Ordliste for Media 2

Prosessen hvor kommunikasjon og kampanjer påvirker menneskers handlinger, basert på psykologiske og sosiale innsikter.

Medienes evne til å bestemme hva publikum tenker på ved å velge hvilke saker som dekkes og hvor prominente de gjøres. Påvirker hvilke spørsmål som oppfattes som viktige.

Kortsiktige kampanjer designet for å utløse øyeblikkelig kjøp eller handling gjennom rabatter, konkurrencer eller tidsbestemte tilbud.

Sett av regler en plattform bruker for å bestemme hvilket innhold hver bruker ser. Algoritmer prioriterer ofte innhold som skaper engasjement, noe som påvirker hva som blir synlig.

Overskrifter eller bilder utformet for å friste til klikk, ofte med overdrivelser eller utelatt informasjon. Skaper trafikk, men kan svekke tilliten til avsenderen.

Digitalt manipulert video, lyd eller bilde skapt ved kunstig intelligens, som framstiller mennesker som å gjøre eller si noe de ikke gjorde eller sa.

Kultur hvor publikum aktivt deltar i produksjon, distribusjon og tolkning av medieinnhold gjennom fan-art, memes, kommentarer og brukerangitt innhold.

Statistiske trekk ved en målgruppe som alder, kjønn, bosted og inntekt. Brukes til å rette innhold og annonser mot bestemte grupper.

Falsk informasjon som spres bevisst for å villede, til forskjell fra feilinformasjon som spres uten ond hensikt. Et økende problem i digitale medier.

Sjanger som framstiller virkelige hendelser, personer eller forhold. Selv om den bygger på fakta, formes inntrykket av valg innen klipping, vinkling og fortellerstemme.

Hvordan en fortelling er bygd opp i tid, for eksempel anslag, opptrapping, vendepunkt og avslutning.

Avhengighet av likes, kommentarer og deling fra andre for å vurdere egen verdi og akseptabilitet, typisk utbredt blant unge på sosiale medier.

Åpningsbilde som viser hvor handlingen foregår, slik at seeren forstår rommet før nærbildene kommer.

Fasen etter opptak: klipping, lydmiks, fargekorrigering og eksport til riktig format for plattformen.

Kulturelle og psykologiske betydninger tillagt farger i visuell kommunikasjon, varierende mellom kulturer og kontekster.

Situasjon hvor algoritmer og personalisering fører til at en bruker hovedsakelig eksponeres for innhold som bekrefter deres eksisterende holdninger.

Måten en sak blir innrammet eller presentert på i mediene. Ulike rammer rundt samme faktum (f.eks. «klimaomstilling» vs «klimakrise») endrer hvordan publikum tolker og reagerer.

Prosessen der redaksjoner og redaktører velger hvilke saker som slipper gjennom og blir publisert. Avgjør hva publikum får vite om.

Den dominerende ideologiens evne til å bli oppfattet som normal og selvfølgelig, noe som gjør den usynlig og vanskelig å utfordre.

Teknikk der gruppa produserer flest mulig ideer uten å vurdere dem underveis. Vurderingen kommer først etterpå, så kritikk ikke stopper flyten.

Prosessen hvor unge utvikler og utforsker sin identitet gjennom sosiale medier ved å eksperimentere med representasjoner av seg selv og motta tilbakemelding.

Sett av antakelser og verdier om hvordan verden er og bør være, ofte tatt for gitt. Mediene formidler ideologi gjennom valg av hva som vises, hvilke kilder som brukes, og hvilke spørsmål som stilles.

Bruk av gjenkjennelige symboler og bilder i visuell framstilling som kommuniserer mening basert på kulturelle konvensjoner.

Person med stor følgerskare på sosiale medier som påvirker andres meninger og kjøp. Et viktig ledd i moderne markedsføring, ofte gjennom betalt samarbeid.

Strategisk bruk av falsk eller misvisende informasjon for å påvirke publikums oppfatning og atferd, ofte i politiske eller militære sammenhenger.

Bevisst referanse til andre medieværker, tekster eller kulturelle tekster som skaper mening gjennom gjenkjenning og ny tolkning.

Sett av normer og prinsipper som veileder journalisters arbeid, inkludert krav om sannferdighet, uavhengighet, respekt for privatliv og ansvar overfor samfunnet.

Koordinert og gjennomtenkt kommunikasjonsinnsats over tid, rettet mot spesifikk målgruppe med formål å påvirke holdning eller atferd.

Systematisk vurdering av hvem som står bak en kilde, hvilket formål den har og om informasjonen er pålitelig. En grunnleggende ferdighet i mediekompetanse.

Journalisters rett og plikt til å beskytte identiteten til anonyme kilder. Sentralt for at varslere skal tørre å gi viktig informasjon til pressen.

Gjentatte og forenklede framstillinger av kjønnsroller og kjønnsidentitet i medieinnhold, som kan påvirke forventninger og selvforståelse.

Hvor lenge hvert klipp varer. Korte klipp gir uro og tempo, lange klipp gir ro og lar seeren feste blikket.

Det et samfunn husker og glemmer av sin fortid, formet gjennom mediedekning, dokumentasjon og kulturell reproduksjon.

Hvordan elementer er arrangert i en visuell framstilling (bilde, video, design) for å lede seers oppmerksomhet og skape mening.

Den bærende ideen som holder et medieuttrykk sammen, og som alle valg av bilde, lyd og tekst skal støtte.

Sammensmelting av tidligere atskilte medier og teknologier, slik at tekst, lyd, bilde og video flyter sammen på samme digitale plattform.

Journalistisk dekning av akutte kriser som terrorbomber, naturkatastrofer eller pandemier, med særlige etiske utfordringer om nøyaktighet, sensitivitet og påvirkning.

Langsiktig prosess hvor tung medieforbruk gradvis påvirker publikums oppfatning av virkeligheten, ofte i retning av å overvurdere farer og kriminalitet.

Helheten av tale, lydeffekter, romklang og musikk. Lydbildet styrer stemningen ofte sterkere enn bildet.

Opptak av lyd med mikrofon tilpasset situasjonen. Dårlig lyd ødelegger et opptak raskere enn dårlig bilde.

Hvordan lyskilder plasseres for å forme motivet. Trepunktslys med hovedlys, utfyllingslys og motlys er utgangspunktet.

I mediesammenheng: evnen til å påvirke hva som kommuniseres, hvem som får snakke, og hvordan virkeligheten framstilles. Konsentrert hos medieselskaper, journalister og plattformeiere.

Prosessen hvor medieinnhold påvirker publikums tanker, holdninger og atferd både på kort og lang sikt gjennom ulike mekanismer som agendasetting, priming og kultivasjon.

Planlagt framgangsmåte for å oppnå kommunikasjonsmål gjennom valg av kanaler, innhold, tidsplan og målgrupper.

Langsiktig strategi for å bygge merkets posisjon, identitet og verdier i publikums bevissthet gjennom konsistent og gjerne stor-skala kommunikasjon.

Collage av bilder, farger og skrifttyper som viser stemningen et produkt skal ha, før produksjonen starter.

Overdreven frykt i samfunnet, ofte forsterket av medieoppslag, om at en gruppe eller et fenomen truer verdier og orden. Kan føre til urimelige reaksjoner.

Den bestemte gruppen mennesker et budskap, produkt eller medieinnhold er rettet mot. Kjennskap til målgruppen styrer valg av kanal, språk og virkemidler.

Situasjon hvor verdien av en plattform eller tjeneste øker jo flere brukere som deltar, skaping av vinnertakealltall-dynamikk.

Ideal om at journalister skal rapportere fakta uten å pålegge egne politiske eller ideologiske oppfatninger, med mulighet til å høre flere sider.

Oversikt over hva som skal filmes når, med utstyr, medvirkende og sted. Gjør at opptaksdagen kan gjennomføres uten stopp.

Retten til å bestemme over egne personopplysninger. I mediene handler det om hvordan plattformer samler inn og bruker data om brukerne.

Å tilpasse format, lengde og uttrykk til stedet innholdet skal publiseres, for eksempel stående video og tekstplakat for mobil.

Økonomisk modell hvor selskaper fungerer som møteplasser mellom ulike grupper (brukere, skapere, annonsører) og profiterer fra transaksjoner og data.

Det norske klageorganet (PFU) som behandler klager på presseetiske overtramp og vurderer om mediene har brutt Vær Varsom-plakaten.

Prosessen hvor medier framhever bestemte vinklinger eller informasjon som påvirker hvordan publikum tolker og reagerer på relaterte saker.

De tre hovedfasene i medieproduksjon: preproduksjon (planlegging og manus), produksjon (opptak) og postproduksjon (redigering og etterarbeid).

Kommunikasjon som bevisst er utformet for å styre holdninger og handlinger i én retning, ofte ved å velge bort motargumenter og spille på følelser.

Når innhold eller form fra ett medium gjenbrukes og tilpasses et nytt medium, for eksempel når en bok blir til film eller en avisartikkel til podkast.

Hvordan grupper, steder og fenomener gjengis og framstilles i mediene. Påvirker både hvem som er synlig og hvordan de blir framstilt, og former hvordan samfunnet forstår og vurderer disse gruppene.

Tendensen til at publikum aktivt velger medieinnhold som samsvarer med egne oppfatninger, og unngår innhold som motsier deres syn.

Psykologisk prosess hvor mennesker sammenligner seg selv med andre, forsterket på sosiale medier gjennom kuratert og filtrert innhold.

Et gjenkjennelig formspråk med egne konvensjoner for bilde, klipp og lyd, for eksempel dokumentarisk, reklamefilm eller musikkvideo.

Tegnet plan som viser de planlagte bildene i en film eller video, rute for rute. Brukes i preproduksjon for å planlegge utsnitt, bevegelse og rekkefølge.

Kort sammendrag av handlingen i en planlagt produksjon, brukt til å teste om ideen bærer før man går i gang.

Det perspektivet en sak fortelles fra, både i overført betydning (hvem sin side får vi høre) og bokstavelig i bilde og film (kameravinkel).

I hvilken grad et medium eller en avsender oppfattes som pålitelig og til å stole på. Bygges over tid gjennom nøyaktighet, åpenhet og uavhengighet.

Hvor mye av et motiv som er med i et bilde, fra ultratotal til ekstrem nærbilde. Valg av utsnitt styrer hva seeren legger merke til og hvilken stemning som skapes.

Det faste settet av farger, skrifttyper og former som gjør at produkter fra samme avsender kjennes igjen.

Studiet av hvordan visuelle elementer (farge, komposisjon, form, symboler) brukes til å overbevise og kommunisere betydning.

De etiske normene norske journalister og redaktører forplikter seg til, med regler om sannferdighet, kildebruk, samtidig imøtegåelse og hensyn til personer som omtales.

Retten til fritt å uttrykke meninger og spre informasjon, grunnlovsfestet i Norge. Avgjørende for frie medier, men kan komme i konflikt med personvern og forbud mot hets.