2 treff for «Hydrogenbinding»
Alle begreper i Kjemi 1 med forklaring
Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.
A
- Absorpsjonsspektrum
Spektrum med mørke linjer på lysende bakgrunn, dannet når lys passerer gjennom gass som absorberer energi ved spesifikke bølgelengder som tilsvarer elektronoverganger.
- Aktiveringsenergi
Minimumsenergien som kreves for at reaktanter skal omdannes til produkter. Katalysatorer senker aktiviseringsenergien uten å bli brukt opp.
kJ/mol- Alkan
Hydrokarboner med bare enkeltbindinger mellom karbonatomer (C–C). Mettede, lite reaktive. Generell formel CₙH₂ₙ₊₂. Eksempler: metan, etan, propan.
- Alken
Hydrokarboner med minst én dobbeltbinding mellom karbonatomer (C=C). Umettede og reaktive. Generell formel CₙH₂ₙ. Eksempler: eten, propen.
- Alkohol
Organisk forbindelse med –OH (hydroksylgruppe) bundet til karbon. Polare, kan løses i vann og deltar i . Eksempler: metanol, etanol.
- Alkyn
Hydrokarboner med minst én trippelbinding mellom karbonatomer (C≡C). Meget reaktive. Generell formel CₙH₂ₙ₋₂. Eksempel: etyn.
- Atomradius
Avstanden fra atomkjernen til elektronenes gjennomsnittlige posisjon. Minker mot høyre i en periode på grunn av økt , øker nedover en gruppe på grunn av flere elektronskall.
pm (pikometer)- Atomøkonomi
Mål for hvor effektivt en kjemisk prosess bruker råmaterialer; andel av startmaterialets atomer som ender opp i sluttprodukt. Høy = grønnere prosess.
%- Avogadros tall
Konstanten som angir antall partikler (atomer, molekyler, ioner) i ett av et stoff.
mol⁻¹
B
- Base
Ifølge Brønsted-Lowry: stoff som aksepterer proton (H⁺) fra et annet stoff. Eksempler: NH₃, OH⁻.
C
- Cis-trans-isomeri
Geometrisk isomeri som oppstår ved dobbeltbinding eller ringer, der identiske grupper kan være på samme side (cis) eller motsatte sider (trans). Gir ulike fysiske egenskaper.
D
- Dipol
Permanent eller indusert separasjon av ladning i en binding eller molekyl, representert som δ+ og δ-. Polare stoffer har større dipolmoment.
- Dispersjonskrefter
Svake intermolekylære krefter som oppstår fra indusert og London-dispersjon mellom alle molekyler. Sterkere i større molekyler med større overflateareal.
E
- Eksoterm reaksjon
Kjemisk reaksjon som avgir energi, vanligvis som varme. ΔH < 0. Produktene har lavere energi enn reaktantene.
- Ekvivalenspunkt
Punktet i en hvor akkurat nok titrant er tilsatt for å reagere fullstendig med analytten. Markert ved indikatorfargeskifte.
- Elektronegativitet
Et atoms evne til å trekke til seg elektronene i en kjemisk binding. Øker mot høyre i en periode og minker nedover en gruppe. Viktig for å forutsi bindingstype.
- Elektronkonfigurasjon
Fordelingen av elektroner i et atoms skall og orbitaler, beskrevet ved notasjon som 1s² 2s² 2p⁶. Bestemmer grunnstoffets kjemiske egenskaper og reaktivitet.
- Emisjonsspektrum
Linjespektrum med lyse fargestreker på mørk bakgrunn, dannet når opphetede gasser utsender lys ved spesifikke bølgelengder som tilsvarer elektronoverganger mellom energinivåer.
- Endoterm reaksjon
Kjemisk reaksjon som absorberer energi fra omgivelsene. ΔH > 0. Produktene har høyere energi enn reaktantene.
- Entalpi
Termodynamisk funksjon som måler varmeinnholdet i et system. Entalpiendring (ΔH) viser hvor mye varme som absorbes (endoterm, ΔH > 0) eller frigis (eksoterm, ΔH < 0) i en reaksjon.
kJ/mol
F
- Funksjonell gruppe
Atom eller atomgruppe som gir et større molekyl bestemte kjemiske egenskaper og reaktivitet. Eksempler: –OH (), –COOH (karboksylsyre), –CHO (aldehyd).
G
- Grønn kjemi
Kjemisk filosofi og praksis som designer produkter og prosesser for å redusere eller eliminere bruk og generering av farlige stoffer. Basert på 12 prinsipper fra Anastas & Warner.
H
- Hydrogenbinding
Intermolekylær tiltrekking mellom et hydrogenatom bundet til elektronegativt atom (N, O, F) og et ensomt elektronpar på et annet atom. Svakere enn men betydelig sterkere enn .
I
- Indikator
Stoff som endrer farge ved ekvivalenspunktet i en . Eksempler: fenolftalein (fargeløs→rosa), metyloransjekvist (rødt→gult).
- Ionebinding
Kjemisk binding som oppstår når ett atom overfører elektron(er) til et annet atom, og de resulterende ionene holdes sammen av elektrostatisk tiltrekning. Typisk mellom metaller og ikke-metaller.
- Ioniseringsenergi
Energien som trengs for å fjerne ett elektron fra et atom i gassfase. Øker mot høyre i en periode og minker nedover en gruppe.
kJ/mol
K
- Katalysator
Stoff som øker reaksjonsfarten ved å senke aktiviseringsenergien, uten selv å bli endret eller brukt opp i reaksjonen.
- Kildevurdering i kjemi
Å vurdere om en kjemifaglig påstand kommer fra fagfellevurdert forskning, en lærebok eller en markedsføringstekst før den brukes.
- Kjemisk likevekt
Tilstand hvor reaksjonsfarten i begge retninger er like, slik at konsentrasjonene av reaktanter og produkter blir konstante. Reaksjonen pågår fortsatt på molekylært nivå.
- Kjemisk modell
Forenklet framstilling som forklarer observasjoner, for eksempel elektronprikkmodellen. Modellen har alltid et gyldighetsområde.
- Kjerneladning
Antall protoner i atomets kjerne, representert ved atomnummeret Z. Påvirker hvor sterkt kjerne tiltrekker elektronene og dermed periodiske trender som og .
- Kollisjonsteori
Teori som forklarer kjemiske reaksjoner: reaktanter må kollidere med tilstrekkelig energi (≥ ) og riktig molekylær orientering for at reaksjonen skal forekomme.
- Konsentrasjon
Mengde oppløst stoff per enhet oppløsning. Molær (M) = per liter; massekonsentrasjon = gram per liter.
mol/L eller M- Kovalent binding
Kjemisk binding hvor atomer deler elektronpar. Kan være polar (når atomer har ulik ) eller upolar (lik elektronegativitet). Vanlig i molekyler som H₂O og CO₂.
L
- Ladning og løselighet
Polare og ioniske stoffer løser seg i vann fordi vannmolekylene trekker på ladningene, mens upolare stoffer ikke gjør det. «Likt løser likt» er tommelfingerregelen.
- Le Châteliers prinsipp
Prinsipp som sier at hvis et likevektssystem forstyrres, vil det skifte for å motvirke forstyrrelsen. Gjelder endringer i , trykk og temperatur.
- Løselighet
Maksimal mengde stoff som kan løses i et gitt oppløsningsmiddel ved gitt temperatur. Avhenger av ladning, og temperatur.
g/100 mL eller mol/L
M
- Massebevaringsloven
Naturloven som sier at masse ikke skapes eller ødelegges i en kjemisk reaksjon, bare omgjøres. Antall atomer av hvert grunnstoff er likt på begge sider av reaksjonsligningen.
- Metallbinding
Kjemisk binding i metaller hvor positive metallioner er omgitt av en elektrongass som beveger seg fritt. Forklarer metallenes ledningsevne, glans og formbarhet.
- Mol
SI-enhet for stoffmengde som tilsvarer (6,022 × 10²³) av partikler. Grunnleggende for støkiometriske beregninger i kjemi.
mol- Molar masse
Massen av ett av et stoff, lik summen av atommassene. Numerisk lik molekylvekten.
g/mol- Molekylgeometri
Den romlige formen til et molekyl, bestemt av at elektronparene rundt sentralatomet frastøter hverandre og fordeler seg med størst mulig avstand.
O
- Oksidasjon
Prosess hvor et atom avgir elektroner, eller oksidasjonstallet øker. I klassisk betydning: binding til oksygen.
- Oksidasjonstall
Tall som angir antall elektroner avgitt eller mottatt av et atom i en forbindelse. Brukes til å identifisere redoks-prosesser.
P
- Periodesystemet
Ordnet oppstilling av alle kjente grunnstoffer etter atomnummer (antall protoner). Perioder er vannrette rader som angir antall elektronskall, grupper er loddrette kolonner som angir antall .
- pH
Mål på hvor sur eller basisk en vannløsning er. pH under 7 er surt, 7 er nøytralt og over 7 er basisk. Skalaen er logaritmisk, så én enhet svarer til ti ganger endring i konsentrasjonen av H₃O⁺.
- Polaritet
Ujevn fordeling av elektrontettheten i en binding eller molekyl, som oppstår når elektronegativitetene er ulike. Påvirker og fysiske egenskaper.
- Protolyse
Reaksjon hvor ett molekyl donor ett proton (H⁺) til et annet. Kjerneprosessen i --kjemi.
R
- Reaksjonsfart
Hvor raskt en kjemisk reaksjon foregår, målt som endring i per tidsenhet. Påvirkes av temperatur, konsentrasjon, overflateareal og katalysatorer.
mol/(L·s)- Reaksjonsligning
Symbolsk representasjon av en kjemisk reaksjon som viser reaktanter og produkter. En balansert oppfyller og viser støkiometriske forhold.
- Redoksreaksjon
Kjemisk reaksjon hvor elektrontransport skjer mellom stoffer. (avgir elektroner) og (tar opp elektroner) forekommer samtidig.
- Reduksjon
Prosess hvor et atom tar opp elektroner, eller oksidasjonstallet minker. I klassisk betydning: fjerning av oksygen.
S
- Sikkerhetsdatablad
Lovpålagt dokument (SDS) som beskriver et kjemikaliums egenskaper, farer, håndtering og førstehjelp. Delt i 16 seksjoner og må være tilgjengelig før arbeid med stoffet.
- Simulering i kjemi
Digital modell som lar deg variere betingelser og se hvordan utfallet endrer seg, når forsøket er for farlig, dyrt eller langsomt.
- Spektroskopi
Metode for å studere stoff ved å undersøke hvilket lys det absorberer eller sender ut. Hver grunnstoff har unike absorpsjons- og emisjonslinjer som fungerer som fingeravtrykk.
- Sterk syre
som protolyserer fullstendig i vann (100% oppløsning). Eksempler: HCl, HNO₃, H₂SO₄. Gir lav pH allerede ved lavere .
- Strukturisomeri
Molekyler med samme molekylformel men ulik bindingsmønster/struktur, som har ulike fysiske og kjemiske egenskaper. Eksempel: butan og isobutan (C₄H₁₀).
- Støkiometri
Studien av masse- og volumforhold mellom reaktanter og produkter i kjemiske reaksjoner. Basert på hele tallforhold i balanserte reaksjonsligninger.
- Svak syre
som protolyserer bare delvis i vann, og etablerer en likevekt mellom molekyler og ioner. Eksempler: CH₃COOH, H₂CO₃. Karakterisert ved syrekonstant Ka.
- Syre
Ifølge Brønsted-Lowry: stoff som donerer proton (H⁺) til et annet stoff. Eksempler: HCl, CH₃COOH.
T
- Titrering
Analytisk teknikk hvor en oppløsning med kjent (titrant) tilsettes gradvis til en oppløsning med ukjent konsentrasjon til ekvivalenspunktet. Brukes til å bestemme konsentrasjon.
U
- Usikkerhet i måling
Intervallet et måleresultat trolig ligger innenfor. Anslås fra instrumentets oppløsning og spredningen i gjentatte målinger.
V
- Valenselektroner
Elektronene i det ytterste elektronskalet, som deltar i kjemisk binding. Antallet bestemmes av gruppeplasseringen i .