Hopp til hovedinnholdet
Matematikk 9. trinn

Ordliste for Matematikk 9. trinn

57 begreper for Matematikk 9. trinn.

1 treff for «Forutsetning»

Alle begreper i Matematikk 9. trinn med forklaring

Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.

A

Avkortet akse

Akse som starter på et annet tall enn null. Små forskjeller ser da mye større ut enn de egentlig er.

B

Bevis

Begrunnelse som viser at noe alltid gjelder, ikke bare i de tilfellene du har prøvd. Et bygger på det som allerede er kjent.

D

Datasett

Samling av tall eller observasjoner som hører sammen og skal undersøkes.

E

Enhetspris

Prisen for én enhet av en vare, for eksempel per kilo eller per liter. Den gjør det mulig å sammenligne pakninger med ulik størrelse.

F

Fart

Hvor lang strekning noe flytter seg per tidsenhet. Kjører du 90 km på 1,5 timer, er farten 60 km/t.

km/t
Formlike figurer

Figurer med samme form, men ulik størrelse. Vinklene er like store, og sidene har det samme forholdet.

Forutsetning

Opplysning som er gitt på forhånd i en oppgave. Endrer du en , kan svaret bli et helt annet.

Frekvens

Hvor mange ganger en verdi forekommer i et .

G

Gjennomsnitt

Summen av alle verdiene delt på antall verdier. Noen få svært høye verdier kan dra gjennomsnittet mye opp.

Gunstig utfall

som gir det du spør etter. Spør du om partall på en terning, er 2, 4 og 6 gunstige utfall.

H

Høyde i en trekant

Den korteste avstanden fra et hjørne rett ned på den motstående siden. Høyden står vinkelrett på grunnlinjen og brukes når arealet regnes ut.

Hypotenus

Den lengste siden i en . Den ligger rett overfor den rette vinkelen.

Hendelse

Ett eller flere samlet, for eksempel å få mer enn 4 på en terning.

K

Kongruente figurer

Figurer som er helt like i både form og størrelse. De dekker hverandre nøyaktig hvis du flytter, dreier eller speiler den ene.

Katet

En av de to korteste sidene i en . De to katetene danner den rette vinkelen.

Kjegle

Figur med en sirkel som grunnflate som smalner inn mot ett toppunkt. Volumet er en tredjedel av volumet til en med samme grunnflate og høyde.

Kule

Figur der alle punkter på overflaten har den samme avstanden til sentrum. Avstanden kalles radius.

L

Likebeint trekant

Trekant med to like lange sider. Vinklene ved grunnlinjen er da like store.

Likesidet trekant

Trekant der alle tre sidene er like lange. Alle vinklene blir da 60 grader.

Linjediagram

Diagram der punkter bindes sammen med linjer og viser hvordan noe utvikler seg over tid.

M

Mangekant

Flat figur som er avgrenset av rette linjestykker, for eksempel trekant, firkant og femkant.

Målestokk

Forholdet mellom lengden på en tegning og lengden i virkeligheten. 1:50 betyr at 1 cm på tegningen er 50 cm i virkeligheten.

Moteksempel

Ett eksempel som viser at en påstand ikke stemmer. Ett er nok til å forkaste påstanden.

Median

Verdien som ligger midt i datasettet når tallene er sortert. Er antallet partall, tar du gjennomsnittet av de to midterste.

O

Overflateareal

Samlet areal av alle flatene på en tredimensjonal figur. Tenk på det som papiret du trenger for å dekke utsiden.

P

Parallellogram

Firkant der begge par av motstående sider er parallelle og like lange.

Pytagoras' setning

I en er summen av kvadratene på de to katetene lik kvadratet på hypotenusen. Er katetene 3 og 4, blir hypotenusen 5.

Prisme

Figur med to like og parallelle grunnflater og rette sideflater. Volumet er arealet av grunnflaten ganget med høyden.

Pyramide

Figur med en som grunnflate og trekantede sideflater som møtes i ett toppunkt.

Populasjon

Hele gruppen en undersøkelse handler om, for eksempel alle elevene på skolen.

R

Rettvinklet trekant

Trekant der en av vinklene er 90 grader.

Relativ frekvens

Frekvensen delt på det totale antallet. Den oppgis ofte i prosent og gjør det lettere å sammenligne grupper med ulik størrelse.

Representativt utvalg

som ligner populasjonen godt nok til at resultatet kan si noe om alle. Spør du bare fotballaget om trening, blir utvalget skjevt.

S

Sammensatt måleenhet

Enhet som er satt sammen av to andre enheter, for eksempel km/t eller kroner per kilo. Den viser hvor mye av det ene som hører til én enhet av det andre.

Sammenheng mellom side og vinkel

Den lengste siden i en trekant ligger alltid overfor den største vinkelen. Blir en vinkel større, vokser siden på motsatt side.

Sylinder

Figur med to like sirkler som grunnflater og en buet sideflate, som en hermetikkboks.

Stolpediagram

Diagram der høyden på stolpene viser hvor mange det er i hver kategori.

Sektordiagram

Sirkel delt i sektorer, der hver sektor viser hvor stor del av helheten kategorien utgjør.

Sentralmål

Tall som beskriver hvor tyngdepunktet i et ligger. , og er de vanligste.

Spredningsmål

Tall som beskriver hvor mye verdiene varierer. To kan ha samme , men helt ulik spredning.

Sannsynlighet

Tall mellom 0 og 1 som sier hvor stor sjansen er for at noe skjer. Null betyr aldri, og 1 betyr alltid.

Simulering

Å etterligne et tilfeldig forsøk mange ganger med et program, i stedet for å gjennomføre det i virkeligheten.

Store talls lov

Jo flere ganger du gjentar et forsøk, jo nærmere kommer den relative frekvensen den teoretiske sannsynligheten. Ti myntkast kan gi skjeve tall, ti tusen gjør det sjelden.

T

Tetthet

Masse per . Den forteller hvor tungt et stoff er i forhold til plassen det tar.

kg/m³
Trapes

Firkant med minst ett par parallelle sider.

Trekantulikheten

Summen av to sider i en trekant er alltid større enn den tredje siden. Sider på 2, 3 og 9 kan derfor ikke danne en trekant.

Typetall

Verdien som forekommer flest ganger i et . Et datasett kan ha flere .

Trediagram

Tegning som viser alle mulige i et forsøk med flere trinn, med en gren for hvert valg.

Tilfeldig tall

Tall som programmet trekker uten noe mønster. Slike tall brukes til å etterligne terningkast og myntkast.

U

Utvalg

De som faktisk er med i undersøkelsen. Konklusjonen holder bare hvis utvalget ligner populasjonen.

Utfall

Ett mulig resultat av et forsøk. Å få en sekser er ett når du kaster en terning.

Utfallsrom

Alle mulige i et forsøk. For en terning er utfallsrommet 1, 2, 3, 4, 5 og 6.

Uavhengige hendelser

Hendelser der den ene ikke påvirker sjansen for den andre. To terningkast er uavhengige, og terningen husker ikke forrige kast.

V

Vinkelsum

Summen av vinklene i en figur. I alle trekanter er den 180 grader, og i alle firkanter 360 grader.

Volum

Hvor mye plass en tredimensjonal figur tar. Det måles i kubikkenheter som c og .

Variasjonsbredde

Forskjellen mellom den største og den minste verdien i et . Er høyeste karakter 6 og laveste 2, er variasjonsbredden 4.

Villedende diagram

Diagram som gir et feil inntrykk, for eksempel fordi skalaen er ujevn eller fordi bare en del av tallene er tatt med.