Grunntekster i religionene
sentrale grunntekster og hellige skrifter i verdensreligionene: status og funksjon, sjanger, sentrale tema og sammenligning på tvers av tradisjoner
Kompetansemålene temaet dekker
- KM1903presentere og sammenligne noen sentrale trekk ved østlige og vestlige religions- og livssynstradisjoner, inkludert kristendom og islam
- KM1905utforske og drøfte hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
- KM1908gjøre rede for og drøfte sentrale fagbegreper knyttet til religioner, filosofi, livssyn og etikk
- KM1909analysere og vurdere ulike kilder til kunnskap om religioner, livssyn og etikk
- KM1915utforske og reflektere over eksistensielle spørsmål og svar
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Grunntekstene i religionene
Hellige tekster har ulik status i ulike religioner, og statusen avgjør hvordan de leses.
Hvorfor arabisk betyr noe i islam
Når Koranen forstås som Guds eget ord på arabisk, følger flere ting av det: resitasjonen er en religiøs handling, oversettelser omtales som «tolkning av betydningen», og selve boka behandles med bestemte regler. Statusen forklarer praksisen.
Begreper
Alle 1 begrepene i temaetKildekritikk i religionsfaget
Å vurdere hvem som står bak en framstilling av en religion, om det er en innenfra- eller utenfra-stemme, og hvilket formål teksten har.
Ressurser
- NDLAJødedommen og skriftene
NDLA: Tanak, Talmud og siddur, og hvilken status hver av dem har.
- NDLASkriften i islam
NDLA: samtale om Koranens plass og om hvordan hellige tekster håndteres.
- NDLAHellige tekster, perspektiver og lesemåter
NDLA: fundamentalistisk, allegorisk, konstruktivistisk, historisk-kritisk og hermeneutisk lesning av de samme tekstene.