Prosument og brukergenerert innhold
Før var skillet skarpt: noen få profesjonelle laget innhold, resten konsumerte det. Med sosiale medier ble alle potensielle avsendere. Begrepet prosument fanger dette: man er produsent og konsument samtidig. En vanlig bruker kan filme en hendelse, legge den ut og nå flere enn en avis, mens han samtidig scroller andres innhold. Dette kalles , og det har endret hvem som setter dagsorden.
Slik uttrykker du det
En prosument er en som både produserer og konsumerer innhold samtidig. Før laget noen få profesjonelle innholdet og resten konsumerte. På sosiale medier kan en vanlig bruker filme noe, legge det ut og nå mange, samtidig som hun scroller andres innhold. Dette brukergenererte innholdet har endret hvem som setter dagsorden.
Prosumenten er produsent og konsument i samme person.
En mobilfilm som blir nyhet
En tilfeldig forbipasserende filmer en hendelse på gata med mobilen og legger den ut. Klippet spres på timer, og snart bruker etablerte redaksjoner det som kilde i sine egne saker. En enkeltperson uten pressekort har da satt en sak på dagsorden. Samtidig reiser det spørsmål: var det greit å filme og publisere uten fra dem som er med? Deltakelse gir makt, men også ansvar.
Slik uttrykker du det
En mobilfilm fra en tilfeldig forbipasserende kan spres på timer og bli kilde for etablerte redaksjoner. Da har en enkeltperson uten pressekort satt en sak på dagsorden. Men det reiser spørsmål om fra dem som er med. Deltakelse gir makt, men også ansvar for det jeg deler.
Deltakelse gir makt til å sette dagsorden, men også ansvar.
Å eie egen oppmerksomhet
Når mediebruken er uendelig tilgjengelig, blir oppmerksomheten selv en knapp ressurs som apper kjemper om. Varsler, uendelig scrolling og kun i dag-tilbud er designet for å holde deg lengre. Å reflektere over , hvor mye tid, til hva, og hvordan det påvirker humør og søvn, er en form for selvinnsikt som faget kaller . Du kan delta aktivt uten å la designet bestemme over deg.
Slik uttrykker du det
Oppmerksomheten min er en knapp ressurs som apper kjemper om. Varsler, uendelig scrolling og hastetilbud er laget for å holde meg på skjermen lenger. er å reflektere over egen bruk: hvor mye tid, til hva, og hvordan det påvirker humør og søvn. Da kan jeg delta aktivt uten at designet styrer meg.
Apper er designet for å fange oppmerksomheten din, så reflekter over bruken.
Før var skillet skarpt: noen få profesjonelle laget innhold, resten konsumerte det. Med sosiale medier ble alle potensielle avsendere. Begrepet prosument fanger dette: man er produsent og konsument samtidig, og en vanlig bruker kan nå flere enn en avis.
Når mediebruken er uendelig tilgjengelig, blir oppmerksomheten selv en knapp ressurs som apper kjemper om. Å reflektere over er derfor en del av mediekompetansen: du kan delta aktivt uten å la designet bestemme over deg.