A
B
C
D
E
F
G
H
I
K
L
M
N
P
R
S
T
U
V
Alle begreper i Matte 1T med forklaring
Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.
A
- abc-formelen
. Løsningsformel for ax^2 + bx + c = 0.
- Absoluttverdiligning
Ligning der en variabel står innenfor absoluttverditegn. |x| = a gir x = a eller x = -a når a > 0. Når a = 0: kun x = 0. Når a < 0: ingen løsning.
- Andregradsfunksjon
på formen f(x) = ax^2 + bx + c der . Grafen er en .
- Andregradsligning
Ligning på formen ax^2 + bx + c = 0. Løses med eller .
- Asymptote
Linje som en funksjonsgraf nærmer seg, men aldri når. Kan være vertikal, horisontal eller skrå.
- Avtagende funksjon
En er avtagende på et der f'(x) < 0, dvs. grafen går nedover.
B
- Brøkeksponent
Eksponent på formen .
- Bunnpunkt
Punkt der en har lokalt minimum. Kjennetegnes ved at f'(x) = 0 og at f' skifter fortegn fra minus til pluss.
C
- Cosinussetningen
. Brukes i vilkårlige trekanter når to sider og mellomliggende vinkel er kjent, eller alle tre sider.
D
- Definisjonsmengde
Mengden av alle tillatte x-verdier for en . Noteres D_f.
- Den deriverte
. Angir den momentane endringsraten og stigningstallet til tangenten.
- Differenskvotienten
. Gjennomsnittlig endring i f over intervallet [x, x+h]. Grenseverdien gir .
- Diskriminanten
D = b^2 - 4ac for ax^2 + bx + c = 0. D > 0: to løsninger, D = 0: én, D < 0: ingen reelle løsninger.
E
- Eksponentialfunksjon
på formen der b > 0 og . Brukes til av vekst og forfall.
- Ekstremalpunkt
Fellesbetegnelse for topp- og bunnpunkter. I et er f'(x) = 0.
F
- Faktorisering
Å skrive et uttrykk som et produkt av faktorer. F.eks. x^2 - 4 = (x+2)(x-2).
- Fortegnsskjema
Oppsett som viser fortegnet til en (eller dens deriverte) i ulike intervaller. Brukes for å finne monotoni og fortegn.
- Funksjon
Regel som til hver verdi av x i definisjonsmengden gir nøyaktig én verdi f(x).
- Funksjonsverdi
Verdien f(x_0) som funksjonen tar i et bestemt punkt x_0. Noteres også y_0.
G
- Graf
Geometrisk framstilling av en som en kurve i et .
- Grenseverdi
Verdien en nærmer seg når x nærmer seg et bestemt tall. Noteres .
H
- Hyperbel
til en på formen . Har to asymptotiske grener.
I
- Identitet
Ligning som er sann for alle verdier av variabelen. F.eks. er (a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2 en .
- Identitet og ligning
En er sann for alle verdier, en ligning bare for bestemte. Derfor kan identiteter brukes til å omforme uttrykk.
- Intervall
Sammenhengende del av tallinja. Lukket: [a, b], åpent: (a, b), halvåpent: [a, b).
K
- Koeffisient
Tallkonstanten foran en variabel i et ledd. I 3x^2 er 3 koeffisienten.
- Konjugatsetningen
(a+b)(a-b) = a^2 - b^2. Brukes til å faktorisere differanse av kvadrater.
- Konstantfaktorregelen
(cf. En konstant faktor kan trekkes utenfor derivasjonstegnet.
- Konstantledd
Leddet uten variabel i et eller en . I x^2 + 3x - 5 er -5 konstantleddet.
- Koordinatsystem
System med to vinkelrette akser (x-akse og y-akse) for å angi posisjoner i planet.
- Kvadratsetningene
De to identitetene (a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2 og (a-b)^2 = a^2 - 2ab + b^2.
L
- Ligningssystem
To eller flere ligninger som skal løses samtidig. Løses ved innsetting, subtraksjon eller grafisk.
- Lineær funksjon
på formen f(x) = ax + b. Grafen er en rett linje med a og b.
- Lineær ligning
Ligning der variabelen kun forekommer i første potens, f.eks. 2x + 3 = 7.
M
- Maksimumspunkt
Punkt der en har sin største verdi på et . Kan være lokalt eller globalt.
- Matematikk i tekst
Å hente ut tall, sammenhenger og forutsetninger fra en tekst, og vurdere om framstillingen gir et riktig bilde.
- Matematisk bevis
En kjede av gyldige slutninger fra kjente forutsetninger til påstanden. Et eksempel beviser ingenting, men ett moteksempel motbeviser.
- Minimumspunkt
Punkt der en har sin minste verdi på et . Kan være lokalt eller globalt.
- Modellering
Å beskrive en situasjon med en , bruke den til å svare på spørsmål, og vurdere hvor langt modellen er gyldig.
- Monoton funksjon
som er enten voksende eller avtagende gjennom hele definisjonsmengden.
N
- Negativ eksponent
. Negativt eksponent betyr invers (resiprok).
- Normalform (sirkel)
Sirkelligningens form (x-a)^2 + (y-b)^2 = r^2 med sentrum (a,b) og radius r.
- Nullpunkt
Verdi av x der f(x) = 0. Grafisk: der kurven skjærer x-aksen.
P
- Parabel
til en . Åpner opp når ledende a > 0, ned når a < 0.
- Polynom
Uttrykk som er en sum av ledd med variabelen opphøyd i hele, ikke-negative eksponenter, f.eks. 3x^2 + 2x - 5.
- Polynomdivisjon
Å dele et med et annet, på samme måte som lang divisjon med tall. Går divisjonen opp, er divisoren en faktor.
- Potensfunksjon
på formen . Formen på grafen avhenger av n.
- Potensreglene
Regler for regning med potenser: .
- Problemløsing med algebra
Å oversette en praktisk situasjon til bokstavuttrykk, løse dem og tolke svaret tilbake i situasjonen.
- Pytagoras' setning
c^2 = a^2 + b^2. I en rettvinklet trekant er kvadratet på hypotenusen lik summen av kvadratene på katetene.
R
- Rasjonal funksjon
som er en brøk av to polynomer, f.eks. . Har definisjonshull der nevneren er null.
- Rot (løsning)
En løsning til ligningen f(x) = 0. Synonymt med for polynomfunksjoner.
S
- Sinussetningen
. Brukes i vilkårlige trekanter.
- Sirkelligning
Ligning for alle punkter på en sirkel. Med sentrum i origo: x^2 + y^2 = r^2.
- Skjæringspunkt
Punkt der to grafer møtes, dvs. der to funksjoner har samme verdi for samme x.
- Stigningstall
Angir hvor bratt en linje er. For f(x) = ax + b er a stigningstallet. Mellom to punkter: .
- Sumregelen (derivasjon)
(f + g)' = f' + g'. Derivasjonen er lineær over summer.
- Symmetriakse
Vertikal linje som deler en i to speilbildehalvdeler. Ligger ved .
T
- Tangens (trigonometri)
. I rettvinklet trekant: forholdet mellom motstående og hosliggende katet.
- Tangent
Linje som berører en kurve i ett punkt og har samme som kurven der. Ligning: y = f(a) + f'(a)(x-a).
- Toppunkt
Punkt der en har lokalt maksimum. Kjennetegnes ved at f'(x) = 0 og at f' skifter fortegn fra pluss til minus.
- Trigonometri i praksis
Å bruke sinus, cosinus og tangens til å finne ukjente sider og vinkler i situasjoner fra virkeligheten.
- Trigonometrisk identitet
mellom trigonometriske funksjoner, f.eks. .
U
- Ulikhet
Uttrykk med eller i stedet for likhetstegn. Løsningen er et eller union av intervaller.
V
- Variabel størrelse
Størrelse som kan endre verdi i en situasjon. Å identifisere dem er første steg i .
- Vekstfaktor
Faktoren b i . Angir med hvilken faktor verdien endres per periode. Økning p\% gir b = 1 + p/100.
- Verdimengde
Mengden av alle mulige funksjonsverdier f(x). Noteres V_f.
- Voksende funksjon
En er voksende på et der f'(x) > 0, dvs. grafen går oppover.