Litteraturliste for Norsk vg1

Norrøn gude- og heltediktning. Voluspå, Håvamål, Trymskvida.

Snorres lærebok i skaldeskap og gude-mytologi: viktig norrøn kilde.

Kongesagaer fra Ynglinge-ætten til 1177. Kanonisk norrøn prosa.

«Draumkvedet»: middelaldersk visjonsdikt. Sentral i norsk språk- og kulturhistorie.

Petter Dass' salmesamling: en av de mest utbredte bøkene i Danmark-Norge på 1700-tallet.

Bonde Jeppe drikker, sover, drømmer han er baron. Holbergs mest spilte stykke.

Rasmus Berg kommer hjem fra København som «Erasmus Montanus»: satire om universitets-arroganse.

Den mest kjente delen av Nordlands Trompet: hyllesten til Nordland og dets folk. Norsk barokk.

Wergelands kjente diktverk: del av norsk romantisk diktning.

Klassisk-poetisk motstemme til Wergeland: sentral i Wergeland-Welhaven-striden.

«Askeladden», «De tre bukkene Bruse», «Smørbukk»: kjernen i norsk folkediktning.

Klassisk bondefortelling: norsk nasjonal selvforståelse på 1800-tallet.

Tidlig landsmål-prosa: viktig for nynorsk språkhistorie.

Norges første realistiske roman: tidlig feministisk samtidskritikk.

Kort tekst, sterk virkning: sentral i grunnskolens og vgs litteratur.

Noras dørsmell: kvinnerolle og frigjøring i 1879. Mest analyserte norske drama.

Sju korte novelletter, blant dem «Balstemning» og «Slaget ved Waterloo». Kort form med tydelig vendepunkt.

Kjøpmannsfamilie i Stavanger: samfunnskritisk realisme.

Dr. Stockmanns kamp mot byens forurensede badeanstalt: sannhet vs majoritet.

«Trofast» og «Karen». «Karen» er en av de mest leste norske novellene og en klassisk analyseoppgave.

Kritikk av latinskolen og pugg-pedagogikken: det moderne gjennombrudd.

Embedsmannsfamilie i fjellbygd: kvinnesyn og pliktmoral.

Skaperen av landsmål. Aasens egen diktning og reisepapirer.

«Alt eller intet». Ibsens kompromissløse prest.

«Vær deg selv nok» (trollkongen). Klassisk eksamenstekst.

Arvelighet, syfilis, hykleri. Ibsens mest provoserende drama i sin samtid.

Gregers Werle og «livsløgnen». Ibsens svar på sin egen idealisme.

Ekteskap, seksualitet, kvinnefrigjøring: banebrytende naturalisme.

Første bind av Hellemyrsfolket: arv, miljø og degenerasjon i Bergen. Naturalismens hovedverk på norsk.

Hedda Gabler som eksempel: kvinne i bur, makt gjennom destruksjon.

Indre monolog, sjeleliv: det moderne mennesket. Manifest for ny prosa.

«Jeg ser»: fremmedhet og eksistensiell undring. Norsk symbolisme/modernisme.

Naturmystikk, kjærlighet, ensomhet i Nordland: løytnant Glahns dagbok.

Albertes oppvekst i nordnorsk småby: første bind i Alberte-trilogien.

«Du skal ikke tro at du er noe». Jante-lovens opphav.

Norsk modernisme i debut: bymotiv, teknologi, lyrisk fortetting.

Mattis og søsteren Hege: utenfrablikk på samfunnet. Vesaas' mest spilte roman.

1960-tallets norske lyrikk-modernisme. Stein Mehren, Finn Carling, Inger Christensen-leser oss.

Første bind i «Bestialitetens historie»: moralfilosofisk om vondskap.

Nansens skildring av første kryssing av Grønland (1888). Klassisk sakprosa.

Borgerlig dekadanse, dagbokprosa: moderne psykologisk litteratur.

Religiøs tvil og psykisk smerte: landsmål-prosa på sitt mest intense.

Veslemøy og syn: diktsyklus med folkesagn og naturmystikk. Tonesatt av Edvard Grieg.

Amundsens egen dagbok fra turen til Sydpolen 1911-12. førstehånds ekspedisjonsprosa.

Bonde-epos om Isak Sellanrå. Hamsuns Nobel-roman (1920). Omstridt.

Bondeslekta Juvika gjennom generasjoner: etisk modning. Toppen av nynorsk prosa.

Middelaldermenneskets liv. Undsets Nobel-trilogi (1928).

Motstandsdiktet «Aust-Vågøy» (Mauren): krigslyrikk.