En fabrikk som forurenser
En fabrikk produserer maling og slipper kjemikalier ut i elva. Fabrikken betaler for arbeid, råvarer og strøm, men ikke for skaden på fisken og drikkevannet nedstrøms. Denne kostnaden bæres av andre, og kalles en negativ . Fordi fabrikken slipper å betale for forurensningen, blir malingen for billig og det produseres for mye av den. En eller utslippsavgift virker ved å legge denne kostnaden tilbake på produsenten, slik at prisen speiler den faktiske samfunnskostnaden.
Slik uttrykker du det
Fabrikken betaler for arbeid og råvarer, men ikke for skaden forurensningen påfører andre nedstrøms. Det er en negativ : en kostnad som faller på samfunnet, ikke på produsenten. Da blir varen for billig og det produseres for mye av den. En avgift på utslippet legger kostnaden tilbake på fabrikken, slik at prisen speiler den faktiske samfunnskostnaden og produksjonen blir riktigere.
Negativ ekstern virkning gir for lav pris og for stor produksjon.
Kollektive goder og gratispassasjerer
Et er noe alle kan bruke uten at den enes bruk hindrer den andres, og som ingen kan stenges ute fra. Forsvar, gatebelysning og en fyrlykt er typiske eksempler. Problemet er at ingen vil betale frivillig når de får godet uansett: alle vil være gratispassasjerer. Derfor blir slike goder underprodusert i et fritt marked, og må som regel finansieres av fellesskapet gjennom skatt.
Slik uttrykker du det
Et kan alle bruke samtidig, og ingen kan stenges ute, slik som gatebelysning eller forsvar. Da vil ingen betale frivillig, for de får godet uansett om naboen betaler. Dette er gratispassasjerproblemet. Resultatet er at markedet produserer for lite av godet, og derfor må fellesskapet finansiere det gjennom skatt.
Kollektive goder underproduseres fordi alle vil snylte gratis.
Monopol setter høy pris
I en liten by er det bare ett vannverk. Det har ingen konkurrenter, så det er et . Et selskap uten konkurranse kan sette prisen høyere enn det en marginal liter vann koster å levere, og selge mindre enn det som ville vært samfunnsøkonomisk optimalt. Kundene betaler mer og får mindre. Fordi vannledningsnett er et , der det ikke gir mening å bygge to konkurrerende rørnett, løses dette gjerne med offentlig eierskap eller prisregulering.
Slik uttrykker du det
Et er en selger uten konkurrenter. Uten konkurranse kan selskapet sette prisen høyere enn kostnaden ved å levere en enhet til, og selge mindre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Kundene betaler mer og får mindre. Et vannledningsnett er et fordi det er sløsing å bygge to rørnett, og derfor reguleres prisen eller det legges under offentlig eierskap.
Monopol gir høyere pris og lavere mengde enn frikonkurranse.
Asymmetrisk informasjon
Markeder svikter også når den ene parten vet mye mer enn den andre. På bruktbilmarkedet vet selgeren om bilen er en skjult vrak, mens kjøperen ikke kan se det. Da blir kjøperne forsiktige og vil bare betale en middels pris, de gode bilene trekker seg ut, og igjen sitter markedet med de dårlige. Liknende problem finnes i forsikring og lånemarkeder. Tiltak er garantier, krav om åpenhet, godkjenningsordninger og uavhengig kontroll.
Slik uttrykker du det
betyr at den ene parten vet mer enn den andre. Selgeren av en bruktbil vet om bilen har skjulte feil, men kjøperen gjør ikke det. Da tør kjøperne bare betale en middels pris, de beste bilene forsvinner fra markedet, og kvaliteten faller. Garantier, krav om åpenhet og uavhengig kontroll demper problemet ved å jevne ut informasjonen.
Skjev informasjon kan presse de gode varene ut av markedet.
Markedssvikt betyr at det frie markedet alene ikke gir det samfunnsøkonomisk beste resultatet. De viktigste formene er eksterne virkninger, kollektive goder, markedsmakt som , og . I alle tilfellene er det en grunn til at staten kan gripe inn for å rette opp.