A
B
C
D
E
F
G
H
I
K
L
M
N
O
P
R
S
T
U
V
Ø
Alle begreper i Samfunnsøkonomi 1 med forklaring
Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.
A
- Absolutt fordel
Evnen til å produsere en vare med færre ressurser enn andre. I motsetning til , som handler om kostnad relativt til andre produksjonsmuligheter.
- Arbeidsledighet
Andel av arbeidsstyrken som er uten arbeid og søker jobb. Måles vanligvis som prosent av arbeidsstyrken.
%- Asymmetrisk informasjon
Situasjon der en part i en transaksjon har bedre informasjon enn den andre. Kan føre til markedssvikt, for eksempel adverse selection eller moral hazard.
- Automatiske stabilisatorer
Finanspolitiske elementer som virker uten eksplisitt politisk vedtak for å stabilisere økonomien, for eksempel arbeidsledighetstrygd og progressive skatter.
B
- Bankkjøring
Når mange kunder tar ut pengene sine samtidig fordi de frykter at banken ikke er solid. Frykten kan bli selvoppfyllende.
- BNP
Brutto nasjonalprodukt: samlet verdi av all produksjon innenfor ett land i en periode, vanligvis ett år. Kan beregnes via produksjon, inntekt eller utgifter.
valuta (NOK, USD osv.)
C
- CO2-avgift
Skatt på CO2-utslipp som skal gjøre utslipp dyrere for produsenter og forbrukere, og dermed redusere klimaburden. Eksempel på prising av eksternaliteter.
NOK/tonn CO2e
D
- Disponibel inntekt
Husholdningens inntekt etter skatt og overføringer. Det beløpet som faktisk er tilgjengelig for konsum og sparing.
valuta
E
- Ekstern virkning
Effekt av en transaksjon som rammer tredjeparter som ikke deltar i transaksjonen. Negative eksternaliteter som forurensning eller røyking fører til overforbruk; positive som vaksinering eller utdanning fører til underforbruk.
- Elastisk etterspørsel
der den prosentvise endringen i mengde er større enn den prosentvise endringen i pris (|E| > 1). Vanlig for luksusvarer og varer med mange substitutter.
- Etterspørsel
Mengden av en vare eller tjeneste som konsumenter ønsker å kjøpe ved ulike prisnivåer. Etterspørselskurven viser vanligvis at mindre mengde etterspørres når prisen stiger.
F
- Finanskrise
Alvorlig forstyrrelser i finansmarkedene preget av panikk, kredittørke og ofte bankkollaps. Rammer realøkonomien gjennom redusert investeringer og forbruk.
- Finanspolitikk
Statens bruk av skatter og offentlige utgifter for å påvirke samlet og økonomisk aktivitet.
- Friksjonell arbeidsledighet
Kortvarig som oppstår mens arbeidstakere søker eller skifter jobb. Normal og uunngåelig i ethvert marked.
G
- Gini-koeffisient
Statistisk mål på inntekts- eller formuesulikhet i en befolkning. Varierer fra 0 (fullstendig likhet) til 1 (fullstendig ).
0–1
H
- Humankapital
Kunnskaper, ferdigheter og helse hos arbeidsstyrken. Bygges opp gjennom utdanning og erfaring, og bidrar betydelig til .
- Høykonjunktur
Fase i konjunktursykelen preget av høy , lav og ofte stigende priser. Markerer toppunktet i økonomisk aktivitet.
I
- Inflasjon
Generell økning i prisnivået på varer og tjenester over tid. Måles vanligvis ved konsumprisindeksen (KPI) eller andre prisindekser.
%- Inntektseffekt
Endring i etterspurt mengde når en prisendring påvirker konsumentens kjøpekraft. reduserer kjøpekraft og etter normale varer.
- Inntektselastisitet
Målet på hvor mye etterspurt mengde endrer seg når konsumentenes inntekt endrer seg, uttrykt som prosentvis endring i mengde delt på prosentvis endring i inntekt.
K
- Kollektivt gode
Gode som er ikke-eksklusivt (kan ikke nekte noen tilgang) og ikke-rivaliserende (en persons bruk reduserer ikke andres nytte). Eksempler: forsvaret, fyrlykt, grunnforskning.
- Komparativ fordel
Prinsippet at land bør spesialisere seg på produksjon der de har lavest alternativkostnad, selv om ett land er bedre i alt. Grunnlag for fordelene ved internasjonalhandel.
- Konjunkturcykel
Periodisk svingning i økonomisk aktivitet rundt langsiktig trend, med faser av oppgang, , nedgang og .
- Konjunkturell arbeidsledighet
som oppstår når samlet etter varer og tjenester er for lav, typisk i .
- Konsumprisindeks
Målet på gjennomsnittlig prisnivå for et representativt utvalg av varer og tjenester som husholdninger kjøper. Brukes til å måle .
indeks- Kvotehandel
Handelssystem der staten eller et internasjonalt regime utgir et begrenset antall utslippskvoter som bedrifter kan kjøpe og selge. Brukes for å redusere utslipp med fleksibilitet.
L
- Lavkonjunktur
Fase i konjunktursykelen preget av lav , høy og ofte fallende eller stagnerende priser. Markerer bunnpunktet i økonomisk aktivitet.
M
- Marginalkostnad
Kostnaden ved å produsere en enhet til. Viktig for bedriftenes prisstrategi og samfunnsøkonomisk analyse.
valuta per enhet- Markedslikevekt
Prisen og mengden der og er like stor, slik at det ikke er overskudd eller mangel i markedet. Bestemmes ved skjæringspunktet mellom tilbuds- og etterspørselskurven.
- Monopol
Markedsform med én tilbyder som kontrollerer markedet. Monopolisten setter pris høyere enn , produserer mindre enn samfunnsøkonomisk optimum og oppnår unormal profitt.
N
- NAIRU
Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment: den arbeidsledighetsraten der ikke akselererer. Under starter inflasjon å stige.
%- Naturlig monopol
Marked der store faste kostnader og økonomier av omfang gjør at én leverandør er mest kostnadseffektiv. Eksempler: vannledningsnett, kraftnett. Løses ofte med offentlig eie eller regulering.
O
- Offentlig sektor
Stat, fylker og kommuner, som finansieres av skatter og avgifter og leverer tjenester som helse, skole og infrastruktur.
P
- Pengepolitikk
Sentralbankens bruk av og andre verktøy for å påvirke pengemengden og kredittforholdene i økonomien.
- Penger
Varer eller symboler som fungerer som byttemiddel, verdimåler og verdioppbevaring i en økonomi. I moderne økonomier er de fleste bankskapa gjennom utlåning.
- Phillips-kurven
Empirisk sammenheng mellom og som viser en negativ korrelasjon på kort sikt. Fra Bill Phillips (1958), senere modifisert med forventninger.
- Priselastisitet
Målet på hvor mye etterspurt mengde endrer seg når prisen endrer seg, uttrykt som prosentvis endring i mengde delt på prosentvis endring i pris.
- Prisstigning
Vedvarende økning i det generelle prisnivået, målt med konsumprisindeksen. Svekker kjøpekraften når lønningene ikke følger etter.
- Pristak
Juridisk maksimal pris staten setter for en vare eller tjeneste. Hvis pristaket ligger under likevektsprisen oppstår overskuddetterspørsel, mangel og potensielle negative markedseffekter.
- Privat sektor
Bedrifter og husholdninger som handler ut fra egne mål om overskudd og nytte, i markeder der prisene styrer.
- Proteksjonisme
Politikk der staten bruker toll, kvoter eller andre barrierer for å beskytte innenlandsk produksjon mot utenlandsk konkurranse.
R
- Realkapital
Fysisk kapital som maskiner, bygninger, infrastruktur og kjøretøy som brukes i produksjon. En viktig driver for .
- Realligningen
Oppstillingen som viser at tilgangen på varer og tjenester (produksjon og import) er lik bruken (forbruk, investering og eksport).
S
- Stagflasjon
Samtidig forekomst av høy og høy , som bryter med den vanlige Phillips-kurve-sammenhengen. Typisk under tilbudssjokk.
- Strukturell arbeidsledighet
som skyldes mismatch mellom av arbeidskraft og , for eksempel når arbeidstakeres kompetanse ikke passer til ledige stillinger.
- Styringsrenten
Renten sentralbanken setter som kortsiktig målrente. Påvirker andre renter i økonomien og brukes for å styre og .
%
T
- Tilbud
Mengden av en vare eller tjeneste som produsenter er villige til å tilby ved ulike prisnivåer. Tilbudskurven viser vanligvis at større mengde tilbys når prisen stiger.
- Totalfaktorproduktivitet
Målet på hvor effektivt en økonomi bruker arbeid og kapital til å produsere output. Stiger gjennom teknologisk framgang og institusjonelle forbedringer.
U
- Uelastisk etterspørsel
der den prosentvise endringen i mengde er mindre enn den prosentvise endringen i pris (|E| < 1). Vanlig for nødvendige varer og varer med få substitutter.
- Ulikhet
Forskjell i inntekt eller formue mellom individer eller grupper i befolkningen. Kan måles på flere måter, for eksempel eller inntektsandeler.
V
- Valutakurs
Prisen på en valuta uttrykt i en annen valuta. Bestemmes av og etter valutaene, påvirket av renteforskjeller, handel og forventninger.
valuta/valuta (f.eks. NOK/USD)- Valutakursendring
Når kronen styrker eller svekker seg mot andre valutaer. Svak krone gjør import dyrere og eksport mer konkurransedyktig.
Ø
- Økonomisk modell
Forenklet framstilling av økonomiske sammenhenger, brukt til å analysere hva som skjer når én størrelse endrer seg.
- Økonomisk vekst
Økning i eller BNP per innbygger over tid. Måles vanligvis som årlig prosentvis endring.
%