Hopp til hovedinnholdet
Norsk vg2

Barokk, opplysning og romantikk

litterære epoker fra 1500 til 1850, fra Petter Dass til nasjonalromantikken

Kompetansemålene temaet dekker
  • KM14216lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag
  • KM14217utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid
  • KM14219skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Les temaet i korte deler, med eksempler.

Les hele temaet

Barokk, opplysning og romantikk

Mellom 1600 og 1850 svinger litteraturen fra religiøs prakt, via fornuft og satire, til følelse, natur og nasjon. Tre epoker, tre helt ulike menneskesyn.

Tre epoker, tre menneskesyn

Rekkefølgen er verdt å ha klar: barokk, så opplysningstid, så romantikk. Barokken dyrker prakt og forgjengelighet (carpe diem, memento mori). Opplysningstiden dyrker fornuft, nytte og kritikk. Romantikken dyrker følelse, natur og nasjon. Hver epoke svarer på den forrige.

Begreper

Alle 6 begrepene i temaet
  • Asbjørnsen og Moe

    Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882), norske folkeeventyr-samlere som reiste rundt og nedskrev tradisjonelle historier. Utgavene deres Norske folkeeventyr (1841–1844) ble grunnlag for norsk fortelletradisjon og er den norske parallellen til Brødrene Grimm.

  • Henrik Wergeland

    Norsk romantisk dikter og kulturarbeider (1808–1845) som kjempet for nasjonale verdier og menneskerettigheter, særlig mot jødeparagrafen.

  • Johan Sebastian Welhaven

    Norsk klassisistisk lyriker (1807–1873) som kritiserte Wergelands uhemmede form og mente norsk litteratur måtte bygges på europeisk dannelse.

  • Ludvig Holberg

    Dansk-norsk dramatiker og forfatter (1684–1754) som skrev komedier i opplysningstida. Erasmus Montanus og Niels Klim latterliggjør pedanteri og overtro.

  • opplysningstida

    Tidsperiode på 1700-tallet preget av tro på fornuft, vitenskap og kritikk av kirke og enevelde. Litteraturen brukes til opplysning og latterliggjøring av dårskap.

  • romantikk

    Litterær og kunstnerisk retning fra omkring 1800–1850 som vektlegger følelse, natur, folkesjel og fortid som kilder til nasjonal identitet.

Ressurser