Ordliste for Samfunnsøkonomi 1

Evnen til å produsere en vare med færre ressurser enn andre. I motsetning til komparativ fordel, som handler om kostnad relativt til andre produksjonsmuligheter.

Andel av arbeidsstyrken som er uten arbeid og søker jobb. Måles vanligvis som prosent av arbeidsstyrken.

Situasjon der en part i en transaksjon har bedre informasjon enn den andre. Kan føre til markedssvikt, for eksempel adverse selection eller moral hazard.

Finanspolitiske elementer som virker uten eksplisitt politisk vedtak for å stabilisere økonomien, for eksempel arbeidsledighetstrygd og progressive skatter.

Når mange kunder tar ut pengene sine samtidig fordi de frykter at banken ikke er solid. Frykten kan bli selvoppfyllende.

Brutto nasjonalprodukt: samlet verdi av all produksjon innenfor ett land i en periode, vanligvis ett år. Kan beregnes via produksjon, inntekt eller utgifter.

Skatt på CO2-utslipp som skal gjøre utslipp dyrere for produsenter og forbrukere, og dermed redusere klimaburden. Eksempel på prising av eksternaliteter.

Husholdningens inntekt etter skatt og overføringer. Det beløpet som faktisk er tilgjengelig for konsum og sparing.

Effekt av en transaksjon som rammer tredjeparter som ikke deltar i transaksjonen. Negative eksternaliteter som forurensning eller røyking fører til overforbruk; positive som vaksinering eller utdanning fører til underforbruk.

Etterspørsel der den prosentvise endringen i mengde er større enn den prosentvise endringen i pris (|E| > 1). Vanlig for luksusvarer og varer med mange substitutter.

Mengden av en vare eller tjeneste som konsumenter ønsker å kjøpe ved ulike prisnivåer. Etterspørselskurven viser vanligvis at mindre mengde etterspørres når prisen stiger.

Alvorlig forstyrrelser i finansmarkedene preget av panikk, kredittørke og ofte bankkollaps. Rammer realøkonomien gjennom redusert investeringer og forbruk.

Statens bruk av skatter og offentlige utgifter for å påvirke samlet etterspørsel og økonomisk aktivitet.

Kortvarig arbeidsledighet som oppstår mens arbeidstakere søker eller skifter jobb. Normal og uunngåelig i ethvert marked.

Statistisk mål på inntekts- eller formuesulikhet i en befolkning. Varierer fra 0 (fullstendig likhet) til 1 (fullstendig ulikhet).

Kunnskaper, ferdigheter og helse hos arbeidsstyrken. Bygges opp gjennom utdanning og erfaring, og bidrar betydelig til økonomisk vekst.

Fase i konjunktursykelen preget av høy etterspørsel, lav arbeidsledighet og ofte stigende priser. Markerer toppunktet i økonomisk aktivitet.

Generell økning i prisnivået på varer og tjenester over tid. Måles vanligvis ved konsumprisindeksen (KPI) eller andre prisindekser.

Endring i etterspurt mengde når en prisendring påvirker konsumentens kjøpekraft. Prisstigning reduserer kjøpekraft og etterspørsel etter normale varer.

Målet på hvor mye etterspurt mengde endrer seg når konsumentenes inntekt endrer seg, uttrykt som prosentvis endring i mengde delt på prosentvis endring i inntekt.

Gode som er ikke-eksklusivt (kan ikke nekte noen tilgang) og ikke-rivaliserende (en persons bruk reduserer ikke andres nytte). Eksempler: forsvaret, fyrlykt, grunnforskning.

Prinsippet at land bør spesialisere seg på produksjon der de har lavest alternativkostnad, selv om ett land er bedre i alt. Grunnlag for fordelene ved internasjonalhandel.

Periodisk svingning i økonomisk aktivitet rundt langsiktig trend, med faser av oppgang, høykonjunktur, nedgang og lavkonjunktur.

Arbeidsledighet som oppstår når samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for lav, typisk i lavkonjunktur.

Målet på gjennomsnittlig prisnivå for et representativt utvalg av varer og tjenester som husholdninger kjøper. Brukes til å måle inflasjon.

Handelssystem der staten eller et internasjonalt regime utgir et begrenset antall utslippskvoter som bedrifter kan kjøpe og selge. Brukes for å redusere utslipp med fleksibilitet.

Fase i konjunktursykelen preget av lav etterspørsel, høy arbeidsledighet og ofte fallende eller stagnerende priser. Markerer bunnpunktet i økonomisk aktivitet.

Kostnaden ved å produsere en enhet til. Viktig for bedriftenes prisstrategi og samfunnsøkonomisk analyse.

Prisen og mengden der tilbud og etterspørsel er like stor, slik at det ikke er overskudd eller mangel i markedet. Bestemmes ved skjæringspunktet mellom tilbuds- og etterspørselskurven.

Markedsform med én tilbyder som kontrollerer markedet. Monopolisten setter pris høyere enn marginalkostnad, produserer mindre enn samfunnsøkonomisk optimum og oppnår unormal profitt.

Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment: den arbeidsledighetsraten der inflasjon ikke akselererer. Under NAIRU starter inflasjon å stige.

Marked der store faste kostnader og økonomier av omfang gjør at én leverandør er mest kostnadseffektiv. Eksempler: vannledningsnett, kraftnett. Løses ofte med offentlig eie eller regulering.

Stat, fylker og kommuner, som finansieres av skatter og avgifter og leverer tjenester som helse, skole og infrastruktur.

Sentralbankens bruk av styringsrenten og andre verktøy for å påvirke pengemengden og kredittforholdene i økonomien.

Varer eller symboler som fungerer som byttemiddel, verdimåler og verdioppbevaring i en økonomi. I moderne økonomier er de fleste penger bankskapa gjennom utlåning.

Empirisk sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon som viser en negativ korrelasjon på kort sikt. Fra Bill Phillips (1958), senere modifisert med forventninger.

Målet på hvor mye etterspurt mengde endrer seg når prisen endrer seg, uttrykt som prosentvis endring i mengde delt på prosentvis endring i pris.

Vedvarende økning i det generelle prisnivået, målt med konsumprisindeksen. Svekker kjøpekraften når lønningene ikke følger etter.

Juridisk maksimal pris staten setter for en vare eller tjeneste. Hvis pristaket ligger under likevektsprisen oppstår overskuddetterspørsel, mangel og potensielle negative markedseffekter.

Bedrifter og husholdninger som handler ut fra egne mål om overskudd og nytte, i markeder der prisene styrer.

Politikk der staten bruker toll, kvoter eller andre barrierer for å beskytte innenlandsk produksjon mot utenlandsk konkurranse.

Fysisk kapital som maskiner, bygninger, infrastruktur og kjøretøy som brukes i produksjon. En viktig driver for økonomisk vekst.

Oppstillingen som viser at tilgangen på varer og tjenester (produksjon og import) er lik bruken (forbruk, investering og eksport).

Samtidig forekomst av høy arbeidsledighet og høy inflasjon, som bryter med den vanlige Phillips-kurve-sammenhengen. Typisk under tilbudssjokk.

Arbeidsledighet som skyldes mismatch mellom tilbud av arbeidskraft og etterspørsel, for eksempel når arbeidstakeres kompetanse ikke passer til ledige stillinger.

Renten sentralbanken setter som kortsiktig målrente. Påvirker andre renter i økonomien og brukes for å styre inflasjon og arbeidsledighet.

Mengden av en vare eller tjeneste som produsenter er villige til å tilby ved ulike prisnivåer. Tilbudskurven viser vanligvis at større mengde tilbys når prisen stiger.

Målet på hvor effektivt en økonomi bruker arbeid og kapital til å produsere output. Stiger gjennom teknologisk framgang og institusjonelle forbedringer.

Etterspørsel der den prosentvise endringen i mengde er mindre enn den prosentvise endringen i pris (|E| < 1). Vanlig for nødvendige varer og varer med få substitutter.

Forskjell i inntekt eller formue mellom individer eller grupper i befolkningen. Kan måles på flere måter, for eksempel Gini-koeffisient eller inntektsandeler.

Prisen på en valuta uttrykt i en annen valuta. Bestemmes av tilbud og etterspørsel etter valutaene, påvirket av renteforskjeller, handel og forventninger.

Når kronen styrker eller svekker seg mot andre valutaer. Svak krone gjør import dyrere og eksport mer konkurransedyktig.

Forenklet framstilling av økonomiske sammenhenger, brukt til å analysere hva som skjer når én størrelse endrer seg.

Økning i BNP eller BNP per innbygger over tid. Måles vanligvis som årlig prosentvis endring.