Ordliste for Norsk vg3

Modernisme og etterkrigslitteratur

Realismen og naturalismen

Realismen og naturalismen

Roman av Camilla Collett (1854) som skildrer kvinners ufrihet ved giftermål i borgerskapet. Regnes som første norske roman som opptar likestillingsspørsmål på alvor.

Samtidslitteratur

Hybrid sjanger mellom selvbiografi og fiksjon der forfatteren bruker eget navn og virkelige hendelser, men behandler dem som litterær konstruksjon og erkjenner fiktionaliseringen åpent.

Roman av Maja Lunde (2015) som følger tre tidslinjer og tre generasjoner mens den behandler biodiversitet, klima og menneskelig arv. Første del av fire-boksserie.

Realismen og naturalismen

Realismen og naturalismen

Prosess der lokale dialekter mister særtrekk og tilnærmer seg mer urbane og mediastandardiserte former, drevet av urbanisering og massemedier.

Filosofisk og litterær strømning (Sartre, Camus) som stresser individet fritt valg, meningsmangel og ansvar i et univers uten kosmisk støtte. Styrket etterkrigslitteraturen.

Samtidslitteratur

Refleksiv og ofte personlig skriftlig genre der forfatteren tenker seg fram gjennom et tema. Har mindre formell struktur enn fagartikkel og tillater åpnere konklusjoner.

Drama av Henrik Ibsen (1879) som skildrer Noras opvåkning til sin egen uavhengighet og hennes brudd med ektemannen Helmer. Sluttscenen der Nora går og lukker døren ble ikonisk for kvinnefrigjøringen.

Retorisk appellform som bygger på avsenderens troverdighet gjennom faglig autoritet, tone og framferd. En av Aristoteles' tre appellformer.

Å vise tydelig hva som er hentet fra andre, med henvisning og litteraturliste, slik at leseren kan finne kilden igjen.

Saktekst som gjør rede for og drøfter et faglig emne med presist fagspråk, tydelig struktur og belegg fra kilder.

Presise fagbegreper brukt riktig i sammenheng. I muntlige framlegg viser fagspråket at du behersker emnet, ikke bare innholdet.

Statlig assimilasjons- og integreringspolitikk mot samer, kvener og skogfinner fra ca. 1850 til 1980, som forbød minoritetsspråk i skoler og institusjoner, med målsetning om kulturell og språklig norskgjøring.

Modernistisk grep der realismens sammenhengene fortelling brytes opp i brokker, uklare kronologier og skiftende perspektiver. Dette endrer leseren fra passiv mottaker til aktiv tolker.

Kunstnerisk effekt der det vanlige og kjente gjøres fremmed og uhyggelig. En sentral strategi i modernisme for å få leseren til å se verden på nytt.

Realismen og naturalismen

Drama av Henrik Ibsen (1881) som behandler arvet sykdom (syfilis), religiøs hykleri og økonomisk avhengighet. Ble forbudt oppført på de fleste europeiske scener på grunn av kontroversielt innhold.

Modernisme og etterkrigslitteratur

Realismen og naturalismen

Modernisme og etterkrigslitteratur

En teksts forhold til andre tekster gjennom sitater, allusjoner, parodi eller implisitt dialog. Leseren må knytte tråder til tidligere tekster for å forstå dyper mening.

Roman av Tarjei Vesaas (1963) om to jenter, Siss og Unn, og deres gåtefulle møte ved et is-slott. Modernistisk kunstner som bruker stillhet og åpent slutt.

Tifold kodeks fra Sandemoses roman der ingen skal tro de er noe. Blitt allmenn metafor for skandinavisk sosial kontroll og misunnelses-kultur, både kritisk og selvbekreftet.

Samtidslitteratur

Det riktige øyeblikket for å snakke eller handle. I retorikk: timing som er avgjørende for at budskapet skal virke maksimalt.

Samtidslitteratur

Å vurdere hvem som står bak en kilde, hva formålet er og hvor godt påstandene er belagt, før du bruker den i egen tekst.

Skjønnlitteratur som engasjerer seg med klimaendringer, økologisk krise og menneskets forhold til naturen, ofte med kombinasjonen av familiehistorie og dystopiske framtidsvisjoner.

Tidlig modernisme

Finsk-relatert språk talt av etterkommere av finske innvandrere til Nord-Norge fra 1700-1800-tallet. Anerkjent som eget språk i Norge fra 2005, med anslag 2000-8000 talere.

Retorisk appellform basert på saklig argumentasjon med fakta, statistikk og logikk. En av Aristoteles' tre appellformer.

Samtidslitteratur

Roman av Knut Hamsun (1917) som skildrer bosettelsen i Nordland og representerer et vendepunkt mot idyllisering av landlig liv. Ga Hamsun Nobelprisen i litteratur 1920.

Retoriske og estetiske grep brukt i film, reklame, musikkvideo eller digital innhold: komposisjon, farger, klipp, lyd, musikk, effekter som virker på mottakeren.

Viral, digital kultur-enhet av bilde og tekst eller video som spres på sosiale medier. Krever intertekstuell lesing og bygger på kollektiv hukommelse.

Seksvolders autofiktiv roman av Karl Ove Knausgård (2009-2018) om forfatterens barndom, familie, kjærlighet og voksendom. Blander virkelighetslitteratur med kunstnerisk form.

Prosa som oppnår virkning gjennom knapphet, gjentakelse og det usagte. Karakterisert ved korte setninger, enkelhet i ordvalg, og betydning som ligger mellom linjene.

Litterær retning som bryter med realismens fortellingsstruktur og fokuserer på individets indre erfaring, fragmentering og søken etter nye kunstneriske uttrykk. Oppstår på slutten av 1800-tallet som svar på samfunnsomveltninger.

Språkform som oppstår i flerspråklige bymiljøer der ungdommer med ulik bakgrunn deler nye lånord, stavemønstre og intonasjon. Eksempel: kebabnorsk i Oslo.

Litterær retning som går videre enn realismen ved å fremstille mennesket som produkt av arv og miljø, ofte med determinisme og klinisk-objektiv tone. Fokuserer på sosiale og biologiske krefter mennesket ikke kan styre.

Tildelt Jon Fosse for hans minimalistiske forfatterskap karakterisert ved gjentakende prosa, nynorsk språk, religiøse tema og stillhet som litterært virkemiddel.

Modernisme og etterkrigslitteratur

Norsk skriftmål basert på dialektene, skapt av Ivar Aasen på 1800-tallet. Ein av to offisielle målformer i Norge ved siden av bokmål.

Retorisk appellform som appellerer til mottakerens følelser, som sympati, sinne, glede eller frykt. En av Aristoteles' tre appellformer.

Litterær periode (ca. 1960-1990) karakterisert ved tvil på alle store fortellinger, intertekstualitet, ironi, metafiksjon og sjangerblanding.

Systematisk bruk av retorikk for å manipulere publikum gjennom demonisering, forenkling, følelsestungt språk og gjentakelse, ofte uten faktasjekk.

Litterær retning fra omkring 1850–1890 som skildrer mennesker og samfunn objektivt, ofte med kritisk blikk på sosiale problemer. Realismen bruker hverdagsspråk, observerbare miljøer og indre konflikter som dramastoff.

Analyse av hvordan avsender overtaler eller påvirker mottaker gjennom appellformer (etos, logos, patos), språklige virkemidler og argumentasjonsstruktur.

Direktevalgt samisk parlament opprettet 1989 som forvalter midler til samisk kultur og språk, gir anbefalinger i språkpolitikk, men mangler lovgivende myndighet.

Tre språk i Norge: nordsamisk (~25 000 talere), lulesamisk (~700 talere) og sørsamisk (~600 talere). Alle tre er truet og klassifisert som UNESCO-språk i fare for utryddelse.

Analyse som stiller to eller flere tekster ved siden av hverandre for å avdekke hva sammenligningen forteller om endring, kontinuitet eller estetiske valg.

Tekst som kombinerer flere uttrykksformer: språk, bilde, lyd, film eller animasjon. Krever analyse av alle modaliteter og deres samspill.

Kommisjon (2017–2023) som gransket norsk fornorskingspolitikk overfor samer, kvener og skogfinner. Leverte rapport med anbefalinger om revitalisering av språk og forsoning.

Syvbinds romanverk av Jon Fosse (2019-2021) skrevet som én lang setning med minimalistisk stil. Behandler religiøs erfaring, identitet og kunstners eksistensielle tvil.

Nynorsk som andrevalg for elever som får bokmål som hovedmål i skolen, eller omvendt. Opprettet for å sikre begge målformer demokratisk plass.

Tidlig modernisme

Samtidslitteratur

Norsk dramaserier (NRK, 2015-2017) som innovativt formidlet ungdoms-temaer gjennom web-publisering i sanntid og integrerte sosiale-medie-narrativ.

Etterkommere etter finner som immigrerte til Solør i Hedmark på 1600-1700-tallet. Har egen kultur, men språket er nesten utdødd.

Språkvariasjon knyttet til sosial klasse, yrke, miljø eller generasjon heller enn geografisk område.

Følelser, vurderinger og fordommer mennesker har overfor ulike språkformer som dialekter, sidemål eller fremmedspråk, ofte knyttet til status og sosial identitet.

Juridiske og samfunnsmessige rettigheter til å bruke sitt eget språk i utdanning, offentlig forvaltning, rettsvesen og media.

Aktivt arbeid for å bringe et truet eller dødt språk tilbake i bruk, typisk gjennom språkreir, medier, litteratur og samfunnsmessig anerkjennelse.

Bruk av pauser, utsatte ord og det ikke-sagte som retorisk og poetisk grep for å skape dramaturgi, respekt eller invitere leseren til egenaktiv tolkning.

Litterær teknikk som gjengir tanker, inntrykk og assosiasjoner slik de strømmer gjennom en persons bevissthet, ofte uten konvensjonelle tegn for replikker eller logisk struktur.

Roman av Knut Hamsun (1890) som skildrer en mannlig kunstners sult og bevissthet i den moderne byen. Markerer overgangen fra realisme til modernisme gjennom sin fokusering på indre erfaringer.

Modernisme og etterkrigslitteratur

Disiplinert leseprosess som starter fra konkrete observasjoner, identifiserer virkemidler, arbeider med arbeidshypoteser og plasserer diktet i kontekst før endelig tolking.

Folk som bebodd et område før kolonisering eller innvandring. I Norge: samene. Med urfolk-status følger spesielle rettigheter under internasjonal lov.

Samtidslitteratur

Skjønnlitterær tekst som direkte bygger på forfatterens eget liv og gjerne navngir virkelige personer og hendelser, ofte uten deres samtykke. Reiser etiske spørsmål om grensen mellom kunst, selvbiografi og hevn.