Ordliste for Psykologi 2

Å vise at man har fått med seg innholdet ved å oppsummere og spørre videre, i stedet for å planlegge sitt eget svar.

Tap av interesse og glede ved aktiviteter som tidligere var meningsfylte, typisk symptom på depresjon.

Medikamenter som påvirker nevrotransmittere som serotonin og noradrenalin for å redusere symptomer på depresjon.

Psykisk lidelse kjennetegnet ved vedvarende nedstemthet, anhedoni, søvnproblemer, energimangel og negative tanker.

Uproduktive og irrasjonelle tankemåter som forsterker negative følelser, som katastrofetanking, alt-eller-ingenting-tenking og personliggjøring.

Statistisk mål på styrken av en effekt eller sammenheng, viktig for å vurdere praktisk betydning utover statistisk signifikans.

Forskningsmetode der en uavhengig variabel manipuleres under kontrollerte forhold for å studere effekt på avhengig variabel.

Å oppfatte og ta innover seg hva en annen føler, uten å miste skillet mellom seg selv og den andre.

Fenomen der ønsket om samhold i en gruppe fortrenger kritisk evaluering av alternativer, og fører til dårlige gruppebeslutninger.

Symptom på gruppetenkning der gruppen tror den er immun overfor negative konsekvenser av dårlige beslutninger.

Kroppens betennelsesrespons som kan være kronisk på lavt nivå ved stress, koblet til både depresjon og kardiovaskulær sykdom.

Forskningsmetode der forskeren stiller spørsmål til deltaker for å samle data om tanker, følelser og erfaringer.

Å vurdere om en påstand bygger på forskning som tåler etterprøving, før den brukes som grunnlag i en drøfting.

Strukturert psykologisk behandling som arbeider med sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd, og utfordrer dysfunksjonelle tankemønstre.

Behandlingsstrategi som kombinerer psykologisk terapi og medikamenter, ofte mest effektiv ved moderat til alvorlig depresjon.

Hvordan en uenighet trappes opp: fra sak til person, fra samtale til handling, og fra få til flere involverte.

Måter å komme videre i en konflikt på, for eksempel å skille sak fra person, klargjøre behov og finne løsninger begge kan leve med.

Teori som foreslår at kontakt mellom grupper under like vilkår og med felles mål kan redusere fordommer og polarisering.

Forskningsmetode som måler sammenhengen mellom variabler uten å manipulere dem, men kan ikke fastslå årsakssammenheng.

Stresshormom som frigjøres av kroppen ved stress; vedvarende høye nivåer kan skade hjerte, immunforsvar og hjernefunksjoner.

Forskningsmåte der samme personer følges over lang tid for å dokumentere endringer og utviklingsmønstre.

Evne til å påvirke andre menneskers tanker, følelser og atferd, ofte asymmetrisk fordelt i relasjoner og samfunn.

Medlemmer i en gruppe som aktivt beskytter gruppen mot negativ informasjon som kan true gruppens konsensusmening.

Det som formidles gjennom kroppsspråk, blikk, tonefall og avstand, ofte sterkere enn ordene.

Hva som regnes som vanlig eller akseptabelt. Grensen flytter seg mellom kulturer og over tid, og påvirker hva som kalles en lidelse.

Forskningsmetode der atferd registreres og analyseres i naturlig eller konstruert setting uten manipulasjon.

Uetisk praksis der forskeren kjører flere statistiske analyser til signifikante resultater oppnås, inflasjonerer falske positive funn.

Prosess der grupper med ulike synspunkter beveger seg videre fra hverandre, ofte forsterket av ekkokamre og gruppesamtaler.

Praksis der forskere registrerer hypotese og metode før datainnsamling for å redusere p-hacking og øke transparens.

Fysiske prosesser som forbinder psykiske tilstander og emosjonelt stress med kroppslige symptomer gjennom nervesystemet og hormoner.

Bias der positive eller signifikante funn er mer sannsynlig å bli publisert enn negative eller ikke-signifikante resultat.

Trend i psykologien der mange tidligere anerkjente funn ikke lar seg gjenta i nye studier, avslørende metodologiske problemer.

Symptom på gruppetenkning der medlemmer holder sine kritiske meninger for seg for ikke å forstyrre gruppens samhold.

Fagfelt som studerer hvordan psykologiske prosesser påvirker smerteoplevelse, og at smerte innvolvert hjerneprosesser utover vevsskade.

Teori om hvordan mennesker definerer seg gjennom gruppetilhørighet og forsterker «vi-mot-dem»-tenkning for å opprettholde positiv gruppestatus.

Ferdighetene som gjør samspill med andre mulig: å lese situasjoner, regulere egne følelser, samarbeide og løse uenighet.

Selektive serotonin-gjenbrupptakshemmere, en klasse antidepressiva som øker tilgjengelig serotonin i hjernen.

Opplevelsen av å høre til i en gruppe der man blir sett og regnet med. Regnes som et grunnleggende psykologisk behov.

Forskningsmetoder som sammenligner genetisk identiske eller relaterte individer oppvokst sammen eller separat for å skille genetiske og miljøeffekter.

Å stå utenfor fellesskap andre tar for gitt, i skole, arbeid eller vennenettverk. Rammer både selvbilde og helse over tid.

Ulike måter å forklare det samme fenomenet på, for eksempel biologisk, kognitivt eller sosialt. Perspektivene utelukker ikke hverandre.

Kritikk av psykologisk forskning for å være preget av forsøkspersoner fra vestlige, utdannete, industrialiserte, rike og demokratiske samfunn, noe som begrenser generalisering.