Dagbok som sakprosa skaper etos
Amundsens slededagbok er datert og kort, skrevet underveis på selve ferden. Den nøkterne registreringen av vær, avstand og utstyr virker ikke utsmykket, og nettopp det gir den troverdighet: leseren stoler på en som noterer det han ser, der og da. Dagboksjangeren bærer altså gjennom formen, ikke gjennom store ord.
Slik uttrykker du det
Amundsens "Slædedagbok for turen til Sydpolen" er en dagbok og en form for sakprosa, kjennetegnet av datering, korte nedtegnelser skrevet underveis og nøktern registrering av vær og avstand. Jeg forklarer at nettopp denne nøkterne formen skaper : leseren stoler på en øyenvitne som noterer det han ser der og da, ikke på pynt eller store ord.
Dagbokens nøkterne, daterte form skaper troverdighet i seg selv.
Nansens appeller på Grønland
I "Paa ski over Grønland" overbeviser Nansen om at den umulige ferden var mulig. Han taler som den som planla og gjennomførte den, og bygger på fagkunnskap om utstyr og rute. ligger i de detaljerte beskrivelsene av forberedelser og hindringer som viser at planen var gjennomtenkt. kommer i skildringene av natur, slit og fare.
Slik uttrykker du det
Nansen bruker alle tre appellene for å overbevise om at kryssingen var mulig og verdt det. : han taler som den som planla og gjennomførte ferden. : detaljerte beskrivelser av utstyr, rute og hindringer viser at planen var gjennomtenkt og ikke dumdristig. : skildringene av natur, slit og fare gjør leseren engasjert. Jeg knytter hver appell til et konkret trekk i teksten.
Nansen forener etos, logos og patos for å gjøre bragden troverdig.
Nøytral tekst, nasjonalt budskap
Polarprosaen ser saklig og faktabasert ut, men den ble lest som heltefortellinger om Norge. En tekst kan bære et ideologisk budskap gjennom hva som løftes fram, som norsk pågangsmot og ski som norsk arv, gjennom ordvalg og beundrende tone, og gjennom konteksten: et ungt, selvstendig Norge etter 1905 trengte nasjonale helter.
Slik uttrykker du det
En kan virke nøytral på overflaten og likevel bære et ideologisk budskap. Jeg forklarer det gjennom tre kanaler: hva som løftes fram (norsk pågangsmot, ski som arv), ordvalg og beundrende tone, og konteksten teksten leses i. Polarprosaen ble lest som nasjonale heltefortellinger i et ungt Norge etter 1905, som trengte slike helter.
En saklig tekst kan likevel formidle verdier gjennom utvalg, tone og kontekst.
Verket som kilde
Amundsens og Nansens tekster er primærkilder til ferdene og tiden de ble til i. De egner seg til å belyse ekspedisjonens forløp, datidens utstyr og forfatterens egne vurderinger. Men de er skrevet av en part med interesse i å fremstille ferden positivt, så de forteller ikke nøytralt om alt som skjedde. En god leser skiller mellom hva kilden kan og ikke kan vise.
Slik uttrykker du det
Jeg plasserer Amundsens slededagbok som en primærkilde til ferden og tiden den ble til i. Den egner seg til å belyse forløpet, datidens utstyr og forfatterens egne vurderinger. Samtidig er den skrevet av en part som vil fremstille ferden positivt, så jeg er forsiktig med å lese den som nøytral. Slik viser jeg hva kilden kan og ikke kan fortelle.
Primærkilden viser mye, men er farget av avsenderens ståsted.
Litteraturlista i norsk vg1 inneholder navngitte klassikere som skal leses tett. To av dem er Roald Amundsens "Slædedagbok for turen til Sydpolen" fra ferden i 1911 og 1912, og Fridtjof Nansens "Paa ski over Grønland" fra 1890. Begge er sakprosa, altså tekster om virkeligheten, og begge er førstehånds ekspedisjonsprosa skrevet av den som var der.
Å lese slike verk tett betyr å undersøke sjanger, retoriske appeller og kildeverdi. En dagbok er nedtegnet underveis, datert og nøktern, mens Nansens bok er mer bearbeidet i ettertid. Begge bygger troverdighet på at forfatteren selv gjennomførte ferden. Samtidig kan en tilsynelatende nøytral fagtekst bære et ideologisk budskap, for polarprosaen ble lest som heltefortellinger om den unge nasjonen Norge etter 1905.