kulturmøter, identitet og fortellerteknikk i navngitte samtidstekster
Hva menes med et kulturmøte i en litterær tekst? Gi en kort definisjon og ett eksempel på hvilke kulturer som kan møtes.
Forklar forskjellen på en innenfra-stemme og en utenfra-stemme i tekster om kulturmøter, og hvorfor skillet har betydning.
I Maria Navarro Skarangers roman «Alle utlendinger har lukka gardiner» er fortellerstemmen en muntlig Oslo-øst-norsk. Hvordan bruker romanen språket til å vise identitet og kulturmøte?
Ann-Helén Laestadius' roman «Stjålet» handler om reindrift og hets mot samer. Hvordan framstiller boka møtet mellom det samiske og storsamfunnet?
Hva vil det si at en forteller er upålitelig, og hvordan styrer fortellerstemmen leserens sympati?
Hva er forskjellen på motiv og tema i en fortelling? Gi et konkret eksempel.
Les åpningskapitlet av Fridtjof Nansens «Paa ski over Grønland» (lenket i litteraturlista). Skriv et kortsvar der du gjør greie for hvordan Nansen framstiller naturen og hvilke fortellergrep han bruker for å skape spenning.
Mange samtidstekster bruker flere språk eller dialekter side om side. Hvilke litterære effekter har slik kodeveksling? Bruk et navngitt eksempel.
Hvorfor leser vi tekster fra andre kulturer i oversettelse, og hva kan gå tapt i en oversettelse?
Skriv en kort fagartikkel der du drøfter hvordan minoritetslitteratur har utvidet hva «norsk litteratur» betyr. Bruk minst to navngitte forfattere eller verk som belegg.