipp som kan omsettes, skaper marked for utslippsreduksjoner.

Sentralbankens funksjon å låne ut til solvente men illikvide banker som nødvendig, forhindrer bankran og smitteeffekter.

Regulering rettet mot finansiell stabilitet ved å påvirke systemkritiske institusjoner, som motsyklisk kapitalbuffer og boliglånskrav.

Evne for en bedrift til å påvirke markedsprisen eller mengde, gjør at den kan sette pris over marginal kostnad.

Markedsform med én tilbyder som har markedsmakt og kan sette pris over marginal kostnad, resulterende i dødvektstap.

Markedsform med mange tilbydere av differensierte varer, begrenset markedsmakt, og produktvariasjon som standard i mange næringer som klær og restauranter.

Situasjon hvor en part tar større risiko fordi kostnaden ved feil bæres av andre, typisk bankers overkreditering når de vet staten redder dem.

Prinsipp at et land ikke samtidig kan ha uavhengig pengepolitikk, fast valutakurs og fri kapitalbevegelse; må velge to av tre.

Strategisk likevekt hvor ingen aktør kan forbedre sitt utfall ved å endre strategi alene, gitt at andre aktørers strategier holdes konstante.

Industri hvor en enkelt bedrift kan produsere til lavere kostnad enn flere konkurrenter, typisk kraftnett eller jernbane, ofte regulert eller statlig drevet.

Markedsform med få tilbydere som er gjensidigt avhengige, kan koordinere priser eller engasjeres i priskrig. Eksempler: telekom, banker, smarttelefoner.

Empirisk sammenheng som viser avveining mellom inflasjon og ledighet på kort sikt; lavere ledighet krever høyere inflasjon.

Praksis hvor samme produkt selges til ulike priser til ulike kundegrupper basert på deres betalingsvilje eller karakteristika, krever markedsmakt og segmentering.

Situasjon hvor industrien eller interessegrupper påvirker eller kontrollerer regulatoren som skal overvåke dem, svekker reguleringseffektiviteten.

Økonomisk prinsipp at forventet valutaendring skal kompensere for rentedifferanse mellom to land, sikrer ingen arbitrasjemulighet.

Paradoks at land med store naturressurser ofte har lavere økonomisk vekst, mer korrupsjon og svakere institusjoner enn ressursfattige land.

At ressursene er fordelt slik at ingen kan få det bedre uten at noen får det verre. Markedssvikt hindrer dette.

Vurdering som teller alle virkninger for samfunnet, også dem som ikke slår ut i bedriftens regnskap, som forurensning og helse.

Vekstmodell som forklarer økonomisk vekst gjennom kapitalakkumulasjon, arbeid og teknologisk fremgang, viser at vekst fra kapital uten teknologi avtar.

Periode hvor aktivapris drives langt over fundamental verdi pga forventning om videre prisstigning, ender i kollaps.

Risiko for at svikt i en finansinstitusjon eller marked skal føre til sammenbrudd i hele finanssystemet gjennom smitteeffekter.

Strategisk tilnærming i gjentatt spill: start med samarbeid, gjenta deretter motpartens forrige handling hver runde.

Situasjon hvor en bank eller institusjon er så viktig for økonomien at staten må redde den ved konkurs for å unngå systemkollaps.

Ulike kundegrupper (student, pensjonist, voksen) betaler ulike priser for samme produkt.

Hva som styrer kursen: rentenivå, prisvekst, handelsbalanse og forventninger i markedet.

Gruppe land som deler felles valuta og sentralbank, eliminerer transaksjonskostnader men krever fellesstyre og gjør en pengepolitikk gyldig for alle.

Begrensning at nominalrenten ikke kan senkes betydelig under null, gjør pengepolitikken mindre effektiv ved dype resesjoner.

Sammenhengende sett av antakelser som forklarer økonomisk atferd. Teorien velges ut fra hvilket spørsmål som skal besvares.

Forskjeller i inntekt og formue mellom husholdninger. Måles blant annet med Gini-koeffisienten.