Hopp til hovedinnholdet
Naturfag 10. trinn

Ordliste for Naturfag 10. trinn

70 begreper for Naturfag 10. trinn.

2 treff for «Næringskjede»

Alle begreper i Naturfag 10. trinn med forklaring

Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.

A

Abiotisk faktor

Ikke-levende forhold som påvirker organismene i et , som temperatur, lys, vann, vind og surhet i jorda.

Algoritme

En oppskrift med presise steg som løser en oppgave. Et program er en skrevet i et språk datamaskinen forstår.

Atom

Den minste byggesteinen i et . Atomet har en kjerne med protoner og nøytroner, og elektroner som beveger seg rundt kjernen.

Avhengig variabel

Det du måler i et forsøk, og som kan endre seg fordi du endret noe annet. Høyden på plantene er et eksempel.

Á

Árbediehtu

Samisk tradisjonell kunnskap om natur, vær, dyr og bruk av ressurser. Kunnskapen er bygd opp gjennom generasjoner og gitt videre muntlig og gjennom praktisk arbeid.

B

Biologisk mangfold

Variasjonen av arter i et område, av arvestoff innenfor hver art, og av ulike økosystemer.

Biotisk faktor

Levende forhold som påvirker organismene i et , som konkurranse om mat, beiting, rovdyr og sykdom.

C

Celle

Den minste enheten som lever. Alle organismer er bygd opp av én eller flere celler, og nye celler blir til ved at celler deler seg.

Cellekjerne

Delen av cellen som inneholder arvestoffet og styrer hva cellen lager. Planteceller og dyreceller har , bakterier har det ikke.

Celleånding

Cellene bryter ned druesukker ved hjelp av oksygen og frigjør energi som cellen kan bruke. Karbondioksid og vann blir igjen.

D

Doping

Bruk av forbudte stoffer eller metoder for å øke prestasjonen i idrett. Anabole steroider ligner på testosteron og kan gi alvorlige bivirkninger.

Drivhuseffekt

Gasser i atmosfæren slipper sollyset inn, men holder igjen mye av varmestrålingen fra jordoverflaten. Uten denne naturlige effekten ville jorda vært omtrent 30 grader kaldere.

Drivhusgass

Gass som tar opp varmestråling fra jordoverflaten. Vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass er de viktigste.

E

Eksoterm reaksjon

Reaksjon som gir fra seg energi til omgivelsene, slik at temperaturen stiger. er et eksempel. Motsatt kalles endoterm.

Elektron

Negativt ladd partikkel som beveger seg rundt atomkjernen. Elektronene ytterst avgjør hvordan atomet reagerer med andre atomer.

Energibevaring

Energi kan verken lages eller forsvinne, bare gjøres om fra en form til en annen. Den samlede energien i et lukket system er den samme hele tiden.

Energikvalitet

Hvor stor del av energien som kan brukes til nyttig arbeid. Elektrisk energi har høy kvalitet, mens varme som er spredt i omgivelsene har lav.

Etterprøvbarhet

Kravet om at andre skal kunne gjenta forsøket og se om de får samme resultat. Derfor må framgangsmåten beskrives nøyaktig.

Evolusjonsteorien

Forklaringen på at arter endrer seg over lang tid og har felles opphav. Charles Darwin og Alfred Russel Wallace la fram teorien rundt 1860, bygget på fossiler, utbredelsen av arter og erfaringer fra avl.

F

Fagfellevurdering

Andre forskere leser og vurderer et arbeid før det blir publisert. Det er en av måtene ny kunnskap blir kvalitetssikret på.

Faresymbol

Merket på en kjemikalieflaske som viser hvilken fare stoffet har, for eksempel etsende, brannfarlig eller giftig.

Feilkilde

Noe som gjør målingene mindre nøyaktige, for eksempel unøyaktig avlesing, for få målinger eller utstyr som ikke er stilt riktig inn.

Flokkimmunitet

Når nok mange i en befolkning er immune, får smittestoffet vanskelig for å spre seg videre. Da får også de som ikke kan vaksineres en indirekte beskyttelse.

Forbrenning

En der et stoff reagerer med oksygen og gir fra seg energi som varme og ofte lys. Brenner du karbon fullstendig, blir produktet karbondioksid.

Fornybar energikilde

Energikilde som fornyes minst like raskt som vi bruker den, som vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi.

Fossil

Rester eller spor etter organismer som er bevart i berggrunnen. Fossiler viser hvilke arter som levde da laget ble dannet, og hvordan livet har endret seg.

Fossilt brensel

Kull, olje og gass som er dannet av rester etter planter og dyr gjennom millioner av år. Når vi brenner dem, slippes karbon som har vært lagret i bakken ut som karbondioksid.

Fotosyntese

Planter, alger og noen bakterier bruker lysenergi til å lage druesukker av karbondioksid og vann. Oksygen blir frigjort til lufta.

Fremmed art

Art som har kommet til et område med hjelp fra mennesker. Noen fremmede arter sprer seg raskt og fortrenger arter som hører naturlig hjemme der.

G

Globale klimaendringer

Endringer i temperatur, nedbør, is og havnivå over hele kloden over lang tid. Klimaet påvirkes både av naturlige forhold som vulkaner og solaktivitet, og av utslipp av drivhusgasser fra mennesker.

Grunnstoff

Et stoff som består av bare én type atomer, for eksempel oksygen, karbon eller jern. Alle grunnstoffene står i .

H

Hormon

Kjemisk som lages i kjertler og fraktes med blodet. Virkningen kommer langsommere enn nervesignaler, men varer lenger.

Hypotese

En påstand du kan teste med et forsøk, for eksempel at planter vokser raskere når de får mer lys. En må være formulert slik at den kan vise seg å være feil.

I

Ikke-fornybar energikilde

Energikilde det finnes en begrenset mengde av, og som ikke dannes på nytt i vår tid. Kull, olje, gass og uran er eksempler.

Immunforsvar

Kroppens forsvar mot smittestoffer. Hud og slimhinner stopper mye, og hvite blodceller angriper det som slipper inn og lager antistoffer.

Ion

Et eller en gruppe atomer med elektrisk ladning, fordi det har gitt fra seg eller tatt opp elektroner. Salt består av positive og negative ioner.

K

Karbonkretsløpet

Veien karbon tar mellom lufta, havet, jorda og levende organismer. , , nedbryting og driver kretsløpet.

Kjemisk forbindelse

Et stoff der atomer fra to eller flere grunnstoffer er bundet sammen. Vann er en forbindelse av hydrogen og oksygen, og har helt andre egenskaper enn de to gassene.

Kjemisk reaksjon

Atomene i utgangsstoffene blir ordnet på nye måter, slik at det dannes stoffer med andre egenskaper. Rust dannes når jern reagerer med oksygen og vann.

Kloroplast

Celledel i planteceller og alger som inneholder det grønne fargestoffet klorofyll. Her skjer fotosyntesen.

Kontrollert variabel

Forhold du holder like for alle prøvene, som temperatur, jordtype og vannmengde. Da vet du at forskjellen i resultatet kommer av det du faktisk endret.

Kontrollforsøk

Et forsøk uten det du undersøker, som du sammenligner med. Skal du teste gjødsel, får kontrollplantene alt annet likt, men ingen gjødsel.

L

Loven om massebevaring

I en er samlet masse av utgangsstoffene like stor som samlet masse av produktene. Ingen atomer forsvinner eller kommer til, de blir bare satt sammen på nye måter.

M

Menstruasjonssyklus

Syklusen der livmorslimhinnen bygges opp, et egg modnes og løsner, og slimhinnen støtes ut hvis egget ikke blir befruktet. Syklusen varer omtrent 28 dager, men lengden varierer mye.

Miljøgift

Stoff som er giftig, brytes langsomt ned og hoper seg opp i næringskjeden. Kvikksølv og PCB er eksempler.

Mitokondrie

Celledelen der celleåndingen skjer, slik at cellen får frigjort energi fra næringen. Muskelceller har mange mitokondrier fordi de trenger mye energi.

Modell

En forenklet framstilling av noe i naturen, som en tegning av et eller en klimamodell. Modellen viser noen trekk godt, men utelater alltid noe.

Mottaker

Enhet som fanger opp et signal og gjør det om til noe vi kan bruke, for eksempel lyd, bilde eller bevegelse.

Mutasjon

En tilfeldig endring i arvestoffet. De fleste mutasjoner har liten virkning, men noen gir ny variasjon som kan virke på.

N

Naturlig utvalg

Individer med egenskaper som passer miljøet, overlever oftere og får flere unger. Egenskapene blir dermed vanligere i bestanden over mange generasjoner.

Nedbryter

Sopp og bakterier som bryter ned dødt materiale, slik at næringsstoffene kommer tilbake til jorda og kan brukes på nytt.

Nervesystemet

Hjernen, ryggmargen og nervene i kroppen. Systemet elektriske signaler svært raskt, og virkningen varer kort tid.

Næringskjede

som viser hvordan energi og næring flyttes fra en organisme til den neste, for eksempel gress, hare og rev. Mye av energien går tapt som varme i hvert ledd.

P

Periodesystemet

Oversikt der grunnstoffene er ordnet etter økende antall protoner. Stoffene i samme loddrette gruppe har like mange ytterelektroner og ligner derfor på hverandre.

Platetektonikk

Teorien om at det ytterste laget av jorda er delt i plater som beveger seg noen centimeter i året. Jordskjelv, vulkaner og fjellkjeder oppstår der platene møtes eller glir fra hverandre.

Prevensjon

Metoder som hindrer graviditet, for eksempel kondom, p-piller og spiral. Kondom er den eneste av dem som også beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner.

Proton

Positivt ladd partikkel i atomkjernen. Antall protoner bestemmer hvilket atomet er, og kalles atomnummeret.

Pubertet

Perioden der kroppen blir kjønnsmoden. Kjønnshormoner setter i gang endringer i kropp, følelser og tanker, og tidspunktet varierer mye fra person til person.

R

Risikovurdering

Å finne ut hva som kan gå galt i et forsøk, hvor alvorlig det kan bli, og hvilke tiltak som senker risikoen.

Rusmiddel

Stoff som endrer hvordan signalstoffene i hjernen virker, og som påvirker bevissthet, humør og atferd. Gjentatt bruk kan gi toleranse og avhengighet.

S

Samtykke

Et frivillig ja til seksuell aktivitet, gitt uten press eller trusler. kan trekkes tilbake når som helst.

Seksuelt overførbar infeksjon

Infeksjon som smitter ved seksuell kontakt, som klamydia, gonoré og hiv. Mange gir få eller ingen symptomer, og derfor er testing viktig.

Sender

Enhet som gjør informasjon om til et signal som kan sendes videre, for eksempel en fjernkontroll som infrarødt lys.

Sensor

Del av et teknologisk system som måler noe fysisk, som lys, temperatur eller avstand, og gjør det om til et elektrisk signal et program kan bruke.

Signalstoff

Kjemisk stoff som frakter signalet fra en nervecelle til den neste. Dopamin og serotonin er eksempler.

Siida

Gruppe av samiske familier som samarbeider i reindriften og deler beiteområder. Siidaen fordeler bruken av beitene etter årstid, slik at områdene får hvile.

U

Uavhengig variabel

Det du selv endrer på i et forsøk. Tester du hvor mye lys planter trenger, er lysmengden den uavhengige variabelen.

V

Vaksine

Preparat som inneholder svekkede eller drepte smittestoffer, deler av dem, eller oppskriften på en slik del. Immunforsvaret danner hukommelsesceller uten at du blir syk av sykdommen.

Virkningsgrad

Hvor stor del av den tilførte energien som blir nyttig energi. Resten går som regel bort som varme.

prosent

Ø

Økosystem

Et område der levende organismer og det ikke-levende miljøet påvirker hverandre, for eksempel en skog, en innsjø eller en fjære.