Hopp til hovedinnholdet
Matte 1T

Ordliste for Matte 1T

68 begreper for Matte 1T.

A

B

C

D

E

F

G

H

I

K

L

M

N

P

R

S

T

U

V

Alle begreper i Matte 1T med forklaring

Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.

A

abc-formelen

. Løsningsformel for ax^2 + bx + c = 0.

Absoluttverdiligning

Ligning der en variabel står innenfor absoluttverditegn. |x| = a gir x = a eller x = -a når a > 0. Når a = 0: kun x = 0. Når a < 0: ingen løsning.

Andregradsfunksjon

på formen f(x) = ax^2 + bx + c der . Grafen er en .

Andregradsligning

Ligning på formen ax^2 + bx + c = 0. Løses med eller .

Asymptote

Linje som en funksjonsgraf nærmer seg, men aldri når. Kan være vertikal, horisontal eller skrå.

Avtagende funksjon

En er avtagende på et der f'(x) < 0, dvs. grafen går nedover.

B

Brøkeksponent

Eksponent på formen .

Bunnpunkt

Punkt der en har lokalt minimum. Kjennetegnes ved at f'(x) = 0 og at f' skifter fortegn fra minus til pluss.

C

Cosinussetningen

. Brukes i vilkårlige trekanter når to sider og mellomliggende vinkel er kjent, eller alle tre sider.

D

Definisjonsmengde

Mengden av alle tillatte x-verdier for en . Noteres D_f.

Den deriverte

. Angir den momentane endringsraten og stigningstallet til tangenten.

Differenskvotienten

. Gjennomsnittlig endring i f over intervallet [x, x+h]. Grenseverdien gir .

Diskriminanten

D = b^2 - 4ac for ax^2 + bx + c = 0. D > 0: to løsninger, D = 0: én, D < 0: ingen reelle løsninger.

E

Eksponentialfunksjon

på formen der b > 0 og . Brukes til av vekst og forfall.

Ekstremalpunkt

Fellesbetegnelse for topp- og bunnpunkter. I et er f'(x) = 0.

F

Faktorisering

Å skrive et uttrykk som et produkt av faktorer. F.eks. x^2 - 4 = (x+2)(x-2).

Fortegnsskjema

Oppsett som viser fortegnet til en (eller dens deriverte) i ulike intervaller. Brukes for å finne monotoni og fortegn.

Funksjon

Regel som til hver verdi av x i definisjonsmengden gir nøyaktig én verdi f(x).

Funksjonsverdi

Verdien f(x_0) som funksjonen tar i et bestemt punkt x_0. Noteres også y_0.

G

Graf

Geometrisk framstilling av en som en kurve i et .

Grenseverdi

Verdien en nærmer seg når x nærmer seg et bestemt tall. Noteres .

H

Hyperbel

til en på formen . Har to asymptotiske grener.

I

Identitet

Ligning som er sann for alle verdier av variabelen. F.eks. er (a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2 en .

Identitet og ligning

En er sann for alle verdier, en ligning bare for bestemte. Derfor kan identiteter brukes til å omforme uttrykk.

Intervall

Sammenhengende del av tallinja. Lukket: [a, b], åpent: (a, b), halvåpent: [a, b).

K

Koeffisient

Tallkonstanten foran en variabel i et ledd. I 3x^2 er 3 koeffisienten.

Konjugatsetningen

(a+b)(a-b) = a^2 - b^2. Brukes til å faktorisere differanse av kvadrater.

Konstantfaktorregelen

(cf. En konstant faktor kan trekkes utenfor derivasjonstegnet.

Konstantledd

Leddet uten variabel i et eller en . I x^2 + 3x - 5 er -5 konstantleddet.

Koordinatsystem

System med to vinkelrette akser (x-akse og y-akse) for å angi posisjoner i planet.

Kvadratsetningene

De to identitetene (a+b)^2 = a^2 + 2ab + b^2 og (a-b)^2 = a^2 - 2ab + b^2.

L

Ligningssystem

To eller flere ligninger som skal løses samtidig. Løses ved innsetting, subtraksjon eller grafisk.

Lineær funksjon

på formen f(x) = ax + b. Grafen er en rett linje med a og b.

Lineær ligning

Ligning der variabelen kun forekommer i første potens, f.eks. 2x + 3 = 7.

M

Maksimumspunkt

Punkt der en har sin største verdi på et . Kan være lokalt eller globalt.

Matematikk i tekst

Å hente ut tall, sammenhenger og forutsetninger fra en tekst, og vurdere om framstillingen gir et riktig bilde.

Matematisk bevis

En kjede av gyldige slutninger fra kjente forutsetninger til påstanden. Et eksempel beviser ingenting, men ett moteksempel motbeviser.

Minimumspunkt

Punkt der en har sin minste verdi på et . Kan være lokalt eller globalt.

Modellering

Å beskrive en situasjon med en , bruke den til å svare på spørsmål, og vurdere hvor langt modellen er gyldig.

Monoton funksjon

som er enten voksende eller avtagende gjennom hele definisjonsmengden.

N

Negativ eksponent

. Negativt eksponent betyr invers (resiprok).

Normalform (sirkel)

Sirkelligningens form (x-a)^2 + (y-b)^2 = r^2 med sentrum (a,b) og radius r.

Nullpunkt

Verdi av x der f(x) = 0. Grafisk: der kurven skjærer x-aksen.

P

Parabel

til en . Åpner opp når ledende a > 0, ned når a < 0.

Polynom

Uttrykk som er en sum av ledd med variabelen opphøyd i hele, ikke-negative eksponenter, f.eks. 3x^2 + 2x - 5.

Polynomdivisjon

Å dele et med et annet, på samme måte som lang divisjon med tall. Går divisjonen opp, er divisoren en faktor.

Potensfunksjon

på formen . Formen på grafen avhenger av n.

Potensreglene

Regler for regning med potenser: .

Problemløsing med algebra

Å oversette en praktisk situasjon til bokstavuttrykk, løse dem og tolke svaret tilbake i situasjonen.

Pytagoras' setning

c^2 = a^2 + b^2. I en rettvinklet trekant er kvadratet på hypotenusen lik summen av kvadratene på katetene.

R

Rasjonal funksjon

som er en brøk av to polynomer, f.eks. . Har definisjonshull der nevneren er null.

Rot (løsning)

En løsning til ligningen f(x) = 0. Synonymt med for polynomfunksjoner.

S

Sinussetningen

. Brukes i vilkårlige trekanter.

Sirkelligning

Ligning for alle punkter på en sirkel. Med sentrum i origo: x^2 + y^2 = r^2.

Skjæringspunkt

Punkt der to grafer møtes, dvs. der to funksjoner har samme verdi for samme x.

Stigningstall

Angir hvor bratt en linje er. For f(x) = ax + b er a stigningstallet. Mellom to punkter: .

Sumregelen (derivasjon)

(f + g)' = f' + g'. Derivasjonen er lineær over summer.

Symmetriakse

Vertikal linje som deler en i to speilbildehalvdeler. Ligger ved .

T

Tangens (trigonometri)

. I rettvinklet trekant: forholdet mellom motstående og hosliggende katet.

Tangent

Linje som berører en kurve i ett punkt og har samme som kurven der. Ligning: y = f(a) + f'(a)(x-a).

Toppunkt

Punkt der en har lokalt maksimum. Kjennetegnes ved at f'(x) = 0 og at f' skifter fortegn fra pluss til minus.

Trigonometri i praksis

Å bruke sinus, cosinus og tangens til å finne ukjente sider og vinkler i situasjoner fra virkeligheten.

Trigonometrisk identitet

mellom trigonometriske funksjoner, f.eks. .

U

Ulikhet

Uttrykk med eller i stedet for likhetstegn. Løsningen er et eller union av intervaller.

V

Variabel størrelse

Størrelse som kan endre verdi i en situasjon. Å identifisere dem er første steg i .

Vekstfaktor

Faktoren b i . Angir med hvilken faktor verdien endres per periode. Økning p\% gir b = 1 + p/100.

Verdimengde

Mengden av alle mulige funksjonsverdier f(x). Noteres V_f.

Voksende funksjon

En er voksende på et der f'(x) > 0, dvs. grafen går oppover.