Ordliste for Norsk 10. trinn

Engelsk ord eller uttrykk brukt i norsk, for eksempel «level», «crush» eller «å joine».

Tekst som skal overbevise, bygd opp med påstand, belegg og svar på motargumenter.

Grunnen du gir for påstanden din, for eksempel et tall, et eksempel eller en fagkilde.

Det ene av de to norske skriftspråkene. Det vokste fram ved at det danske skriftspråket gradvis ble gjort mer norsk.

Uformelt skriftspråk i meldinger og sosiale medier, med forkortelser, små bokstaver og lite tegnsetting. Det ligner mer på tale enn på skolestil.

Perioden fra 1537 til 1814 da Norge var i union med Danmark og dansk var skriftspråket i landet.

Talemålet i et geografisk område, med egne ord, egen bøying og egen uttale. I Norge er det vanlig å bruke dialekt i alle sammenhenger.

Appell til avsenderens troverdighet. En lege som uttaler seg om helse, bruker etos.

Ord som ser like ut i to språk, men betyr noe forskjellig. Svensk «rolig» betyr morsom, ikke rolig.

Språk uten slang og forkortelser, med hele setninger og høflig tone. Brukes i søknader og brev til myndigheter.

Norsk politikk fra midten av 1800-tallet og fram til etter andre verdenskrig som skulle få samer og kvener til å gå over til norsk språk og norsk kultur. Barn på internatskoler kunne bli nektet å bruke morsmålet sitt. Politikken ble den gang begrunnet med at nasjonen skulle samles og at norsk ville gi flere muligheter. For mange familier førte den til at språket ikke ble ført videre til neste generasjon.

Å bruke samme ord eller uttrykk flere ganger for å forsterke poenget og feste det hos mottakeren.

Tiden og samfunnet en tekst ble skrevet i. Kunnskap om konteksten forklarer ofte hvorfor personene handler som de gjør.

Målformen du skriver mest i på skolen, og som du får hovedkarakteren i norsk skriftlig i.

Å si det motsatte av det du mener, på en måte som gjør at mottakeren skjønner hva du egentlig sikter til.

Norsk språkhistorie

Opplysning om hvor stoffet er hentet fra, med forfatter, tittel og årstall, slik at leseren kan sjekke det selv.

Å vurdere hvem som står bak en kilde, hva formålet er, hvor gammel den er, og om andre kilder sier det samme.

Norsk språkhistorie

Hvordan teksten er bygd opp og satt sammen, for eksempel om den fortelles i rekkefølge eller starter midt i handlingen.

Språket til kvenene, en nasjonal minoritet med røtter i finsk innvandring til Nord-Norge. Kvensk er anerkjent som eget språk i Norge.

Det opprinnelige navnet på nynorsk, brukt fra 1800-tallet. Navnet ble endret til nynorsk i 1929.

Setning som ikke kan stå alene, ofte innledet med «da», «som» eller «fordi». Står den først i helsetningen, skal det komma etter den.

Kort argumenterende tekst i avis eller nettavis der du fremmer et syn i en aktuell sak.

En bevisst måte å lese på, valgt ut fra hva du skal bruke teksten til. Du leser en bruksanvisning annerledes enn en roman.

Appell til fornuften gjennom fakta, tall og logisk resonnement.

Dikt og andre tekster med kort form, der rytme, språklige bilder og linjedeling betyr mye for meningen.

Et bilde der noe beskrives som om det var noe annet, uten sammenligningsord. «Han er en løve i mål.»

Argument som taler mot ditt eget syn. Å ta det opp selv og svare på det gjør teksten mer troverdig.

Den konkrete situasjonen teksten viser, for eksempel en gutt som venter på bussen. Temaet er det motivet peker mot.

Den du skriver til. Ordvalg, tone og lengde bør passe til mottakeren og til situasjonen.

Talemål som vokser fram i flerspråklige bymiljøer, med ord fra flere språk og egen setningsmelodi. «Kebabnorsk» er et kjent, men omdiskutert navn på fenomenet.

Fellesord for bokmål og nynorsk. Kommuner og skoler bestemmer hvilken målform de bruker.

Språk som ligger så nær hverandre at vi kan forstå dem uten å ha lært dem, slik norsk, svensk og dansk gjør.

Kort fortelling med få personer og kort tidsrom, ofte samlet om ett vendepunkt. Slutten er gjerne åpen.

Det andre norske skriftspråket, bygd på norske dialekter og laget av Ivar Aasen på 1800-tallet.

Hvordan ord endrer form, for eksempel «å gå», «gikk», «har gått». Bøyingen er ikke lik i bokmål og nynorsk.

Appell til følelsene hos mottakeren, for eksempel medfølelse, sinne eller frykt.

Å bruke andres tekst eller ideer som om de var dine egne, uten å oppgi kilden.

Det du mener og vil overbevise andre om. En påstand alene er ikke et argument.

Læren om hvordan vi overbeviser andre gjennom språk, både i tale og i skrift.

Spørsmål som ikke venter svar, men som får mottakeren til å tenke i en bestemt retning.

Å stave ord slik ordboka viser for den målformen du skriver på.

Det opprinnelige navnet på bokmål, brukt om det fornorskede danske skriftspråket. Navnet ble endret til bokmål i 1929.

Lang fortelling i prosa, med plass til flere personer, flere handlingstråder og utvikling over tid.

Å holde seg til saken og bruke grunner andre kan sjekke, i stedet for å angripe personen du er uenig med.

Tekster som handler om virkeligheten, for eksempel nyhetsartikler, leksikonartikler og reportasjer. Leseren skal kunne stole på at innholdet er sant.

Samlenavn på de samiske språkene i Norge, blant annet nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Samisk er offisielt språk i Norge sammen med norsk.

Språklig bilde som knytter to ting sammen med «som» eller «lik», for eksempel «stille som en mus».

Tekst der flere uttrykksformer virker sammen, for eksempel skrift, bilde, lyd og film. En plakat og en podkast er begge sammensatte tekster.

Kommisjon nedsatt av Stortinget som gransket fornorskingen av samer, kvener og skogfinner. Rapporten kom i 2023 og beskriver både politikken og virkningene den fikk.

Den andre målformen, som du også skal lære å skrive. Har du bokmål som hovedmål, er nynorsk sidemålet ditt.

Ord hentet ordrett fra en kilde. Sitatet skal stå i anførselstegn og ha henvisning til hvor det er hentet fra.

Å blande trekk fra flere sjangre med vilje, for eksempel å fortelle et eventyr som nyhetssak.

De typiske kjennetegnene som gjør at vi kjenner igjen en teksttype, for eksempel overskrift og ingress i en nyhetsartikkel.

Tekster som er diktet opp, som romaner, noveller og dikt. Målet er ofte å gi en opplevelse, ikke å informere.

Rask lesing av overskrifter, første setninger og bilder for å få oversikt før du leser grundig.

Talemålsvariant knyttet til sosial gruppe, yrke eller utdanning heller enn til sted.

Meningene folk har om språk og dialekter, for eksempel at én dialekt er «finere» enn en annen. Holdningene sier mer om status og makt enn om språket i seg selv.

Hvem vi ser handlingen gjennom. En jeg-forteller er selv med i historien, mens en allvitende forteller vet hva alle personene tenker.

Ord og uttrykk som binder setninger og avsnitt sammen, for eksempel «derfor», «likevel» og «til slutt».

Det teksten egentlig handler om under overflaten, for eksempel utenforskap, makt eller vennskap.

Å lete etter mening i en tekst og begrunne den med det som faktisk står der. To lesere kan tolke ulikt og likevel ha dekning i teksten.

Bøker skrevet for lesere i tenårene, ofte med hovedpersoner på samme alder og temaer som identitet, press og vennskap.