Ordliste for Mat og helse 10. trinn

Datomerking som sier når varen er på sitt beste. Varen er ofte fullt brukbar etterpå, så se, lukt og smak.

Matvaner som dekker behovet i dag uten å tære på jord, vann og klima for framtida. Mer plantebasert, mindre svinn og mer sesong trekker i den retningen.

Vitamin kroppen lager fra sollys, og som er viktig for skjelettet. I norsk vinter er fet fisk, beriket melk og tran de viktigste kildene.

Hvor mye energi maten gir per hundre gram. Mat med lav energitetthet metter mer per kalori.

Næringsstoff som gir energi, bærer vitaminene A, D, E og K, og inngår i cellemembranene.

Plantedeler kroppen ikke bryter ned, som holder fordøyelsen i gang. Finnes i grove kornvarer, grønnsaker, frukt og belgvekster.

At det vi velger å kjøpe påvirker hva som blir produsert. Den virker samlet, ikke gjennom enkeltkjøp.

Søtt, surt, salt, bittert og umami. Smaksopplevelsen kommer i tillegg fra lukt, temperatur og konsistens.

Håndvask med såpe før matlaging og mellom råvarer. Det enkleste og mest effektive tiltaket mot smitte i kjøkkenet.

Mineral som inngår i de røde blodcellene og frakter oksygen. Finnes i kjøtt, belgfrukter og mørkegrønne grønnsaker.

Mineral som bygger skjelett og tenner. Melkeprodukter er hovedkilden i norsk kosthold.

Næringsstoff som er kroppens viktigste energikilde og hjernens hovedbrennstoff.

Å sjekke hvem som står bak et kostholdsråd, om det vises til forskning, og om avsenderen selger noe selv.

Temperaturen inne i midten av matvaren. Kylling må nå 70 grader i kjernen for å være trygg.

Hvor store klimagassutslipp en matvare gir gjennom produksjon, transport, kjøling og emballasje.

Hvordan maten oppleves i munnen, som sprø, kremet eller seig. En del av kvalitetsvurderingen sammen med smak og lukt.

Mat produsert nær der den spises. Kort transport betyr ikke automatisk lavest klimaavtrykk.

Påstand om mat som ikke har dekning i forskning, men som gjentas ofte nok til å bli trodd.

Offisielle råd fra helsemyndighetene om hva et kosthold bør inneholde. Bygger på samlet forskning, ikke enkeltstudier.

At bakterier flyttes fra en matvare til en annen, oftest fra rått kjøtt til mat som ikke varmes opp.

Retter, råvarer og skikker som går igjen i en gruppe eller et land, og som knytter mat til identitet og fellesskap.

At alle har tilgang til nok og trygg mat. Klimaendringer og avlingssvikt kan svekke matsikkerheten globalt.

Spiselig mat som blir kastet. Å kaste mat er også å kaste vannet, jorda og arbeidet som gikk med.

Fett som særlig finnes i smør, fete meieriprodukter og kjøtt. Kostrådene anbefaler å bytte ut noe av det med umettet.

Uorganiske næringsstoffer som jern, kalsium og sink. De bygger vev og inngår i mange prosesser i kroppen.

Fordelingen av måltider gjennom dagen. Jevn rytme gjør det lettere å holde energien stabil.

Å kjøle varm mat raskt ned og sette den kaldt, slik at den kommer ut av temperatursonen fort.

Frivillig merkeordning som viser det sunnere valget innenfor en varegruppe, med krav til fett, salt, sukker og fiber.

Umettede fettsyrer fra særlig fet fisk. Kroppen kan ikke lage dem selv i tilstrekkelig mengde.

Næringsstoff som bygger og reparerer celler og vev. Finnes i fisk, kjøtt, egg, meieriprodukter, bønner og linser.

Betalt omtale av et produkt. Skjult reklame er betalt omtale som ikke er merket som reklame.

Mattradisjoner knyttet til reindrift, fiske og sanking, med retter som bidos og bruk av tørket og røkt kjøtt og fisk.

Råvarer høstet på den tida av året de vokser naturlig i nærområdet. Gir ofte bedre smak og lavere klimaavtrykk.

Datomerking på lettbedervelige varer. Denne datoen skal følges, i motsetning til «best før».

Området mellom cirka 4 og 60 grader der bakterier vokser raskest. Mat bør ikke stå lenge i dette området.

Sukker som er tilsatt under produksjon, i motsetning til sukker som finnes naturlig i frukt og melk.

Å tine frossen mat i kjøleskap eller kaldt vann, ikke på benken, slik at overflaten ikke blir stående varmt.

Den fylde-smaken i blant annet buljong, moden ost, tomat og soyasaus.

Fett fra blant annet fisk, oljer og nøtter. Regnes som den gunstigste fettypen i kostrådene.

Listen over ingredienser og næringsinnhold på pakken. Ingrediensene står i synkende mengde.

Stoffer kroppen trenger i små mengder for at prosessene skal virke. De fleste må komme fra maten.

Mat produsert etter regler som begrenser bruk av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler, og som stiller krav til dyrehold.