De tre appellene i én setning
En lege som skriver om vaksiner kan begynne slik: "Som fastlege gjennom tjue år () har jeg sett at vaksinasjon har fjernet sykdommer som tidligere tok livet av barn (), og tallene er tydelige: meslingtilfellene falt med over nitti prosent etter at programmet kom ()." Autoriteten, følelsen og fakta gjør hver sin jobb, men i samme åndedrag.
Slik uttrykker du det
I denne setningen bygger avsenderen ved å vise til lang erfaring som fastlege, ved å minne om barn som døde, og ved å vise til at meslingtilfellene falt med over nitti prosent. Når jeg analyserer en tekst, peker jeg på det konkrete ordet eller tallet som bærer hver appell, ikke bare at appellen finnes.
Etos, patos og logos kan virke samtidig i samme passasje.
Aptum og det passende
Tenk deg at samme budskap, ros til en avdød lærer, skal sies på tre steder: i en gravtale, på Snapchat og i en minneartikkel i lokalavisa. I gravtalen passer høytidelig og personlig tone, på Snapchat noe kort og uformelt, i avisa et saklig og forklarende språk. Innholdet er likt, men formen styres av situasjonen.
Slik uttrykker du det
handler om at en tekst må passe til situasjonen den lever i. Jeg viser det ved å forklare hvordan avsender, mottaker, sted og anledning gjør at den samme rosen formes høytidelig i en gravtale, men kort og uformelt på Snapchat. Når en tekst bommer på aptum, virker den malplassert selv om innholdet er riktig.
Aptum betyr at form og tone tilpasses situasjonen.
Stråmann mot ad hominem
Si at noen argumenterer for lavere fartsgrenser i boligstrøk. En stråmann svarer: "Så du vil at ingen skal få lov til å kjøre bil i det hele tatt?" Det er en forvrengning av påstanden. Et svarer i stedet: "Du har jo ikke engang sertifikat, så hva vet du?" Ingen av delene møter argumentet om trafikksikkerhet.
Slik uttrykker du det
En stråmann svarer på en forvrengt versjon av motpartens syn, mens et angriper personen i stedet for saken. I eksempelet om fartsgrenser ser jeg stråmannen i "så du vil forby all bilkjøring" og ad hominem i "du har jo ikke sertifikat". Begge er svake fordi de aldri møter selve argumentet om trafikksikkerhet.
Uærlige grep angriper en forvrengning eller personen, ikke saken.
Aristoteles delte overbevisning i tre appellformer. er avsenderens troverdighet: hvorfor skal vi stole på den som snakker? er den saklige argumentasjonen med fakta, tall og logikk. er følelsesappellen, tekst som vekker sympati, sinne, stolthet eller frykt. De fleste sterke tekster bruker alle tre, men vekter dem ulikt.
En god taler treffer også det passende, det retorikken kaller . Samme budskap må formes helt ulikt i en gravtale, en TikTok-video og en . Den retoriske situasjonen, altså hvem som snakker, til hvem, om hva, når og hvor, avgjør hva som virker. møter motstanderens beste argument. Uærlige grep gjør det motsatte, og å kjenne dem igjen er en del av det å lese kritisk.