Hopp til hovedinnholdet
Religion og etikk

Ordliste for Religion og etikk

80 begreper for Religion og etikk.

1 treff for «Nirvana»

Alle begreper i Religion og etikk med forklaring

Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.

A

Absurditet

I Camus' filosofi: menneskets søken etter mening møter et meningsløst univers og skaper grunnleggende konflikt.

Advaita-vedanta

Hinduistisk filosofi som lærer at kun er virkelig og at mangfoldet er illusion.

Anatta

I buddhisme: doktrinen om ikke-selv, at det ikke finnes en fast, permanent sjel.

Atman

Den evige sjelen eller det indre selvet i hinduismen, ofte forstått som identisk med .

Autentisitet

I : måten å leve på som tar ansvar for ens egen frihet og valg uten selvbedragon.

B

Bhakti

I hinduisme: hengivenhet og religiøs kjærlighet til en eller flere guder.

Bodhisattva

I : en som har nådd innsikt men utsetter sin egen frigjøring for å hjelpe alle vesener til frelse.

Brahman

Den ene, upersonlige, evige verdenssjelen eller ultimat virkelighet i hinduismen.

D

Dalitter

Mennesker stilt utenfor kastesystemet i hinduismen, historisk utsatt for ekstrem diskriminering.

De fem søylene

Grunnpliktene i : trosbekjennelsen, bønnen, fasten i ramadan, gaven til de trengende og pilegrimsreisen til Mekka.

De fire edle sannheter

Buddhas grunnleggende lære: at lidelse finnes, at det har en årsak, at det kan opphøre, og at veien til opphør er .

Den åttedelte vei

I buddhisme: veien til opphør av lidelse, bestående av rett innsikt, intensjon, tale, handling, levebrød, anstrengelse, oppmerksomhet og samling.

Determinisme

Oppfatning at alle hendelser, inkludert menneskelige handlinger, er forutbestemt av tidligere årsaker.

Dharma

I hinduisme: moralsk og religiøs orden eller plikt, både kosmisk og personlig.

Dukkha

I buddhisme: lidelse eller utilfredshet som karakteriserer vilkårlig eksistens.

Dydsetikk

Etisk teori som fokuserer på dyder, altså positive karakter- og handlingstrekk som kjennetegner et godt menneske.

Dyp økologi

Filosofisk retning som hevder at naturen har iboende verdi og at menneskeheten må oppgi antroposentrisme.

E

Eksistensialisme

Filosofisk retning som vektlegger at eksistensen går forut for essensen og at mennesket skaper sin egen mening gjennom valg.

Eksistensielt spørsmål

Spørsmål om mening, død, lidelse og hva et godt liv er. Religioner og gir ulike svar, og spørsmålene stilles også uten religiøs ramme.

Empirisme

Kunnskapsteoretisk retning som hevder at all kunnskap stammer fra sanseerfaring.

Etikk

Filosofisk og systematisk refleksjon over , menneskets pliktsetikk og det gode liv.

F

Feministteologi

Teologisk kritikk og reformulering av tradisjoner fra kvinners perspektiv og mot patriarkalske strukturer.

Fri vilje

Evnen til å velge og handle uavhengig av forutgående årsaker, sentral i og religionsfilosofi.

Frigjøringsteologi

Teologisk retning som integrerer marxistisk analyse av undertrykking med kristen befrielsestanke.

Funksjonell religionsdefinisjon

Definisjon som avgrenser religion ut fra hva den gjør for mennesker eller samfunn, som å skape mening, fellesskap og rituell praksis.

G

Gruppebaserte fordommer

Negative forestillinger rettet mot mennesker fordi de tilhører en gruppe, for eksempel antisemittisme eller muslimfiendtlighet.

H

Hellig tekst

Tekst med autoritativ status i en religionell tradisjon, ofte sett som åpenbart inspirert eller essensiell for læren.

Henoteisme

Religionssystem der én gud er foretrukket eller underordnet, uten å nekte eksistensen av andre guder.

I

Imago Dei

Kristen lære at mennesket er skapt i Guds bilde, som grunnlag for menneskeverdet.

Islam

Monoteistisk religion som bygger på at Gud har åpenbart seg gjennom profeter, sist gjennom Muhammad. Muslimer betyr «de som underkaster seg Gud».

J

Joik

Samisk vokal kunstform og musikalsk tradisjon som tidligere ble forbudt under fornorsking.

Jødedom

Monoteistisk religion bygd på pakten mellom Gud og det jødiske folket, med som grunnlag for tro og levemåte.

K

Karma

I østlige religioner: handling og dens moralske konsekvenser som styrer kvaliteten på neste eksistens.

Kategorisk imperativ

Kants grunnleggende moralske prinsipp: handle kun etter maksimer du ville kunne vilje som universell lov.

Kildekritikk i religionsfaget

Å vurdere hvem som står bak en framstilling av en religion, om det er en innenfra- eller utenfra-stemme, og hvilket formål teksten har.

Kompatibilisme

Oppfatning at og er forenlige, ved at fri vilje betyr å handle i samsvar med ens egne ønsker.

Konsekvensetikk

Etisk teori der en handling er rett hvis den medfører de beste konsekvenser, typisk størst lykke eller velvære for flest.

Koranen

Islams hellige skrift, forstått som Guds ord åpenbart til Muhammad på arabisk. Resiteres og læres tradisjonelt utenat.

Kulturkristendom

Kristendommens tilstedeværelse som kulturarv og tradisjon uten aktiv tro eller praksis.

L

Livssyn

Helhetlig forståelse av virkelighet, menneskesyn og verdier som gir retning til livet.

Læstadianismen

Pietistisk kristen vekkelsesbevegelses fra 1800-tallet som ble sterkt rotfestet i samisk kirkelig tradisjon.

M

Mahayana-buddhisme

Buddhistisk tradisjon som utviklet seg fra omkring 1. århundre, med -ideal og åpenhet for legfolks frelse.

Maya

I hinduismen: den illusjonistiske karakteren av den påtagbare verden, som skjuler Brahmans enhet.

Menneskeverd

Prinsippet at mennesket har ukrenkelig og iboende verdi som ikke kan kjøpes eller selges.

Moksha

I hinduisme: frigjøring fra og gjenfødselshjulet, oppnådd gjennom innsikt, hengivenhet eller handling.

Monoteisme

Religionssystem som forutsetter tro på én gud.

Moral

De faktiske normene og verdiene en person eller kultur lever etter.

Moralrelativisme

Oppfatning at moralsk rett og galt varierer mellom kulturer eller individer og at det ikke finnes universelle moralske sannheter.

Moské

Muslimenes bygning for felles bønn. Fredagsbønnen er ukens viktigste samling.

N

Naturens egenverdi

Oppfatning at naturen har verdi i seg selv, ikke bare som middel for menneskelig bruk.

Nirvana

I buddhisme: utslukking av begjær, hat og uvitenhet; opphør av og lidelse.

O

Ond tro

I Sartres : å late som om ens handlinger er nødvendige eller forutbestemt for å unngå ansvar.

P

Pakt

Avtalen mellom Gud og folket som bærer den jødiske selvforståelsen: Gud gir løfter, folket lever etter budene.

Perspektivtaking

Å sette seg inn i hvordan en sak ser ut innenfra et annet , uten dermed å måtte være enig.

Pliktetikk

Etisk teori der en handling er rett hvis den følger en universaliserbar moralsk regel eller plikt, uavhengig av konsekvenser.

Polyteisme

Religionssystem som forutsetter tro på flere guder.

Predestinasjon

Religiøs lære at Gud på forhånd har bestemt menneskets skjebne og frelse.

R

Rasjonalisme

Kunnskapsteoretisk retning som hevder at det finnes kunnskap som fornuften oppnår uavhengig av sanseerfaringen.

Reformasjon

Den religiøse bevegelsen fra 1500-tallet som kritiserte katolsk kirke og førte til protestantismen.

Religion i populærkultur

Hvordan religiøse motiver, symboler og fortellinger brukes i film, musikk, spill og reklame, ofte løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng.

Religionsfrihet

Rett til å ha, skifte og praktisere religion samt organisere seg religiøst, beskyttet i Grunnloven § 16 og EMK artikkel 9.

Religionskritikk

Systematisk kritikk av religion fra religiøse (innenfra) eller sekulære (utenfra) standpunkter.

Religiøs erfaring

Subjektiv opplevelse tolket som kontakt med eller respons fra det hellige, ofte preget av ineffabilitet, innsikt og kortvarighet.

Rituale

Symbolsk handling med fast form, gjerne kollektiv, som markerer overganger, styrker fellesskap eller søker kontakt med det hellige.

S

Sabbat

Den jødiske hviledagen fra fredag kveld til lørdag kveld, holdt hellig gjennom hvile og felles måltid.

Samsara

I hinduisme og buddhisme: sjelens vandring gjennom gjentatte fødsler og dødsfall.

Sekularisering

Prosess der religionens rolle svekkes i offentlige institusjoner, lovverk og personlig liv.

Sekulært livssyn

basert på menneskelig fornuft og naturverden uten referanse til guddommelighet eller transcendente krefter.

Sieidi

Hellig offersted i samisk religion, typisk steinset hvor gudene ble tilbedt og offer brakt.

Substansiell religionsdefinisjon

Definisjon som avgrenser religion ut fra spesifikt innhold, typisk tro på det overnaturlige, gudsbegrep og hellige tekster.

Sunna

Muhammads eksempel slik det er overlevert i fortellinger (hadith). Sammen med grunnlaget for islamsk lovtolkning.

Sunni og sjia

De to hovedretningene i . Skillet oppsto som en strid om hvem som skulle lede muslimene etter Muhammad, og har senere fått teologiske og politiske sider.

Sunyata

I buddhisme: tomheten eller fraværet av fast, uforanderlig essens i alle fenomener.

Svadharma

I hinduisme: individets eget plikt eller moralske forpliktelse basert på kaste og livsfase.

Synagoge

Jødenes forsamlingshus for bønn, tekstlesing og undervisning.

T

Tanakh

Den jødiske bibelen, satt sammen av , profetene og skriftene. Store deler er felles med kristendommens gamle testamente.

Tanha

I buddhisme: begjær eller tørst som drikker mennesker inn i .

Tora

Mosebøkene, jødedommens viktigste tekst. Ordet betyr «lære» og rommer både fortelling og lov.

U

Utilitarisme

Konsekvensetisk teori som måler moralsk verdi ut fra størst mulig nytte eller lykke.

V

Varna

Det tradisjonelle kastesystemet i hinduismen med fire hovedkategorier: brahmaner, kshatriya, vaishya og shudra.