Ordliste for Media 1

Prosessen hvor medier ved å velge hvilke saker som dekkes, påvirker hva befolkningen oppfatter som viktige temaer å diskutere eller tenke på.

Matematisk prosess som sorterer og rangerer innhold på sosiale medier og søkemotorer basert på brukeratferd, og fungerer som en moderne portvokter.

Kringkastingsselskap med samfunnsoppdrag å dekke hele befolkningen med saklig, variert og kvalitativt innhold uavhengig av kommersielle hensyn.

Norsk mediebedrift som eier rundt 70 lokalaviser og er organisert som stiftelse for å holde redaksjonell uavhengighet atskilt fra eierskap.

Valget av hvor nær eller langt unna kameraet står fra motivet: totalt, halvtotalt, nært eller ekstremt nært, som påvirker hvilken informasjon og emosjon som formidles.

Innhold som blir laget og publisert av vanlige brukere på sosiale medier i stedet for av profesjonelle journalister eller redaksjoner.

Sensasjonalistisk eller villedende overskrift eller innledning designet for å få folk til å klikke eller dele, ofte uten at innholdet holder hva det lover.

Norsk offentlig myndighet som håndhever personopplysningsloven og GDPR, og mottar klager om misbruk av persondata.

Prosessen der mottakeren tolker og gir mening til et mottatt budskap basert på sin egen bakgrunn, erfaringer og kontekst.

Metaforisk betegnelse på pressen som en uoffisiell fjerde kraft i demokratiet ved siden av lovgivende, utøvende og dømmende makt, med oppgave å kontrollere makt og informere borgere.

Å kartlegge hva du selv bruker medier til og hvor lenge, og vurdere hvordan det påvirker søvn, oppmerksomhet og humør.

Retorisk virkemiddel som appellerer til avsenderens troverdighet, autoritet og karaktertrekk for å overbevisne mottakeren.

Kameraplassering lavt under motivets øyehøyde, som gjør at motivet virker større, mektigere eller mer truende. Kalles også undervinkel, og frøperspektiv i dansk og svensk faglitteratur.

Kameraplassering høyt over motivet, som gir oversikt eller får motivet til å virke lite, sårbart eller utsatt. Kalles også overvinkel.

En vertikal videosekvens eller bildeserie som publiseres på Instagram, vises i 24 timer, og har et casual utseende med interaktive funksjoner som polls og spørsmål.

Systematisk vurdering av en kilde ved å sjekke forfatter, publikasjonsmiljø, dato, formål, og bekrefting fra andre kilder før man bruker informasjonen.

Systematisk leting etter kilder: velge søkeord, bruke flere kanaler og sjekke opplysninger mot uavhengige kilder.

Hastigheten på skiftene mellom videoklipp; rask rytme skaper energi og spenning, sakte rytme inviterer til refleksjon.

Prosessen der en avsender formulerer sitt budskap ved hjelp av ord, bilder, lyd eller andre uttrykksformer før det sendes gjennom en kanal.

En journalistisk tekst hvor forfatter uttrykker sin mening eller argument om en sak, og leser skal vite at det er meninger, ikke objektive fakta.

Hvordan visuelle elementer plasseres innenfor rammen av et bilde eller videoframe for å lede blikket og skape balanse eller spenning.

Tiden, stedet, kanalen, målgruppen og kulturelle normer som omgir en medieoppgave og påvirker hvordan budskapet skal lages og oppfattes.

En redaksjonell kommentar som uttrykker avisens offisielle syn på en sak, vanligvis usignert og gjenspeiler redaksjonens linje.

Finansieringsmodell hvor privatpersoner og bedrifter betaler en tvungen eller frivillig avgift for å finansiere kringkasting, som NRK tidligere brukte.

Retorisk virkemiddel som appellerer til mottakerens fornuft og logikk gjennom fakta, statistikk og rasjonelle argumenter.

Lyder som legges til film eller video for å skape realisme, dybde eller emosjonell effekt, som fottrinn, dørklapp, regn eller bylyd.

Vendepunkt som endret medielandskapet, for eksempel radioens gjennombrudd, fjernsynet eller internett.

Prosessen der en sender formidler et budskap gjennom en kanal til en mottaker, påvirket av kontekst og fortolket ulikt avhengig av mottakerens bakgrunn og situasjon.

Evnen til å kritisk forstå, analysere og produsere medieinnhold, inkludert å sjekke kilder, forstå virkemidler og gjenkjenne bias.

Følelser, verdier eller bilder som forbrukere knytter til et merkenavn, ofte bygget gjennom reklame og markedsføring heller enn produktets funksjon.

Norsk Rikskringkasting. Norges statseide allmennkringkaster med samfunnsoppdrag å levere bredt og kvalitativt innhold til hele befolkningen.

En journalistisk tekst som formidler fakta om en hendelse, med viktigste informasjon først, oppgitte kilder og nøytralt språk.

Skrivemåte i nyhetsartikler hvor mest viktig informasjon står først, deretter mindre viktig kontekst: gjør det enkelt å forkorte teksten nedenfra.

Retorisk virkemiddel som appellerer til mottakerens følelser, ofte brukt i reklame og film for å skape emosjonell binding.

Digital betalingsmur på nettaviser som gjør at lesere må betale abonnement for å få tilgang til hele eller deler av innholdet.

Juridisk og etisk rett til privatliv og beskyttelse av personlige opplysninger, som reguleres av personopplysningsloven og GDPR i Norge.

En aktør eller et system som bestemmer hvilke budskap som skal ut til publikum; i sosiale medier ofte algoritmer som styrer hva folk ser.

Uavhengig organ i Norge som behandler klager fra publikum om brudd på presseetikk i Vær Varsom-plakaten.

Statlig økonomisk støtte til aviser og mediebedrifter i Norge for å sikre mediemannfold og journalistisk kvalitet, særlig lokale og små aktører.

Original dokumentasjon eller først-hånd informasjon som kommer direkte fra hendelsen eller eksperimen, ikke tolket gjennom andre kilder.

Norsk etisk rammeverk som beskytter redaksjonell uavhengighet fra eiere, reklamekunder og politikk.

En lengre journalistisk tekst eller videoform som forteller en historie med scener og dialog, hvor journalisten ofte er til stede og beskriver det som oppleves.

Hvordan grupper framstilles i medietekster, og hvem som får definere bildet av dem.

Frivillig, informert tillatelse som må innhentes fra en person før man kan filme eller fotografere dem på en måte som gjør dem identifiserbar, og publisere det offentlig.

Norsk mediekonsern som eier flere store aviser og nettplattformer, blant annet Aftenposten, VG, BT og FINN.

Originalmusikk som komponeres spesielt for en film eller video for å skape stemning og fremheve handlingen.

Informasjon som refererer til eller tolker en primærkilde, altså andrehåndsberetninger som kan inneholde feiltolking eller bias.

Reklame-virkemiddel som bruker påstander om at mange andre (eller eksperter) velger eller godkjenner produktet for å påvirke kjøpeatferd.

Eksisterende sanger eller musikk som velges og brukes i en film eller video for å skape stemning eller assosiasjon.

McLuhans prinsipp om at selve kanalen og formen på budskapet er like viktig for mottakerens opplevelse som innholdet. Samme budskap virker ulikt på ulike medier.

En viral videoformat eller utfordring som deles og gjenskapes av mange brukere på TikTok, ofte med samme musikk eller dansesekvens og kort varighet.

Juridisk rett for personer eller organisasjoner som kritiseres i media til å få sitt svar publisert i samme medium.

Komposisjonsteknikk hvor bildet deles inn i ni like deler ved hjelp av to vertikale og to horisontale linjer; viktige elementer plasseres på disse linjene eller kryssingspunktene.

Metode for kildekritikk hvor man bekrefter en påstand ved å finne den samme informasjonen fra minst to eller tre uavhengige, pålitelige kilder.

Kunstnerisk eller retorisk grep som brukes i media, som humor, følelser, musikk eller visuelle effekter, for å påvirke eller engasjere mottakeren.

En forteller som snakker mens videoinnholdet vises, uten at munterheten sees på skjermen.

Norsk presseetikksk dokument utarbeidet av Norsk Presseforbund som fastsetter rammer for etisk journalistikk, og som gjennomgås av Pressens Faglige Utvalg ved klager.

En langform videoanalytisk sjanger hvor videoskaper argumenterer og analyserer et tema grundig i 15–60 minutter, ofte med høyt produksjonsnivå.

Norsk lov som regulerer opphavsrett og blant annet beskytter en persons rett til sitt eget bilde gjennom paragraf 104.