Ordliste for Religion og etikk

I Camus' filosofi: menneskets søken etter mening møter et meningsløst univers og skaper grunnleggende konflikt.

Hinduistisk filosofi som lærer at kun Brahman er virkelig og at mangfoldet er illusion.

I buddhisme: doktrinen om ikke-selv, at det ikke finnes en fast, permanent sjel.

Den evige sjelen eller det indre selvet i hinduismen, ofte forstått som identisk med Brahman.

I eksistensialisme: måten å leve på som tar ansvar for ens egen frihet og valg uten selvbedragon.

I hinduisme: hengivenhet og religiøs kjærlighet til en eller flere guder.

I mahayana-buddhisme: en som har nådd innsikt men utsetter sin egen frigjøring for å hjelpe alle vesener til frelse.

Den ene, upersonlige, evige verdenssjelen eller ultimat virkelighet i hinduismen.

Mennesker stilt utenfor kastesystemet i hinduismen, historisk utsatt for ekstrem diskriminering.

Grunnpliktene i islam: trosbekjennelsen, bønnen, fasten i ramadan, gaven til de trengende og pilegrimsreisen til Mekka.

Buddhas grunnleggende lære: at lidelse finnes, at det har en årsak, at det kan opphøre, og at veien til opphør er den åttedelte vei.

I buddhisme: veien til opphør av lidelse, bestående av rett innsikt, intensjon, tale, handling, levebrød, anstrengelse, oppmerksomhet og samling.

Oppfatning at alle hendelser, inkludert menneskelige handlinger, er forutbestemt av tidligere årsaker.

I hinduisme: moralsk og religiøs orden eller plikt, både kosmisk og personlig.

I buddhisme: lidelse eller utilfredshet som karakteriserer vilkårlig eksistens.

Etisk teori som fokuserer på dyder, altså positive karakter- og handlingstrekk som kjennetegner et godt menneske.

Filosofisk retning som hevder at naturen har iboende verdi og at menneskeheten må oppgi antroposentrisme.

Filosofisk retning som vektlegger at eksistensen går forut for essensen og at mennesket skaper sin egen mening gjennom valg.

Spørsmål om mening, død, lidelse og hva et godt liv er. Religioner og livssyn gir ulike svar, og spørsmålene stilles også uten religiøs ramme.

Kunnskapsteoretisk retning som hevder at all kunnskap stammer fra sanseerfaring.

Filosofisk og systematisk refleksjon over moral, menneskets pliktsetikk og det gode liv.

Teologisk kritikk og reformulering av tradisjoner fra kvinners perspektiv og mot patriarkalske strukturer.

Evnen til å velge og handle uavhengig av forutgående årsaker, sentral i etikk og religionsfilosofi.

Teologisk retning som integrerer marxistisk analyse av undertrykking med kristen befrielsestanke.

Definisjon som avgrenser religion ut fra hva den gjør for mennesker eller samfunn, som å skape mening, fellesskap og rituell praksis.

Negative forestillinger rettet mot mennesker fordi de tilhører en gruppe, for eksempel antisemittisme eller muslimfiendtlighet.

Tekst med autoritativ status i en religionell tradisjon, ofte sett som åpenbart inspirert eller essensiell for læren.

Religionssystem der én gud er foretrukket eller underordnet, uten å nekte eksistensen av andre guder.

Kristen lære at mennesket er skapt i Guds bilde, som grunnlag for menneskeverdet.

Monoteistisk religion som bygger på at Gud har åpenbart seg gjennom profeter, sist gjennom Muhammad. Muslimer betyr «de som underkaster seg Gud».

Samisk vokal kunstform og musikalsk tradisjon som tidligere ble forbudt under fornorsking.

Monoteistisk religion bygd på pakten mellom Gud og det jødiske folket, med Tora som grunnlag for tro og levemåte.

I østlige religioner: handling og dens moralske konsekvenser som styrer kvaliteten på neste eksistens.

Kants grunnleggende moralske prinsipp: handle kun etter maksimer du ville kunne vilje som universell lov.

Å vurdere hvem som står bak en framstilling av en religion, om det er en innenfra- eller utenfra-stemme, og hvilket formål teksten har.

Oppfatning at fri vilje og determinisme er forenlige, ved at fri vilje betyr å handle i samsvar med ens egne ønsker.

Etisk teori der en handling er rett hvis den medfører de beste konsekvenser, typisk størst lykke eller velvære for flest.

Islams hellige skrift, forstått som Guds ord åpenbart til Muhammad på arabisk. Resiteres og læres tradisjonelt utenat.

Kristendommens tilstedeværelse som kulturarv og tradisjon uten aktiv tro eller praksis.

Helhetlig forståelse av virkelighet, menneskesyn og verdier som gir retning til livet.

Pietistisk kristen vekkelsesbevegelses fra 1800-tallet som ble sterkt rotfestet i samisk kirkelig tradisjon.

Buddhistisk tradisjon som utviklet seg fra omkring 1. århundre, med bodhisattva-ideal og åpenhet for legfolks frelse.

I hinduismen: den illusjonistiske karakteren av den påtagbare verden, som skjuler Brahmans enhet.

Prinsippet at mennesket har ukrenkelig og iboende verdi som ikke kan kjøpes eller selges.

I hinduisme: frigjøring fra samsara og gjenfødselshjulet, oppnådd gjennom innsikt, hengivenhet eller handling.

Religionssystem som forutsetter tro på én gud.

De faktiske normene og verdiene en person eller kultur lever etter.

Oppfatning at moralsk rett og galt varierer mellom kulturer eller individer og at det ikke finnes universelle moralske sannheter.

Muslimenes bygning for felles bønn. Fredagsbønnen er ukens viktigste samling.

Oppfatning at naturen har verdi i seg selv, ikke bare som middel for menneskelig bruk.

I buddhisme: utslukking av begjær, hat og uvitenhet; opphør av samsara og lidelse.

I Sartres eksistensialisme: å late som om ens handlinger er nødvendige eller forutbestemt for å unngå ansvar.

Avtalen mellom Gud og folket som bærer den jødiske selvforståelsen: Gud gir løfter, folket lever etter budene.

Å sette seg inn i hvordan en sak ser ut innenfra et annet livssyn, uten dermed å måtte være enig.

Etisk teori der en handling er rett hvis den følger en universaliserbar moralsk regel eller plikt, uavhengig av konsekvenser.

Religionssystem som forutsetter tro på flere guder.

Religiøs lære at Gud på forhånd har bestemt menneskets skjebne og frelse.

Kunnskapsteoretisk retning som hevder at det finnes kunnskap som fornuften oppnår uavhengig av sanseerfaringen.

Den religiøse bevegelsen fra 1500-tallet som kritiserte katolsk kirke og førte til protestantismen.

Hvordan religiøse motiver, symboler og fortellinger brukes i film, musikk, spill og reklame, ofte løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng.

Rett til å ha, skifte og praktisere religion samt organisere seg religiøst, beskyttet i Grunnloven § 16 og EMK artikkel 9.

Systematisk kritikk av religion fra religiøse (innenfra) eller sekulære (utenfra) standpunkter.

Subjektiv opplevelse tolket som kontakt med eller respons fra det hellige, ofte preget av ineffabilitet, innsikt og kortvarighet.

Symbolsk handling med fast form, gjerne kollektiv, som markerer overganger, styrker fellesskap eller søker kontakt med det hellige.

Den jødiske hviledagen fra fredag kveld til lørdag kveld, holdt hellig gjennom hvile og felles måltid.

I hinduisme og buddhisme: sjelens vandring gjennom gjentatte fødsler og dødsfall.

Prosess der religionens rolle svekkes i offentlige institusjoner, lovverk og personlig liv.

Livssyn basert på menneskelig fornuft og naturverden uten referanse til guddommelighet eller transcendente krefter.

Hellig offersted i samisk religion, typisk steinset hvor gudene ble tilbedt og offer brakt.

Definisjon som avgrenser religion ut fra spesifikt innhold, typisk tro på det overnaturlige, gudsbegrep og hellige tekster.

Muhammads eksempel slik det er overlevert i fortellinger (hadith). Sammen med Koranen grunnlaget for islamsk lovtolkning.

De to hovedretningene i islam. Skillet oppsto som en strid om hvem som skulle lede muslimene etter Muhammad, og har senere fått teologiske og politiske sider.

I buddhisme: tomheten eller fraværet av fast, uforanderlig essens i alle fenomener.

I hinduisme: individets eget plikt eller moralske forpliktelse basert på kaste og livsfase.

Jødenes forsamlingshus for bønn, tekstlesing og undervisning.

Den jødiske bibelen, satt sammen av Tora, profetene og skriftene. Store deler er felles med kristendommens gamle testamente.

I buddhisme: begjær eller tørst som drikker mennesker inn i samsara.

Mosebøkene, jødedommens viktigste tekst. Ordet betyr «lære» og rommer både fortelling og lov.

Konsekvensetisk teori som måler moralsk verdi ut fra størst mulig nytte eller lykke.

Det tradisjonelle kastesystemet i hinduismen med fire hovedkategorier: brahmaner, kshatriya, vaishya og shudra.