Ordliste for Psykologi 1

Kognitiv prosess der eksisterende tankeskjemaer endres eller oppgraderes for å håndtere ny informasjon som ikke passer inn.

Følelse av intens frykt eller bekymring, som når det er klinisk vesentlig blir diagnoseerbar angstlidelse som påvirker hverdagen.

Manglende evne til å oppleve glede eller interest for aktiviteter som tidligere var behagelige, ofte symptom på depresjon.

Bruk av psykologisk kunnskap på praktiske felt som skole, idrett, arbeidsliv og helse.

Kognitiv prosess der ny informasjon integreres inn i eksisterende tankeskjemaer uten at skjemaene endres vesentlig.

Psykologisk retning som vektlegger observerbar atferd og læring fra miljøet gjennom klassisk og operant betinging.

Tendens til å tillegge seg vag eller generell personlighetsbeskrivelse som treffende når den er presentert som individuell analyse.

Et fem-dimensjonalt modell for personlighet: openness, conscientiousness, extraversion, agreeableness og neuroticism.

Integrert modell som forklarer mental helse og atferd gjennom samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Psykologisk retning som forklarer atferd gjennom hjernefunksjon, genetikk, hormoner og biologiske prosesser.

Banduras klassiske eksperiment (1961) som viste at barn imiterte voksnes aggressive atferd mot en dukke etter observasjon.

Mental tilstand preget av vedvarende nedstemthet, mangel på glede, og ofte søvn-, appetitt- og konsentrasjonsvansker.

Tilknytningsmønster med motstridende reaksjoner, ofte forbundet med misbruk eller alvorlig omsorgssvikt.

Psykologiske prosesser og innhold som ikke er tilgjengelig for bevissthet men påvirker tanker, følelser og atferd.

Hukommelsesteknikk som innebærer aktiv analyse og relatering av ny informasjon til eksisterende kunnskap.

Personlighetstrekk som kjennetegnes av evne til å håndtere stress og motstand mot angst og depresjon (motsatsen av nevrotisisme).

Deklarativ hukommelse for personlige hendelser og opplevelser med tid og kontekst.

Perspektiv som forklarer tanker, følelser og atferd ut fra at de har vært nyttige for overlevelse og reproduksjon gjennom lang tid.

Negativ holdning eller stereotyp om en gruppe mennesker basert på deres medlemskap, ofte uten eller tross empirisk grunnlag.

Ubevisste prosesser som beskytter ego mot ubehagelige tanker eller følelser, som fortrengning, projeksjon eller sublimering.

De psykologiske og sosiale prosessene som oppstår når mennesker samhandler i grupper.

Psykologisk retning som vektlegger menneskets frihet, selvrealisering, og betydningen av betingelsesløs positiv aktelse i utvikling.

Freuds tre komponenter av psyken: ID (primitive drifter), ego (virkelighetsbasert balanse) og superego (moralske normer).

Prosess der ungdom utforsker og etablerer sitt eget jeg, uavhengig fra foreldre, som danner grunnlag for voksen identitet.

Drivkraft som kommer av at aktiviteten i seg selv er interessant eller meningsfull, ikke av belønning utenfra.

Å skille mellom fagfellevurdert forskning, populærvitenskap og løse påstander før man bruker en kilde i en drøfting.

Læringsmekanisme der en nøytral stimulus blir koblet til en naturlig respons gjennom gjentatt paring.

Psykologisk retning som fokuserer på hvordan tanker påvirker følelser og atferd, og at endring av tanker kan føre til endring av opplevelse.

Systematisk feil i tenkningen, for eksempel at vi legger mest merke til det som bekrefter det vi tror fra før.

Tendens til å tilpasse egne tanker, følelser eller atferd for å passe inn med gruppen eller oppfylle sosiale forventninger.

Hukommelsessystem som holder informasjon aktivt i korte perioder (~20–30 sekunder) med begrenset kapasitet (~7±2 elementer).

Vedvarende stressituasjon over uker eller måneder som holder kortisol-nivået høyt og skader helse.

Hukommelsessystem med stor kapasitet som kan lagre informasjon over lange perioder, fra timer til hele livet.

Gruppe av hjernstrukturer som behandler følelser, belønning og minne, er fullt aktivt før prefrontal cortex modnes.

Personlighetstrekk som kjennetegnes av empati, samarbeidsvillighet og interesse for andres velferd.

Strategier eller prosesser en person bruker for å håndtere stress, både ved å endre situasjonen og ved å regulere følelser.

Troen på at du vil klare en bestemt oppgave. Høy forventning gir mer utholdenhet, lav gir tidlig oppgivelse.

Prosess der ønskelig atferd økes ved å fjerne noe ubehageligt etter atferden.

Forståelsen av at gjenstander og personer fortsetter å eksistere selv når de ikke er synlige eller tilgjengelige for sansene.

Læringsmekanisme der mennesker tilegner seg ny atferd ved å observere og imitere andre, uten direkte erfaring.

Læringsmekanisme der atferd påvirkes av konsekvenser som følger den. Forsterkning øker atferd, straff reduserer den.

Å gjøre et abstrakt begrep målbart, for eksempel å måle stress som puls, søvnlengde eller skår på et spørreskjema.

Hvordan hjernen tolker sanseinntrykk og setter dem sammen til en opplevelse av omverdenen. Tolkningen påvirkes av forventning og erfaring.

Fire kognisjons-utviklingsstadier: sensorimotorisk, preoperasjonell, konkret operasjonell og formaloperasjonell.

Prosess der ønskelig atferd økes ved å legge til noe behageligt etter atferden.

Frontallappens område som styrer impulskontroll, planlegging og beslutningstaking, fortsetter å modnes til ~25 år.

Implisitt hukommelse for motoriske og kognitive ferdigheter som sykling eller skriving, som ofte er ubevisst.

Situasjon der belastningen overgår det man klarer å håndtere med vanlige mestringsmåter. Kan gi vekst eller varig svekkelse alt etter støtten som finnes.

Psykologisk perspektiv som fokuserer på ubevisste prosesser, barndomserfaringer og indre konflikter som styring av atferd og tanker.

Evnen til å komme gjennom store belastninger uten varig svekkelse. Bygges av trygge relasjoner, mestringserfaring og støtte.

Et sett med forventede atferder og ansvar som en person påtar seg i en sosial kontekst eller gruppe.

Rusmidler virker på hjernens belønningssystem. Hos ungdom, der hjernen fortsatt modnes, kan bruk gi større og mer varige endringer.

Personlighetstrekk som kjennetegnes av organisering, planlegging og pålitelighet.

Deklarativ hukommelse for fakta, konsepter og allmenn kunnskap uavhengig av personlig kontekst.

Teori som forklarer hvordan mennesker søker selvverd gjennom medlemskap i sosiale grupper og måling av egengruppen som bedre.

Forenklede og generaliserte oppfatninger om karakteristika hos en gruppe mennesker.

Kroppens og psykens respons på krav som oppfattes som utfordrende eller truende, aktiverer fight-or-flight-systemet.

Fenomen der testing av læremateriale øker hukommelsen bedre enn gjentatt lesing av samme materiale.

Teori om at barn har medfødt behov for nær følelsesmessig tilknytning til omsorgsperson, som former senere relasjoner.

Tilknytningsmønster der barnet protesterer ved separasjon og lar seg trøste ved retur, noe som signaliserer tillid til omsorgsperson.

Personlighetstrekk som kjennetegnes av sosialitet, energi og behov for stimulering fra andre mennesker.

Tilknytningsmønster preget av kraftig protest ved separasjon men manglende trøsting ved retur, som reflekterer uforutsigbar omsorg.

Tilknytningsmønster der barnet viser minimal reaksjon ved separasjon eller gjenforening, indikerende at omsorgsperson oppfattes som ugjengelig.

Forsterkningsmønster der atferd blir forsterket uforutsigbart eller intermittent, som skapar særlig sterk og vedvarende atferd.

Personlighetstrekk som kjennetegnes av kreativitet, nysgjerrighet og interesse for nye idéer og opplevelser.