Sentralbanken hever renta
Prisene stiger for raskt, og inflasjonen er på 5 prosent mens målet er 2. Norges Bank hever fra 2 til 4 prosent. Da blir boliglån dyrere. En familie med fem millioner i lån får flere tusen kroner høyere renteutgift i måneden, og må kutte i annet forbruk. Bedrifter utsetter investeringer fordi lån koster mer. Samlet faller, og presset på prisene avtar. Slik bruker sentralbanken renta som brems på en for varm økonomi. Skal den i stedet sette fart på en treg økonomi, settes renta ned.
Slik uttrykker du det
Når inflasjonen er for høy, hever Norges Bank . Da blir boliglån og bedriftslån dyrere. Familier med stort lån får høyere renteutgift og må kutte i forbruket, og bedrifter utsetter investeringer. Samlet faller, og presset på prisene avtar. Renta virker altså som en brems på en for varm økonomi, og settes ned igjen når en treg økonomi trenger fart.
Høyere rente demper forbruk og investering og bremser inflasjonen.
Penger og hvordan de skapes
har tre funksjoner: byttemiddel, verdimåler og verdioppbevaring. Som byttemiddel slipper vi tungvint byttehandel, der den ene må ha akkurat det den andre tilbyr. I en moderne økonomi er kontanter fra sentralbanken bare en liten del av pengemengden. Det meste er innskudd i bank, og de skapes når banken gir lån: pengene føres rett inn på låntakerens konto. Bankene skaper altså penger gjennom utlån, innenfor regler som setter grenser.
Slik uttrykker du det
har tre funksjoner: byttemiddel, verdimåler og verdioppbevaring. Som byttemiddel slipper vi byttehandel der begge må ha akkurat det den andre tilbyr. I en moderne økonomi er kontanter bare en liten del av pengemengden. Mesteparten er bankinnskudd som skapes når banken gir lån og fører beløpet inn på låntakerens konto. Bankene skaper altså penger gjennom utlån, innenfor regler som begrenser hvor mye.
Det meste av pengene skapes av banker når de låner ut.
Finanskriser og tillit
Finansmarkedene bygger på tillit. En bank har lånt ut det meste av pengene den har fått inn, og kan ikke betale alle innskytere samtidig. Får mange samtidig panikk og vil ta ut pengene sine, kan det oppstå et bankrun som velter en bank som egentlig var sunn. Sprer frykten seg til hele systemet, blir det en med kredittørke som rammer vanlige bedrifter og arbeidsplasser, slik vi så i 2008.
Slik uttrykker du det
Banker bygger på tillit fordi de har lånt ut mesteparten av innskuddene og ikke kan betale alle samtidig. Får mange panikk og vil ta ut pengene på en gang, kan et bankrun velte en ellers sunn bank. Sprer frykten seg, blir det med kredittørke som rammer vanlige bedrifter og arbeidsplasser, slik vi så i 2008. Derfor finnes innskuddsgaranti og sentralbank som kan stille opp.
Banker er sårbare for tillitssvikt fordi pengene er lånt ut.
Penge- og finanspolitikk sammen
Under en dyp nedgangstid bruker staten to verktøy. Sentralbanken fører og setter renta ned for å gjøre det billigere å låne og bruke . Samtidig fører regjeringen : den øker offentlige utgifter, for eksempel ved å bygge veier og skoler, eller den senker skattene, slik at folk og bedrifter får mer å bruke. Begge deler løfter den samlede etterspørselen. Pengepolitikk styres av sentralbanken, finanspolitikk av politikerne gjennom statsbudsjettet.
Slik uttrykker du det
I en nedgangstid brukes to verktøy. er sentralbankens, og den setter renta ned så det blir billigere å låne og bruke . er regjeringens gjennom statsbudsjettet: øke offentlige utgifter eller senke skattene så folk og bedrifter får mer å bruke. Begge løfter den samlede etterspørselen. Jeg holder rollene fra hverandre: renta hører til sentralbanken, budsjettet til politikerne.
Pengepolitikk er sentralbankens rente, finanspolitikk er budsjettet.
er det vi bruker som byttemiddel, verdimåler og oppbevaring av verdi. I en moderne økonomi skapes de fleste pengene av bankene når de låner ut. Renten er prisen på å låne penger, og som sentralbanken (Norges Bank) setter, er utgangspunktet for rentene bankene gir kunder. Når sentralbanken endrer styringsrenten, forplanter det seg til boliglån, sparekontoer og bedriftslån i hele økonomien.