Ordliste for Naturfag

Evnen til bakterier eller andre mikrober til å overleve og formere seg i nærvær av antibiotika.

Minste byggesteinen i et grunnstoff, bestående av en kjerne med protoner og nøytroner omgitt av elektroner.

Teorien om at universet startet i en svært tett og varm tilstand for omtrent 13,8 milliarder år siden og har utvidet seg og kjølnet siden.

Variasjonen av alle arter, økosystemer og genetisk materiale på jorden.

Oppbygging av miljøgifter oppover i næringskjeden, hvor konsentrasjon øker på hvert trofisk nivå.

Utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge muligheten for at framtidige generasjoner skal dekke sine, med balanse mellom miljø, økonomi og sosiale forhold.

Avstanden mellom to påfølgende topper eller daler i en bølge.

Den minste levende enheten i alle organismer. Skilles i prokaryote celler uten cellekjerne og eukaryote celler med cellekjerne.

Prosess der celler bryter ned glukose ved hjelp av oksygen og frigjør energi til cellens arbeid, med karbondioksid og vann som restprodukter.

Molekylært verktøy som muliggjør presise endringer i DNA-sekvensen.

Prosessen der data hentes ut fra en mottatt bærebølge.

Deoxyribonukleinsyre; dobbelhelix av nukleotider som inneholder genetisk informasjon for alle levende organismer.

Prosessen der drivhusgasser absorberer infrarødt og holder varme i atmosfæren.

Gass som absorberer langbølget infrarødt stråling, for eksempel CO2, CH4, N2O, og vanndamp.

Atomets evne til å tiltrekke elektronpar i en kjemisk binding.

Loven om at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, bare omdannes fra én form til en annen. Total energi i et lukket system er konstant.

Protein som virker som katalysator i biokjemiske reaksjoner og setter ned energien som trengs for at reaksjonen skal skje, uten selv å forbrukes.

Gradvis endring av befolkningers genetiske sammensetning over tid, drevet av naturlig seleksjon og andre faktorer.

Noe i forsøket som kan gjøre at målingen ikke stemmer med det du vil vite, for eksempel utstyr som viser feil, ulik behandling av prøvene eller avlesning på skrå.

Et organismes evne til å overleve og reprodusere seg i sitt miljø.

Eksoterm kjemisk reaksjon der et stoff reagerer med oksygen og frigjør energi.

Energikilder som fornyes raskt naturlig, som sol, vind, vann og bioenergi, til forskjell fra fossile kilder som tar millioner av år å danne.

Prosess der planter bruker sollys til å konvertere CO2 og vann til glukose og oksygen.

Antall bølger som passerer et punkt per tidsenhet.

Kjernereaksjon der lette atomkjerner slås sammen og frigjør energi. Slik lyser stjernene, og slik dannes tyngre grunnstoffer inne i dem. De aller tyngste grunnstoffene blir til i de voldsomme hendelsene når store stjerner dør.

Avsnitt av DNA som inneholder oppskriften på et bestemt protein eller en egenskap. Arvematerialet som overføres fra foreldre til avkom.

Tiden som kreves for at halvparten av en radioaktiv isotops kjerner skal desintegrere.

Proteinmolekyl i røde blodlegemer som transporterer oksygen.

Organisk forbindelse som inneholder kun karbon og hydrogen.

En testbar antakelse som kan prøves mot data, ofte foreløpig, som grunnlag for forsøk.

Elektrostatisk tiltrekning mellom positivt og negativt ladede ioner dannet ved elektronoverføring.

Elektromagnetisk eller partikkelstråling med tilstrekkelig energi til å rive elektroner fra atomer, kan skade DNA.

Den naturlige sirkulasjonen av karbon mellom atmosfæren, havet, jorda og levende organismer, gjennom prosesser som fotosyntese, celleånding og forbrenning.

Langvarige endringer i jordens klima, i nyere tid særlig global oppvarming forårsaket av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser.

Svak mikrobølgestråling fra det unge universet, målt fra alle retninger og nesten like sterk overalt, med en temperatur på omtrent 2,7 K.

Kjemisk binding der atomer deler elektronpar.

Kjemisk binding i metaller der valenseelektroner deles i en felles elektrongass.

Å lage en forenklet framstilling av noe i naturen, for å forklare hvordan det virker og for å si på forhånd hva som vil skje.

Prosessen der data kodes inn i en bærebølge for trådløs overføring.

Messenger-ribonukleinsyre som bærer genetisk informasjon fra DNA til ribosomer for proteinsyntes.

Endring i DNA-sekvensen som kan være nøytral, gunstig eller skadelig for organismen.

Uobserverbar energi som utgjør ca. 68 % av univers og forårsaker akselererende ekspansjon.

Usynlig materie som utgjør ca. 27 % av universets energi, påvist gjennom gravitasjonseffekter på synlig stoff.

Mekanisme der variasjoner i populasjon som gir bedre overlevelse eller reproduksjon arves og blir mer vanlig over generasjoner.

Kjede som viser hvem som spiser hvem i et økosystem, fra produsenter via planteetere til rovdyr, og hvordan energi overføres mellom dem.

Tilstand der kroppen ikke får tilstrekkelig av spesifikke vitaminer eller mineraler, kan føre til sykdom.

Stoffer kroppen trenger fra maten for å fungere, delt i energigivende stoffer (karbohydrater, fett, proteiner) og vitaminer og mineraler.

Forbindelse som inneholder karbon bundet til hydrogen og eventuelt oksygen, nitrogen eller andre elementer.

Tabell som ordner grunnstoffene etter økende atomnummer og kjemiske egenskaper, slik at stoffer i samme gruppe har liknende egenskaper.

Mål på hvor sur eller basisk en løsning er, fra 0 til 14. Verdier under 7 er sure, 7 er nøytralt, og over 7 er basisk.

Stor organisk molekyl bygget av aminosyrer som utfører de fleste biologiske funksjoner.

Prosess der man identifiserer farer, vurderer sannsynlighet og konsekvens, og planlegger forebyggende tiltak.

Dokumentasjon som inneholder informasjon om kjemikaliers egenskaper, farer og sikker håndtering.

En enkel smittemodell som deler befolkningen i tre grupper, de som kan bli smittet, de som er smittet og de som har blitt immune, og regner ut hvordan gruppene endrer seg fra dag til dag.

Teknikk der lys fra en stjerne eller objekt spaltes i spekter for å bestemme sammensetning og egenskaper.

Kjemisk reaksjon der en syre avgir hydrogenioner (H+) til en base. Nøytralisering gir salt og vann.

En feil som drar målingen samme vei hver gang, som et termometer som alltid viser én grad for mye. Forsvinner ikke ved å gjenta målingen, bare ved å kalibrere eller bytte metode.

En velbegrunnet forklaring som har stått imot mange tester og forklarer et bredt sett av naturfaglige fenomener.

En feil som varierer i ulik retning fra måling til måling, som små unøyaktigheter i avlesningen. Reduseres ved å gjenta målingen og ta gjennomsnitt.

Posisjonsbestemmelse ved å måle vinkler mot kjente punkter. Satellittnavigasjon bruker derimot trilaterasjon, der posisjonen regnes ut fra avstander.

Preparat som trener immunforsvaret til å kjenne igjen og bekjempe en bestemt smittsom sykdom, uten at man blir alvorlig syk av selve vaksinen.

Et avgrenset område med alle de levende organismene og det ikke-levende miljøet de samhandler med, som en skog, en innsjø eller et korallrev.