Ordliste for Samfunnskunnskap

Prosess hvor minoritetsgrupper gir opp egen kultur og tilpasser seg majoritetens kultur, språk og normer fullstendig.

Prosess hvor maskiner og kunstig intelligens overtar arbeid som tidligere utførtes av mennesker, særlig arbeid som er rutinepreget eller standardisert.

En registrering i kredittregisteret som viser at personer ikke har betalt gjelden sin, og som påvirker mulighetene for å få nye lån.

Store mengder data samlet fra mange kilder om individer og deres atferd, som analyseres for å finne mønstre og forutsi preferanser.

Bruttonasjonalprodukt: total markeds verdi av alle varer og tjenester produsert i et land i løpet av et år.

FNs 17 globale utviklingsmål vedtatt i 2015 for å bekjempe fattigdom, ulikhet, klimaendring og andre globale utfordringer innen 2030.

Økonomisk filosofi som argumenterer for at tradisjonell BNP-vekst er miljømessig uholdbar og må erstattes av fokus på velferd.

Rapportering fra selskaper om deres miljø- (E), sosiale (S) og styrings- (G) innsats, brukt til å vurdere deres bærekraftighet.

Fear of missing out: angst for å gå glipp av hendelser eller opplevelser andre har, særlig framkallt gjennom sosiale medier.

Tilnærming til konsum basert på bevissthet om miljø- og sosiale konsekvenser, som innebærer valg av kvalitet, gjenbruk og bærekraftige produkter.

Usikret lån låntaker kan ta opp uten sikkerhet, ofte til relativt høy rente og brukt til forbrukt kjøp av varer og tjenester.

Energikilder som ikke oppbrukes ved bruk og som regenereres naturlig, som sol-, vind- og vannkraft.

EU-forordning om personvern som regulerer innsamling, behandling og oppbevaring av personopplysninger, med fokus på individets kontroll og rett.

Arbeidsmarked basert på kortsiktige, fleksible oppgaver eller «gigs» formidlet gjennom appbaserte plattformer, ofte uten ansettelsesforhold.

Statistisk mål for inntekt- eller formueulikhet i et samfunn, der 0 = perfekt likhet og 1 = maksimal ulikhet.

Praksis hvor forbrukere kjøper miljøvennlige eller bærekraftige produkter, men uten at det nødvendigvis reduserer samlet forbruk.

Ytringer som angriper eller oppfordrer til vold eller diskriminasjon mot personer basert på deres etnisitet, religion, seksuell orientering eller annen tilhørighet.

Normer som forutsetter og priviligerer heteroseksualitet som eneste naturlige og normale seksuell orientering.

Den enkelte menneskets oppfatning av seg selv, dannet gjennom sosialisering, erfaring og påvirkning fra omgivelsene.

En persons eller organisasjons grunnleggende politiske eller verdimessige standpunkter som påvirker deres tolking av fakta og valg av kilder.

Reklameform hvor kjente eller populære personer på sosiale medier promoverer produkter for å påvirke sine følgeres kjøpsvanor.

Prosess hvor minoritetsgrupper deltar fullt i samfunnet, lærer språk og samfunnsregler, men beholder egen kultur og identitet.

At ulike grupper vil ha ulikt utfall i samme sak, fordi de har ulike interesser å forsvare. Argumentene farges av hvor man står.

Samarbeid mellom nasjoner gjennom internasjonale organisasjoner som FN for å løse felles utfordringer.

Metode for å evaluere påliteligheten og objektitiviteten til kilder ved å undersøke deres opphav, motiver, finansiering og metodikk.

Psykologisk taktikk i markedsføring som utnytter menneskers frykt for å misse ut på tilbud gjennom å signalisere at produkter er begrenset.

Uenighet eller strid mellom grupper eller nasjoner basert på konkurranse om ressurser, makt, verdier eller ideologi.

Domstolers mulighet til å prøve lover mot grunnloven og erklære dem ugyldige hvis de strider mot grunnloven.

Tilgang til å bruke eller låne penger fortløpende, ofte uten faste avdrag eller sikkerhet, slik som kredittkort eller forbrukslån.

Samfunnsskapte forventninger om hvordan kroppen skal se ut, formidlet gjennom media, sosiale medier og kommersielle aktører.

Nivå på materielle goder og tjenester som personer eller grupper har tilgang til, målt ved inntekt, bolig og forbruk.

Kvaliteten på menneskers liv, inkludert helse, utdanning, relasjonsmuligheter, trivsel og frihet, ikke bare materielle ressurser.

En bestemt sum penger lånt med avtalt nedbetalingsplan, renter og sikkerhet, som må tilbakebetales gradvis over tid.

Samfunnets største gruppe som har mer makt til å sette normer, kultur og politikk, og som andre grupper forventes å tilpasse seg.

Å få gjennomslag for sin vilje, enten direkte gjennom vedtak, indirekte ved å styre dagsordenen, eller ved å forme hva folk oppfatter som normalt.

Status som medlem av et politisk samfunn med rettigheter og plikter, som inkluderer stemmerett, deltakelse i debatt og ansvar for fellesskapet.

Rettigheter som gjelder alle mennesker i kraft av å være menneske, nedfelt i konvensjoner statene har forpliktet seg til.

Gruppe med færre medlemmer i forhold til majoriteten, ofte med annen etnisk opprinnelse, religion, språk eller kultur.

Kombinasjon av sterk velferdsstat, regulert kapitalisme, trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og stat, og høy sosial tillit.

Styreform hvor regjeringen må ha tillit fra folkerepresentantenes forsamling (Storting) og er oppløst hvis den mister denne tilliten.

Informasjon om identifiserbar person, som navn, adresse, kjønn, nettaktivitet, som kan samles inn, lagres og brukes av bedrifter og myndigheter.

Sosialisering som skjer i tidlig barndom gjennom familie og nærmeste omgangskrets, hvor man lærer grunnleggende språk, normer, følelseskontroll og sosiale rolleforventninger.

Subtil form for reklame hvor merkevareprodukter integreres naturlig i underholdning som film, TV eller musikk.

Praksis hvor politiet baserer mistanke eller kontroll primært på en persons etnisk opprinnelse eller hudfarve snarere enn faktisk atferd.

Kostnad for å låne penger, uttrykt som prosent av lånt beløp, som långiveren krever som betaling for risikotak.

Annonseringsstrategi hvor annonsør viser annonser til brukere som tidligere har besøkt deres nettsted eller viste interesse for et produkt.

Stat der makten er bundet av lover, alle er like for loven, og domstolene er uavhengige av politisk styring.

Anerkjennelse av samene som urfolk i Norge med særlige rettigheter basert på ILO 169 og grunnloven, inkludert språk- og kulturrettigheter.

Rapport fra 2023 som dokumenterte omfattelsen av fornorsking av samene og anbefalte tiltak for språk-, kultur- og utdanningsreform.

Praksis eller politikk hvor forskellige grupper holdes atskilt fra hverandre i bolig, arbeid, utdanning og offentlige rom.

Sosialisering gjennom senere institusjoner som skole, arbeidsplass, venner og media, hvor man lærer faglige verdier, samfunnsregler og profesjonelle rolleforventninger.

En persons opplevelse av egen verdi og egenskaper, påvirket av tilbakemeldinger fra sosiale omgivelser og sammenligning med andre.

Økonomisk modell som tar sikte på å minimalisere avfall ved å holde produkter og materialer i bruk gjennom gjenbruk, reparasjon og resirkulering.

Statlig uavhengig institusjon som behandler klager over statsforvaltningen og sikrer at borgernes rettigheter blir respektert.

Muligheten til å bevege seg oppover eller nedover i sosial klassestatus basert på egen innsats og evner snarere enn foreldrenes status.

Systematisk forskjell mellom mennesker i ressurser, makt, status og mulighetene basert på inntekt, formue, utdanning eller annen bakgrunn.

Diskriminering som er innebygget i institusjoner, systemer og praksis, ikke nødvendigvis bevisst hos enkeltpersoner, men som reproduserer ulikhet.

Samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten for å regulere arbeidsforhold, lønn og betingelser gjennom kollektive forhandlinger.

Situasjon hvor personer eller grupper ekskluderes fra fullt deltakelse i samfunnslivet på grunn av arbeidsløshet, fattigdom eller diskriminasjon.

Statssystem som tilbyr borgerne sosiale ytelser som helsehjelp, utdanning, trygd og alderspensjon finansiert av skattemidler.

Grunnleggende rettighet til å utrykke meninger, kritikk og informasjon uten statlig sensur, med visse lovbestemte grenser.

Utsagn som alvorlig skader en persons omdømme eller ære, som kan gi grunnlag for erstatning eller strafferettsforfølging.

Økning i et lands eller områdets samlede verdiproduksjon (BNP) over tid, vanligvis målt i prosent per år.