Erklæring mot konvensjon
Verdenserklæringen fra 1948 er en felles standard, men den er ikke en lov stater kan dømmes etter. Konvensjonene som kom senere, er derimot bindende for dem som har sluttet seg til, og de har egne overvåkingsorganer. Skillet forklarer hvorfor et land kan bryte erklæringen uten at noe skjer.
Slik uttrykker du det
FNs verdenserklæring fra 1948 er en felles standard, ikke en lov. Konvensjonene som fulgte, er bindende for statene som har sluttet seg til dem, og det skillet forklarer hvorfor håndhevingen varierer.
Erklæringen setter standarden, konvensjonene gir den tenner.
Norge som liten stat med interesser
Norge er avhengig av at internasjonale regler gjelder, fordi små stater taper mest når makt avgjør. Samtidig har Norge økonomiske interesser som kan trekke i motsatt retning, for eksempel i handel med land som bryter rettighetene. Spenningen mellom verdier og interesser er selve stoffet i faget.
Slik uttrykker du det
Små stater tjener på at regler gjelder framfor makt, og det forklarer Norges linje internasjonalt. Samtidig kan handelsinteresser trekke motsatt vei, og spenningen mellom verdier og interesser hører med i svaret.
Verdier og interesser trekker sjelden i samme retning. Vis begge.
Menneskerettighetene bygger på at alle mennesker har samme verdighet og de samme rettighetene bare i kraft av å være mennesker. Grunnlaget er FNs verdenserklæring fra 1948, vedtatt etter andre verdenskrig som et svar på overgrepene. Erklæringen er ikke i seg selv bindende, men rettighetene er gjort bindende gjennom konvensjoner om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Universaliteten er både styrken og stridsspørsmålet. Kritikken går på at rettighetene bærer et vestlig menneskesyn, og at stater bruker dem selektivt mot motstandere. Svaret som holder faglig, tar begge deler: prinsippet gjelder alle, og håndhevingen er ujevn fordi den forutsetter at stater vil.