Klassiske naturfagforsøk du kan gjøre med standard skoleutstyr og vanlige husholdningsvarer. Naturfag er bredt, så forsøkene spenner fra celler og bioteknologi via kjemiske reaksjoner til energi og elektrisitet. Hvert forsøk har utstyr, framgangsmåte, vanlige feil og et eksempel på hvordan rapporten kan se ut. Les labrapportmalen først, så ser du hvordan hver del fylles ut i forsøkene under. Følg sikkerhetspunktene under farer nøye.
En labrapport følger nesten alltid samme struktur. Under er de faste delene med kort veiledning. I hvert forsøk ser du et konkret eksempel på hvordan delene fylles ut for akkurat det forsøket.
Skriv i én eller to setninger hva du vil finne ut eller undersøke. Formuler det gjerne som et spørsmål du kan teste med forsøket.
Forklar kort naturfaget bak: hvilke begreper, stoffer eller reaksjoner er relevante, og hva forventer du ut fra teorien. Definer fagord du bruker.
List opp alt utstyr og alle stoffer, med mengder og målenøyaktighet der det er relevant. Nevn hvilken app du bruker hvis du måler med telefon.
Beskriv hva du gjorde steg for steg, så en annen kan gjenta forsøket. Skriv i fortid, ikke som en kommandoliste.
Før observasjoner og målinger i en tabell med enheter. Beskriv fargeendringer, bobler eller andre tegn på reaksjon nøyaktig, og regn ut det du er ute etter.
Vurder hva som kan ha påvirket resultatet, og på hvilken måte. Ikke bare skriv at det kan være feil, men forklar hvordan feilen påvirker det du fant.
Svar på problemstillingen ut fra det du observerte eller målte, sammenlign med det du forventet fra teorien, og vurder hvor godt forsøket svarte på spørsmålet.
Se hvordan malen fylles ut, med den konkrete vrien, i hvert forsøk under.
Kan vi få øye på arvestoffet DNA fra celler i en banan?
Er vanlige husholdningsstoffer sure, nøytrale eller basiske?
Kan vi lage elektrisk spenning av en sitron med to ulike metaller?
Undersøke om vi kan skille ut og se DNA fra cellene i en banan med enkle husholdningsstoffer.
Oppvaskmiddel bryter ned cellemembranene og membranen rundt cellekjernen, så DNA slippes ut. Saltet får DNA-molekylene til å klumpe seg. DNA løser seg dårlig i sprit, så når kald sprit legges oppå, felles DNA ut som hvite tråder i grenselaget.
Etter at spriten ble tilsatt, dannet det seg hvite, slimete tråder i grenselaget mellom spriten og bananvæsken. Trådene lot seg fiske opp med pinnen og hang sammen som lange fibre.
Hvis spriten ikke var kald nok, ble det færre og mindre tydelige tråder. For lite mosing gir mindre frigjort DNA. Skum fra for kraftig røring gjorde det vanskeligere å se grenselaget.
Vi fikk fram tydelige hvite tråder, altså DNA fra bananens celler. Forsøket viser at arvestoffet finnes i alle cellene og kan skilles ut med enkle midler.
Lager en vannplante mer gass i sterkt lys enn i svakt lys?
Undersøke om lysmengden påvirker hvor mye gass en vannplante produserer under fotosyntesen.
I fotosyntesen bruker planten karbondioksid og vann til å lage druesukker og oksygen med lys som energikilde. Gassboblene som stiger opp er i hovedsak oksygen. Mer lys gir raskere fotosyntese og dermed flere bobler, opp til et metningspunkt.
Med lampen 10 cm fra glasset kom det omtrent 28 bobler per minutt. Da vi flyttet lampen til 30 cm, sank det til omtrent 11 bobler per minutt.
Boblene kom ikke helt jevnt, så tellingen har noe usikkerhet. Varme fra lampen kan ha påvirket i tillegg til lyset. Mengden oppløst karbondioksid kan ha endret seg underveis.
Planten produserte klart flere bobler i sterkt lys enn i svakt lys. Det stemmer med at fotosyntesen går raskere når det er mer lys tilgjengelig.
Bruke rødkål som syre-base-indikator for å avgjøre om ulike husholdningsstoffer er sure, nøytrale eller basiske.
Rødkål inneholder fargestoffer som skifter farge med pH. Sure løsninger gir rødt og rosa, nøytrale gir blålilla, og basiske gir blått, grønt og gult. Lav pH betyr sur løsning, pH rundt 7 er nøytralt, og høy pH betyr basisk løsning.
Eddik og sitronsaft ble rosa til rødt (surt, pH omtrent 2 til 3). Springvann ble blålilla (omtrent nøytralt, pH rundt 7). Natronløsning ble blågrønn (basisk, pH omtrent 9), og oppvaskmiddel ble grønnaktig (svakt basisk).
Fargene ble litt ulike avhengig av hvor mye indikator vi brukte. Uten en nøyaktig fargeskala er pH-anslagene omtrentlige. Springvann kan variere i pH.
Rødkålvannet skilte tydelig mellom sure og basiske stoffer. Eddik og sitron var sure, springvann nøytralt, og natron og oppvaskmiddel basiske, som forventet.
Kan vi påvise at utpustluft inneholder karbondioksid?
Vise at luften vi puster ut inneholder karbondioksid, ved hjelp av kalkvann.
Karbondioksid reagerer med kalsiumhydroksid i kalkvann og danner kalsiumkarbonat, som er hvitt og tungtløselig. Reaksjonen kan skrives CO₂ + Ca(OH)₂ → CaCO₃ + H₂O. Det hvite kalsiumkarbonatet gjør den klare løsningen melkehvit og grumsete.
Kalkvannet var helt klart i starten. Etter omtrent 20 til 30 sekunder med utpust ble løsningen tydelig melkehvit og grumsete.
Hvis kalkvannet ikke var helt ferskt, kunne det være litt grumsete fra før. For kort blåsetid ga svakt utslag. Mengden karbondioksid i utpusten varierer med hvor hardt vi pustet.
Kalkvannet ble melkehvit av utpustluften. Det viser at luften vi puster ut inneholder karbondioksid, i tråd med teorien.
Løser en brusetablett seg raskere opp i varmt vann enn i kaldt?
Undersøke hvordan temperaturen påvirker hvor raskt en brusetablett løser seg opp, altså reaksjonsfarten.
Høyere temperatur gir partiklene mer bevegelsesenergi, så de kolliderer oftere og med mer energi. Da går reaksjonen raskere, og tabletten løser seg fortere opp. Vi forventer kortest tid i det varmeste vannet.
I kaldt vann på 8 grader tok det 68 sekunder, i romtemperert vann på 21 grader tok det 41 sekunder, og i varmt vann på 42 grader tok det 19 sekunder.
Vannmengden ble målt omtrentlig og kan ha variert litt. Tablettene var ikke helt identiske. Det var litt skjønn i å avgjøre nøyaktig når den siste biten var borte.
Tabletten løste seg klart raskere opp jo varmere vannet var. Det bekrefter at høyere temperatur gir større reaksjonsfart.
Undersøke om en sitron med to ulike metaller kan virke som en enkel elektrisk celle, og måle spenningen.
Når to ulike metaller står i en syrlig væske, virker de som elektroder i en enkel celle. Sink gir lettere fra seg elektroner enn kobber, så det oppstår en spenning mellom dem. Sitronsyren leder strøm mellom elektrodene. Flere celler i serie gir høyere samlet spenning.
En enkelt sitroncelle ga omtrent 0,9 V. Da vi koblet tre celler i serie, målte vi omtrent 2,7 V, og en rød LED lyste svakt i et mørkt rom.
Elektrodene ga fra seg lite strøm, så en enkelt celle klarer ikke å lyse opp en LED. Oksidasjon på metallene og hvor dypt de sto i sitronen påvirket spenningen litt.
Sitronen ga målbar spenning med sink og kobber, og flere celler i serie ga nok spenning til å lyse svakt på en LED. Sitronen virker altså som en enkel elektrisk celle.
Hva er tettheten til en gjenstand, og hvilket materiale kan den være laget av?
Finne tettheten til en ukjent metallbit ved å måle masse og volum, og bruke den til å anslå materialet.
Tettheten er masse delt på volum, ρ = m / V. Volumet finner vi med fortrengningsmetoden: en gjenstand som senkes i vann, fortrenger et volum vann likt sitt eget. Ulike materialer har ulik tetthet, for eksempel aluminium 2,7 g/cm³ og jern omtrent 7,9 g/cm³.
Gjenstanden veide 54 g. Vannivået steg fra 50,0 mL til 70,0 mL, så volumet var 20,0 cm³. Da blir tettheten ρ = 54 / 20,0 = 2,7 g/cm³.
Avlesning av vannivået på millilternivå gir noe usikkerhet i volumet. Luftbobler festet på gjenstanden ville gitt for stort volum og for lav tetthet. Vekta har begrenset nøyaktighet.
Vi fant en tetthet på 2,7 g/cm³, som stemmer godt med aluminium. Gjenstanden er derfor sannsynligvis laget av aluminium.