Ordliste for Norsk vg1

Logisk feilslutning der man angriper personen som kommer med argumentet istedenfor å møte selve argumentet.

Klanglig virkemiddel der ord i rekkefølge begynner med samme lyd, som 'den draumen du berer'.

Språklig virkemiddel som stiller motsatser ved siden av hverandre for å skape kontrast og understreke betydning.

Det som er passende og tilpasset den retoriske situasjonen. Innebærer å treffe mottakeren, sjangeren og konteksten riktig.

Å gå tilbake i egen tekst etter tilbakemelding og stramme struktur, argument og språk.

Norsk skriftspråk bygget på dansk-norsk skrifttradisjon. Hovedmål for cirka 85 prosent av Norge. Dominerer media og næringsliv.

Diktform med faste regler for rytme, rim og strofelengde, som sonetter, ballader eller haiku. Gir intensitet og minneverdighet.

AI-generer kunstig video, lyd eller bilder av personer som ikke har sagt eller gjort det. Gjør det vanskeligere å skille ekte fra falskt.

Språkform knyttet til geografi, som bergensk eller nordlandsk. Har sitt eget lydsystem, ordforråd og grammatikk.

Sosial dynamikk der ens venner og kontakter deler ens syn, og motargumenter sjelden dukker opp. Forsterkes av sosiale medier.

Utforskende og reflekterende tekstsjanger med personlig stemme. Åpen for assosiasjoner og uten krav om endelig konklusjon. Mindre strukturert enn fagartikkel.

Retorisk appellform som bygger på avsenderens troverdighet gjennom faglig autoritet, tone og framferd. En av Aristoteles' tre appellformer.

Ord eller uttrykk som erstatter noe ubehagelig eller direkte med en mildere formulering, som 'kollateral skade' for sivile drept.

Tekst som utgreiier og drøfter et tema saklig med klar struktur, nøytralt språk, eksplisitt argumentasjon og tydelig kildebruk.

Prosessen der litterær tekst gjøres om til film. Innebærer oversettelse til annet medium med egne forteller-koder.

Algoritmer som viser deg det de tror du vil se basert på tidligere klikk, noe som isolerer deg fra andre synspunkter.

Når tekster bruker flere språk eller dialekter side om side. Skaper autentisitet, markerer karakterer og miljø, og viser maktforhold mellom språkene.

Hvordan en fortelling formidles: hvem som forteller, i hvilken rekkefølge og med hvilket blikk på det som skjer.

Den røsten som forteller historien i en tekst. Kan være førsteperson, tredjeperson allvitende, tredjeperson begrenset, eller upålitelig. Valget styrer leserens sympati og perspektiv på handlingen.

Diktform uten faste regler for rytme eller rim. Åpner for nye uttrykk og kan tilpasses hvert dikt's særegne behov.

Språklig virkemiddel som gjentar ord, fraser eller strukturer for å bygge tyngde, intensivere betydning og skape rytmisk effekt.

Virkemiddel som overdriver for effekt eller humor. Brukes i både litteratur og reklame for å fange oppmerksomhet.

Forteller eller karakter som tilhører den kulturen som beskrives. Gir autentisitet og representasjonsetikk som perspektiv på hvem som har rett til å fortelle hvilke historier.

Første del av en tekst som fanger leseren, plasserer temaet, presenterer problemstillingen og hinter om struktur. Skrives ofte sist.

Virkemiddel der ordet eller situasjonen betyr noe annet enn det som ordrett sies. Krever at leseren oppfatter kløften mellom det ytterste og det ment.

Vurdering av kilder med hensyn til forfatter, publikasjonssted, tidspunkt, formål og sammenligning med andre kilder. Forutsetter kritisk holdning til informasjon.

Skifte mellom språk eller språkvarianter innenfor samme samtale eller setning. Viser språklig kompetanse og identitets-signalisering.

Kortere innlegg der avsender gir sin mening om en aktuell sak. Ofte fra fast spalti eller ekspert.

Siste del av en tekst som bekrefter problemstillingen, trekker tråder sammen, åpner mot videre tanke og etterlater leseren med en meningsfull avslutning.

Lengre essay eller innlegg der avsender framlegger sin reflekterte mening om en sak. Ofte fra fagperson eller engasjert leser.

Når personer eller grupper med ulik kulturell bakgrunn kommer i kontakt, enten etnisk, generasjonelt, klassemessig eller geografisk. Kan framstilles gjennom litteratur som spenninger knyttet til språk, religion, kjønnsroller og foreldreforventninger.

Finsk-basert språk snakket av kvener i Finnmark. Offisiell minoritetsspråk i Norge siden 2014. Har 2000-8000 talere.

Kort eller medium innspill fra publikum til avis eller nettside, som reaktion på en sak eller tema.

Poeten sitt valg av hvor diktet skal brytes og gå til neste linje. Tvinger leseren til å stoppe og påvirker forståelsen av teksten.

Retorisk appellform basert på saklig argumentasjon med fakta, statistikk og logikk. En av Aristoteles' tre appellformer.

Den stemmen som taler i et dikt. Er en litterær konstruksjon og ikke nødvendigvis identisk med forfatteren.

Ord fra ett språk som tas inn i et annet. Eksempel: engelsk 'laptop' eller italiensk 'pizza' i norsk. Viser språkkontakt.

Når tekstprodusenten utnytter mottakers svakheter, mangel på informasjon eller psykologi for å presse fram en konklusjon. Skiller seg fra ærlig overbevisning.

Bildespråk der én ting kalles for en annen uten sammenligningsord. Krever at leseren gjør et språkhopp og virker sterkere enn sammenligning.

Tekster fra grupper som tradisjonelt har vært underrepresentert i kanonen: samer, kvener, romanifolk og nyere innvandrede stemmer. Utvider hva 'norsk litteratur' betyr.

Det konkrete, sansbare elementet i en tekst: bildet, situasjonen eller gjenstanden som leseren møter direkte.

Språkform som oppstår i flerspråklige bymiljøer der ungdommer med ulik bakgrunn deler vokabular og uttale. Viser normal språkendring, ikke 'dårlig' språk.

Å legge fram et emne for et publikum med tydelig struktur, tilpasset språk og bevisst bruk av stemme og blikk.

Kort fortelling, vanligvis med én eller få karakterer og én sentral hendelse. Preget av konsentrasjon og ofte en vending eller poengtering mot slutten. Krever at leseren leser mellom linjene.

Tekstsjanger som skal være saklig informasjon uten avsenderens mening. Svarer på hva, hvem, hvor, når, hvorfor.

Norsk skriftspråk bygget på norske dialekter av Ivar Aasen på 1850-tallet. Hovedmål for cirka 10-15 prosent av elever. Har vært politisk ladd spørsmål.

Kunstnerisk prosess der tekst fra ett språk reformuleres i et annet. Innebærer valg og kompromisser, og er essensielt for tilgang til verdslitteratur.

Retorisk appellform som appellerer til leserens følelser som sympati, sinne, glede eller frykt. En av Aristoteles' tre appellformer.

Virkemiddel som tillegger ikke-menneskelige ting menneskelige egenskaper eller handlinger, som når vinden 'hvisker'.

En konkret og avgrenset spørsmål eller hypotese som styrer en fagtekst. Må kunne besvares innen rammene av teksten og invitere til drøfting.

Systematisk spredning av informasjon (sann, halvsann eller usann) for å påvirke folks meninger og handlinger. Ofte statlig eller ideologisk styrt.

Gjentatt tekstdel i dikt eller sang som markerer hoveddelen. Fremheves gjennom gjentakelse og fungerer som minne-grep.

De ytre forhold som styrer hva som funker retorisk: avsender, mottaker, sak, kontekst, sjanger, tid og sted. Gjøres gjeldende gjennom begrepet aptum (det passende).

Virkemiddel der spørsmål stilles ikke for å få svar, men for å understreke et poeng eller påvirke leserens tankegang.

Klanglig virkemiddel der ord eller stavelser har samme eller lignende ending. Kan være ytterrim, indre rim eller kryss-rim.

Å bygge et standpunkt på grunner som holder, og møte motargumenter slik de faktisk er formulert.

Tekst som argumenterer direkte med tydelig påstand, eksplisitte belegg og kildehenvisninger. Mottakeren vet at avsenderen vil overbevise.

Finsk-ugrisk språk snakket av samer i Nord-Norge, Sverige og Finland. Finnes i flere varianter (nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk osv). Truet språk.

Bildespråk som bruker eksplisitt sammenligningsord som 'som', 'lik' eller 'liksom' for å knytte to ting sammen.

Tekst der skrift, bilde, lyd eller film virker sammen, og der samspillet skaper mening ingen av delene har alene.

Hvordan setningen er bygd av setningsledd som subjekt, verbal og objekt. Fagspråket gjør det mulig å snakke presist om egne tekster.

Det ene av norsk's to offisielle skriftspråk når det ikke er ens hovedmål. Elever skal lære sidemål parallelt med hovedmål.

Merking av hvor informasjonen stammer fra gjennom fotnoter, infoparentes eller litteraturliste. Sikrer etikk, etterprøvbarhet og bygginger av etos.

Tekst som argumenterer indirekte gjennom karakterer, handlinger og bilder. Leseren trekker selv konklusjoner uten eksplisitt påstand.

Språkform knyttet til sosial gruppe: yrke, klasse, alder eller miljø, uavhengig av geografisk sted. Eksempler: akademisk språk, gamerspråk, generasjonsspråk.

Når et språk ikke lenger har aktivt talere eller når den siste naturlige taleren dør. Representerer kulturelt tap.

Hvordan vi vurderer ulike språkformer positivt, nøytralt eller negativt. Ofte påvirket av media, skole og klasseforhold, og kan være holdninger til folkegrupper.

Hvilken språkform et menneske føler er sin egen, knyttet til hjem, region, klasse, miljø eller etnisitet. Kan endres over livet.

Logisk feilslutning der motstanderens argument forsvakes eller forenkes for lett å kunne avkreftes. Uærlig fordi den ikke møter det faktiske argumentet.

Konkret ting eller bilde som står for noe abstrakt eller større. Mindre tilfeldig enn metafor, og oppbygges gjennom tekstens kontekst.

Ord og grep som binder setninger og avsnitt sammen, slik at leseren følger tankerekken.

Det abstrakte innholdet eller hovedidéen en tekst uttrykker. Et tema kan uttrykkes gjennom mange ulike motiver.

Retoriske strategier tilpasset kort videoformat: hook i første sekund, vertikal video, raskt klipp, tekst på skjermen, musikk-meme. Domineres av patos.

Forteller som står utenfor den kulturen som beskrives. Kan risikere å eksotifisere eller stereotypisere, men kan også gi verdifullt utenfraperspektiv.