Ordliste for Kjemi 1

Spektrum med mørke linjer på lysende bakgrunn, dannet når lys passerer gjennom gass som absorberer energi ved spesifikke bølgelengder som tilsvarer elektronoverganger.

Minimumsenergien som kreves for at reaktanter skal omdannes til produkter. Katalysatorer senker aktiviseringsenergien uten å bli brukt opp.

Hydrokarboner med bare enkeltbindinger mellom karbonatomer (C–C). Mettede, lite reaktive. Generell formel CₙH₂ₙ₊₂. Eksempler: metan, etan, propan.

Hydrokarboner med minst én dobbeltbinding mellom karbonatomer (C=C). Umettede og reaktive. Generell formel CₙH₂ₙ. Eksempler: eten, propen.

Organisk forbindelse med funksjonell gruppe –OH (hydroksylgruppe) bundet til karbon. Polare, kan løses i vann og deltar i hydrogenbinding. Eksempler: metanol, etanol.

Hydrokarboner med minst én trippelbinding mellom karbonatomer (C≡C). Meget reaktive. Generell formel CₙH₂ₙ₋₂. Eksempel: etyn.

Avstanden fra atomkjernen til elektronenes gjennomsnittlige posisjon. Minker mot høyre i en periode på grunn av økt kjerneladning, øker nedover en gruppe på grunn av flere elektronskall.

Mål for hvor effektivt en kjemisk prosess bruker råmaterialer; andel av startmaterialets atomer som ender opp i sluttprodukt. Høy atomøkonomi = grønnere prosess.

Konstanten som angir antall partikler (atomer, molekyler, ioner) i ett mol av et stoff.

Ifølge Brønsted-Lowry: stoff som aksepterer proton (H⁺) fra et annet stoff. Eksempler: NH₃, OH⁻.

Geometrisk isomeri som oppstår ved dobbeltbinding eller ringer, der identiske grupper kan være på samme side (cis) eller motsatte sider (trans). Gir ulike fysiske egenskaper.

Permanent eller indusert separasjon av ladning i en binding eller molekyl, representert som δ+ og δ-. Polare stoffer har større dipolmoment.

Svake intermolekylære krefter som oppstår fra indusert dipol og London-dispersjon mellom alle molekyler. Sterkere i større molekyler med større overflateareal.

Kjemisk reaksjon som avgir energi, vanligvis som varme. ΔH < 0. Produktene har lavere energi enn reaktantene.

Punktet i en titrering hvor akkurat nok titrant er tilsatt for å reagere fullstendig med analytten. Markert ved indikatorfargeskifte.

Et atoms evne til å trekke til seg elektronene i en kjemisk binding. Øker mot høyre i en periode og minker nedover en gruppe. Viktig for å forutsi bindingstype.

Fordelingen av elektroner i et atoms skall og orbitaler, beskrevet ved notasjon som 1s² 2s² 2p⁶. Bestemmer grunnstoffets kjemiske egenskaper og reaktivitet.

Linjespektrum med lyse fargestreker på mørk bakgrunn, dannet når opphetede gasser utsender lys ved spesifikke bølgelengder som tilsvarer elektronoverganger mellom energinivåer.

Kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene. ΔH > 0. Produktene har høyere energi enn reaktantene.

Termodynamisk funksjon som måler varmeinnholdet i et system. Entalpiendring (ΔH) viser hvor mye varme som absorbes (endoterm, ΔH > 0) eller frigis (eksoterm, ΔH < 0) i en reaksjon.

Atom eller atomgruppe som gir et større molekyl bestemte kjemiske egenskaper og reaktivitet. Eksempler: –OH (alkohol), –COOH (karboksylsyre), –CHO (aldehyd).

Kjemisk filosofi og praksis som designer produkter og prosesser for å redusere eller eliminere bruk og generering av farlige stoffer. Basert på 12 prinsipper fra Anastas & Warner.

Intermolekylær tiltrekking mellom et hydrogenatom bundet til elektronegativt atom (N, O, F) og et ensomt elektronpar på et annet atom. Svakere enn ionebinding men betydelig sterkere enn dispersjonskrefter.

Stoff som endrer farge ved ekvivalenspunktet i en titrering. Eksempler: fenolftalein (fargeløs→rosa), metyloransjekvist (rødt→gult).

Kjemisk binding som oppstår når ett atom overfører elektron(er) til et annet atom, og de resulterende ionene holdes sammen av elektrostatisk tiltrekning. Typisk mellom metaller og ikke-metaller.

Energien som trengs for å fjerne ett elektron fra et atom i gassfase. Øker mot høyre i en periode og minker nedover en gruppe.

Stoff som øker reaksjonsfarten ved å senke aktiviseringsenergien, uten selv å bli endret eller brukt opp i reaksjonen.

Å vurdere om en kjemifaglig påstand kommer fra fagfellevurdert forskning, en lærebok eller en markedsføringstekst før den brukes.

Tilstand hvor reaksjonsfarten i begge retninger er like, slik at konsentrasjonene av reaktanter og produkter blir konstante. Reaksjonen pågår fortsatt på molekylært nivå.

Forenklet framstilling som forklarer observasjoner, for eksempel elektronprikkmodellen. Modellen har alltid et gyldighetsområde.

Antall protoner i atomets kjerne, representert ved atomnummeret Z. Påvirker hvor sterkt kjerne tiltrekker elektronene og dermed periodiske trender som atomradius og ioniseringsenergi.

Teori som forklarer kjemiske reaksjoner: reaktanter må kollidere med tilstrekkelig energi (≥ aktiveringsenergi) og riktig molekylær orientering for at reaksjonen skal forekomme.

Mengde oppløst stoff per enhet oppløsning. Molær konsentrasjon (M) = mol per liter; massekonsentrasjon = gram per liter.

Kjemisk binding hvor atomer deler elektronpar. Kan være polar (når atomer har ulik elektronegativitet) eller upolar (lik elektronegativitet). Vanlig i molekyler som H₂O og CO₂.

Polare og ioniske stoffer løser seg i vann fordi vannmolekylene trekker på ladningene, mens upolare stoffer ikke gjør det. «Likt løser likt» er tommelfingerregelen.

Prinsipp som sier at hvis et likevektssystem forstyrres, vil det skifte for å motvirke forstyrrelsen. Gjelder endringer i konsentrasjon, trykk og temperatur.

Maksimal mengde stoff som kan løses i et gitt oppløsningsmiddel ved gitt temperatur. Avhenger av ladning, polaritet og temperatur.

Naturloven som sier at masse ikke skapes eller ødelegges i en kjemisk reaksjon, bare omgjøres. Antall atomer av hvert grunnstoff er likt på begge sider av reaksjonsligningen.

Kjemisk binding i metaller hvor positive metallioner er omgitt av en elektrongass som beveger seg fritt. Forklarer metallenes ledningsevne, glans og formbarhet.

SI-enhet for stoffmengde som tilsvarer Avogadros tall (6,022 × 10²³) av partikler. Grunnleggende for støkiometriske beregninger i kjemi.

Massen av ett mol av et stoff, lik summen av atommassene. Numerisk lik molekylvekten.

Den romlige formen til et molekyl, bestemt av at elektronparene rundt sentralatomet frastøter hverandre og fordeler seg med størst mulig avstand.

Prosess hvor et atom avgir elektroner, eller oksidasjonstallet øker. I klassisk betydning: binding til oksygen.

Tall som angir antall elektroner avgitt eller mottatt av et atom i en forbindelse. Brukes til å identifisere redoks-prosesser.

Ordnet oppstilling av alle kjente grunnstoffer etter atomnummer (antall protoner). Perioder er vannrette rader som angir antall elektronskall, grupper er loddrette kolonner som angir antall valenselektroner.

Mål på hvor sur eller basisk en vannløsning er. pH under 7 er surt, 7 er nøytralt og over 7 er basisk. Skalaen er logaritmisk, så én enhet svarer til ti ganger endring i konsentrasjonen av H₃O⁺.

Ujevn fordeling av elektrontettheten i en binding eller molekyl, som oppstår når elektronegativitetene er ulike. Påvirker løselighet og fysiske egenskaper.

Reaksjon hvor ett molekyl donor ett proton (H⁺) til et annet. Kjerneprosessen i syre-base-kjemi.

Hvor raskt en kjemisk reaksjon foregår, målt som endring i konsentrasjon per tidsenhet. Påvirkes av temperatur, konsentrasjon, overflateareal og katalysatorer.

Symbolsk representasjon av en kjemisk reaksjon som viser reaktanter og produkter. En balansert reaksjonsligning oppfyller massebevaringsloven og viser støkiometriske forhold.

Kjemisk reaksjon hvor elektrontransport skjer mellom stoffer. Oksidasjon (avgir elektroner) og reduksjon (tar opp elektroner) forekommer samtidig.

Prosess hvor et atom tar opp elektroner, eller oksidasjonstallet minker. I klassisk betydning: fjerning av oksygen.

Lovpålagt dokument (SDS) som beskriver et kjemikaliums egenskaper, farer, håndtering og førstehjelp. Delt i 16 seksjoner og må være tilgjengelig før arbeid med stoffet.

Digital modell som lar deg variere betingelser og se hvordan utfallet endrer seg, når forsøket er for farlig, dyrt eller langsomt.

Metode for å studere stoff ved å undersøke hvilket lys det absorberer eller sender ut. Hver grunnstoff har unike absorpsjons- og emisjonslinjer som fungerer som fingeravtrykk.

Syre som protolyserer fullstendig i vann (100% oppløsning). Eksempler: HCl, HNO₃, H₂SO₄. Gir lav pH allerede ved lavere konsentrasjon.

Molekyler med samme molekylformel men ulik bindingsmønster/struktur, som har ulike fysiske og kjemiske egenskaper. Eksempel: butan og isobutan (C₄H₁₀).

Studien av masse- og volumforhold mellom reaktanter og produkter i kjemiske reaksjoner. Basert på hele tallforhold i balanserte reaksjonsligninger.

Syre som protolyserer bare delvis i vann, og etablerer en likevekt mellom molekyler og ioner. Eksempler: CH₃COOH, H₂CO₃. Karakterisert ved syrekonstant Ka.

Ifølge Brønsted-Lowry: stoff som donerer proton (H⁺) til et annet stoff. Eksempler: HCl, CH₃COOH.

Analytisk teknikk hvor en oppløsning med kjent konsentrasjon (titrant) tilsettes gradvis til en oppløsning med ukjent konsentrasjon til ekvivalenspunktet. Brukes til å bestemme konsentrasjon.

Intervallet et måleresultat trolig ligger innenfor. Anslås fra instrumentets oppløsning og spredningen i gjentatte målinger.

Elektronene i det ytterste elektronskalet, som deltar i kjemisk binding. Antallet bestemmes av gruppeplasseringen i periodesystemet.