Samme sak, to former
«Hei rektor, jeg ønsker å foreslå et lengre friminutt fordi ...» mot «lol vi må ha lengre friminutt!!». Den første kan svares på, den andre kan avfeies. Mottakerbevissthet er ikke å være høflig for høflighetens skyld, men å velge den formen som virker.
Slik uttrykker du det
Formen velges ut fra og formål. Et saklig brev til rektor kan besvares, en melding i venneformat kan avfeies, selv om innholdet er det samme.
Spør hvem som skal lese, og hva du vil oppnå. Formen følger av det.
Bilde og tekst skal ikke si det samme
En plakat der bildet viser en tom stol og teksten sier «mange sitter alene», virker. En plakat der bildet viser en tom stol og teksten sier «her er en tom stol», sier alt to ganger. I en skal delene utfylle hverandre.
Slik uttrykker du det
I en skal bilde og tekst utfylle hverandre. Gjentar de hverandre, gjør den ene delen ingen jobb.
Hvis du kan fjerne bildet uten å miste noe, gjør bildet ingen jobb.
Skal du be rektor om noe, skriver du høflig og saklig med en begrunnelse. Skal du få vennene dine til å le, skriver du uformelt med tempo og poeng. Samme innhold, to helt ulike tekster. Å tilpasse form til og formål er selve ferdigheten.
Den vanligste kommaregelen: står en først i helsetningen, skal det komma etter den. «Da vi kom fram, var huset tomt.» Sammensatte tekster med bilde og tekst følger et beslektet prinsipp: delene skal utfylle hverandre, ikke gjenta hverandre.