Hopp til hovedinnholdet
Matematikk 8. trinn

Ordliste for Matematikk 8. trinn

58 begreper for Matematikk 8. trinn.

5 treff for «Ligning»

Alle begreper i Matematikk 8. trinn med forklaring

Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.

A

Assosiativ egenskap

Du kan gruppere leddene eller faktorene slik du vil. 2 · (5 · 7) gir det samme som (2 · 5) · 7.

Algebraisk uttrykk

Regneuttrykk som inneholder både tall og variabler, for eksempel 3x + 2. Et uttrykk har ikke likhetstegn.

Avhengig variabel

Størrelsen som følger av det du satte inn. Den plasseres langs y-aksen.

Algoritme

Oppskrift med steg som utføres i en bestemt rekkefølge og løser en oppgave.

B

Brøk

Tall skrevet som en del av en helhet, med over . 3/4 betyr tre av fire like store deler.

Balansemetoden

Å gjøre det samme på begge sider av likhetstegnet, slik at ligningen holder seg i balanse. Trekker du fra 2 på venstre side, må du trekke fra 2 på høyre side også.

Betingelse

Test i et program som avgjør hva som skal skje videre. Er tallet større enn 10, gjør programmet én ting, ellers noe annet.

D

Distributiv egenskap

Du kan gange et tall inn i en parentes for ledd. Da blir 4 · 23 til 4 · 20 pluss 4 · 3.

E

Eksponent

Tallet som viser hvor mange ganger grunntallet skal ganges med seg selv. I er 4 eksponenten.

F

Faktor

Tall som inngår i et produkt. I 3 · 5 er både 3 og 5 faktorer.

Faktorisering

Å skrive et tall som et produkt av faktorer. 24 kan skrives som 4 · 6.

Fellesnevner

En to eller flere brøker skrives om til, slik at de kan legges sammen eller trekkes fra. For 1/3 og 1/4 kan du bruke 12.

Forkorte en brøk

Å dele og på det samme tallet. Da blir 8/12 til 2/3.

Figurtall

Antall brikker i en bestemt figur i et mønster. Figurtallene 1, 4, 9, 16 hører til firkanter som vokser.

Funksjon

Sammenheng der hver verdi du setter inn gir nøyaktig ett svar ut. Prisen for kinobilletter er en av hvor mange du kjøper.

Funksjonsuttrykk

Regelen for funksjonen skrevet med bokstaver, for eksempel y = 40x + 100. Den samme sammenhengen kan også vises som tabell eller .

G

Grunntall

Tallet som ganges med seg selv i en . I er 3 grunntallet.

Geometrisk mønster

Rekke av figurer som vokser etter en fast regel. Hver figur kan lages av den forrige ved å legge til like mange brikker.

Generalisering

Å beskrive et mønster med en regel som gjelder for alle figurene, ikke bare de du har tegnet. Figur nummer n kan ha 2n + 1 brikker.

Graf

Bildet av en i et . Punktene fra verditabellen bindes sammen til en linje eller kurve.

K

Kvadrattall

Tall du får når du ganger et helt tall med seg selv, for eksempel 1, 4, 9, 16 og 25.

Kvadratrot

Det positive tallet som ganget med seg selv gir tallet under rottegnet. Kvadratroten av 49 er 7.

Kommutativ egenskap

Rekkefølgen betyr ingenting når du legger sammen eller ganger. 3 + 8 gir det samme som 8 + 3.

Konstant

Tall i et uttrykk som ikke endrer seg. I 4a + 7 er 7 konstanten.

Koeffisient

Tallet foran en , som forteller hvor mange av den du har. I 5x er 5 koeffisienten.

Koordinatsystem

To tallinjer som står vinkelrett på hverandre, slik at punkter kan plasseres nøyaktig.

Koordinat

Tallpar som viser hvor et punkt ligger. I (3, 5) er 3 verdien langs x-aksen og 5 verdien langs y-aksen.

L

Ledd

Del av et uttrykk som står mellom plusstegn og minustegn. Uttrykket 3x + 2 har to .

Ligning

Matematisk setning med likhetstegn og minst ett tall, for eksempel 3x + 2 = 14.

Løsning av ligning

Verdien som gjør at begge sider av ligningen blir like store. I 3x + 2 = 14 er løsningen x = 4.

Løsningsmengde

Alle tallene som gjør en sann. For 2x > 10 er det alle tall større enn 5.

Løkke

Del av et program som gjentas flere ganger. Den sparer deg for å skrive den samme linjen om igjen.

M

Minste felles multiplum

Det minste tallet som begge tallene går opp i. For 4 og 6 er det 12.

N

Nevner

Tallet under brøkstreken. Det forteller hvor mange like deler helheten er delt i.

O

Overslag

Et grovt svar du regner i hodet ved å runde tallene. 197 + 402 er omtrent 200 pluss 400, altså rundt 600.

Origo

Punktet der x-aksen og y-aksen krysser hverandre. Det har koordinatene (0, 0).

P

Potens

Kort skrivemåte for å gange et tall med seg selv flere ganger. betyr 2 · 2 · 2 · 2 · 2, altså 32.

Primtall

Tall større enn 1 som bare er delelig med 1 og seg selv. 2, 3, 5, 7 og 11 er .

Primtallsfaktorisering

Å skrive et tall som et produkt av bare . 60 blir 2 · 2 · 3 · 5.

Prøve på ligningen

Å sette svaret inn i den opprinnelige ligningen for å sjekke at begge sider blir like. Det avslører regnefeil før du leverer.

Proporsjonale størrelser

To størrelser som vokser i takt: dobler du den ene, dobles den andre. Grafen blir en rett linje gjennom .

Programmering

Å skrive en i et språk datamaskinen kan kjøre.

Pseudokode

Plan for et program skrevet i vanlig språk. Den lages før koden, så du kan teste tanken uten å bry deg om skrivemåten.

R

Regnerekkefølge

Rekkefølgen et regnestykke løses i: først parenteser, så potenser, så multiplikasjon og divisjon, og til slutt addisjon og subtraksjon.

S

Standardform

Skrivemåte der et tall mellom 1 og 10 ganges med en . 45 000 skrives 4,5 · 1.

Største felles faktor

Det største tallet som går opp i to eller flere tall. For 18 og 24 er den 6.

T

Tierpotens

med 10 som . 1 er 1000, og 1 er en million.

Teller

Tallet over brøkstreken. Det forteller hvor mange deler du har.

Tallmønster

Rekke av tall som følger en fast regel. I 3, 7, 11, 15 øker tallet med 4 hver gang.

Trekke sammen ledd

Å slå sammen som har den samme variabelen. Da blir 4x + 7x til 11x, mens 4x og 4y ikke kan slås sammen.

Tallinje

Linje der tallene ligger i rekkefølge. Løsningen på en kan markeres som et område på den.

U

Utvide en brøk

Å gange og med det samme tallet. Verdien er uendret, og 1/2 blir 3/6.

Ukjent

Tallet du skal finne i en . Den skrives ofte som x.

Ulikhet

Matematisk setning som sier at den ene siden er større eller mindre enn den andre, for eksempel 2x + 1 > 9.

Ulikhetstegn

Tegnene <, >, ≤ og ≥, som viser hvilken side som er størst. Ganger eller deler du med et negativt tall, må tegnet snus.

Uavhengig variabel

Størrelsen du velger selv og setter inn i funksjonen. Den plasseres langs x-aksen.

V

Variabel

Bokstav som står for et tall som kan endre seg. I 4a kan a ha mange ulike verdier.

Verditabell

Tabell som viser hvilken y-verdi som hører til hver x-verdi du velger. Den brukes til å tegne grafen.