Klassiske kjemi-1-forsøk du kan gjøre med standard skoleutstyr. Hvert forsøk har utstyr, farer, framgangsmåte, vanlige feil og et eksempel på hvordan rapporten kan se ut. Les labrapportmalen først, og husk alltid vernebriller og å følge lærerens sikkerhetsregler på laben.
En labrapport følger nesten alltid samme struktur. Under er de faste delene med kort veiledning. I hvert forsøk ser du et konkret eksempel på hvordan delene fylles ut for akkurat det forsøket.
Skriv i én eller to setninger hva du vil finne ut, måle eller påvise, og hvilken sammenheng du undersøker. Formuler det gjerne som et spørsmål du kan teste.
Forklar kort kjemien bak: skriv opp de balanserte reaksjonslikningene, definer begrepene du bruker, og si hva du forventer ut fra teorien.
List opp alt utstyr og alle kjemikalier, med konsentrasjoner og mengder der det er relevant. Ta med sikkerhetsutstyr som vernebriller og hansker.
Beskriv hva du gjorde steg for steg, så en annen kan gjenta forsøket. Skriv i fortid, ikke som en kommandoliste.
Før observasjoner og målinger i en tabell med enheter, for eksempel farge, felling, volum eller tid. Regn ut det du er ute etter, og lag gjerne en graf der det gir mening.
Vurder hva som kan ha påvirket resultatet, og om feilen gjør resultatet for høyt eller for lavt. Ikke bare skriv at det kan være feil.
Svar på problemstillingen ut fra observasjonene og tallene dine, sammenlign med det teorien forutsier, og vurder hvor godt forsøket svarte på spørsmålet.
Se hvordan malen fylles ut, med den konkrete vrien, i hvert forsøk under.
Hvilken farge gir ulike metallioner i en flamme, og kan fargen brukes til å identifisere ionet?
Hva er konsentrasjonen av en saltsyreløsning, målt ved titrering med natriumhydroksid av kjent konsentrasjon?
Hvordan påvirker konsentrasjon, overflate og temperatur farten på reaksjonen mellom marmor og saltsyre?
Identifisere metallioner i ulike salter ut fra fargen de gir en flamme.
Når metallioner varmes opp, blir elektroner eksitert til høyere energinivå. Når de faller tilbake, sendes energien ut som lys med en bestemt bølgelengde, og hvert grunnstoff gir en karakteristisk farge. Natrium gir gult, kalium fiolett, litium rødt, kalsium teglrødt og kobber grønt til blågrønt lys.
Natriumklorid ga en kraftig gul flamme. Kaliumklorid ga en svak fiolett farge, tydeligere gjennom koboltglasset. Litiumklorid ga karminrød, kalsiumklorid teglrød til oransje, og kobber(II)sulfat en grønn til blågrønn flamme.
Rester av natrium på tråden gir et gult skjær i alle prøvene. Kortvarige farger kan overses hvis man ser for sent. Kaliumfargen er svak og lett å blande med natrium.
Hvert metallion ga sin egen farge, og fargene stemte med teorien, så flammeprøve kan brukes til å påvise disse ionene.
Kan klorid-, bromid- og jodidioner skilles fra hverandre ut fra fargen på fellingen med sølvnitrat?
Påvise klorid-, bromid- og jodidioner ved felling med sølvnitrat.
Sølvioner danner tungtløselige salter med halogenidioner. For klorid er ionelikningen Ag⁺(aq) + Cl⁻(aq) → AgCl(s). AgCl er hvit, AgBr er svakt gul (kremfarget) og AgI er tydelig gul. Fargen skiller ionene fra hverandre.
Natriumklorid ga en hvit felling, natriumbromid en kremfarget til svakt gul felling, og natriumjodid en tydelig gul felling.
Svak belysning gjør det vanskelig å skille hvit fra kremfarget. En forurenset pipette kan gi feil felling. For mye sølvnitrat endrer ikke fargen, men sløser med kjemikalier.
Fargen på sølvfellingen viste hvilket halogenid som var til stede, i tråd med teorien, så metoden egner seg til å skille de tre ionene.
Hvordan kan vi påvise oksygen med en glødende pinne og karbondioksid med kalkvann?
Påvise oksygen med en glødende pinne og karbondioksid med kalkvann.
Oksygen får en glødende pinne til å blusse opp fordi det holder forbrenningen ved like. Hydrogenperoksid spaltes til vann og oksygen: 2 H₂O₂(aq) → 2 H₂O(l) + O₂(g), og en katalysator gjør reaksjonen raskere. Karbondioksid gjør kalkvann uklart fordi det dannes tungtløselig kalsiumkarbonat: CO₂(g) + Ca(OH)₂(aq) → CaCO₃(s) + H₂O(l).
Den glødende pinnen blusset opp til flamme i røret med hydrogenperoksid og katalysator. Kalkvannet ble melkehvitt og uklart da vi ledet karbondioksid ned i det.
For lite oppsamlet gass gjør utslaget svakt. En pinne med flamme i stedet for glød gir usikkert resultat for oksygen. Gammelt kalkvann reagerer svakere.
Pinnen blusset opp, som bekrefter oksygen, og kalkvannet ble uklart, som bekrefter karbondioksid. Begge påvisningsmetodene fungerte.
Bestemme konsentrasjonen av en saltsyreløsning ved titrering med natriumhydroksid av kjent konsentrasjon.
Ved nøytralisasjon reagerer syre og base: HCl(aq) + NaOH(aq) → NaCl(aq) + H₂O(l). Ved ekvivalenspunktet er n(NaOH) = n(HCl). Fenolftalein er fargeløs i surt og rosa i basisk, så fargeomslaget markerer punktet. Konsentrasjonen finnes av c(HCl) = n(HCl) / V(HCl).
Vi pipetterte 25,0 mL HCl og brukte i snitt 24,6 mL 0,100 M NaOH. n(NaOH) = 0,0246 L · 0,100 mol/L = 2,46·10⁻³ mol. Da er n(HCl) = 2,46·10⁻³ mol, og c(HCl) = 2,46·10⁻³ mol / 0,0250 L = 0,098 mol/L.
Byretten kan leses av på omtrent 0,05 mL. Å gå litt forbi omslaget gir for høyt baseforbruk og dermed for høy beregnet konsentrasjon. Dårlig skylt utstyr endrer volumene litt.
Vi fant c(HCl) ≈ 0,098 mol/L. Titreringene ga godt samsvarende volumer, så resultatet er pålitelig.
Er vanlige husholdningsstoffer sure, nøytrale eller basiske, målt med rødkål som indikator?
Undersøke om vanlige husholdningsstoffer er sure, nøytrale eller basiske ved hjelp av rødkål som indikator.
pH er et mål på surhet, definert som pH = -log[H₃O⁺]. Lav pH er surt, pH 7 er nøytralt og høy pH er basisk. Rødkål inneholder antocyaniner som skifter farge med pH: rød til rosa i surt, fiolett ved nøytralt og grønt til gult i basisk.
Sitronsaft og eddik ble røde, som viser surt. Kullsyreholdig vann ble rosa. Springvann ble fiolett, altså omtrent nøytralt. Natronløsning og såpevann ble blågrønne, som viser basisk. Universalindikatoren ga omtrent pH 2 til 3 for eddik og pH 9 for natronløsning.
Fargene er vanskelige å tolke i overgangsområdene. Ulik mengde stoff gir ulik nyanse. Springvann er ikke helt nøytralt.
Rødkål virket som en syre-base-indikator og skilte tydelig sure fra basiske stoffer, i samsvar med målingene med universalindikator.
Undersøke hvordan konsentrasjon, overflate og temperatur påvirker reaksjonsfarten mellom marmor og saltsyre.
Reaksjonen er CaCO₃(s) + 2 HCl(aq) → CaCl₂(aq) + H₂O(l) + CO₂(g). Ut fra kollisjonsteorien øker reaksjonsfarten med høyere konsentrasjon, større overflate og høyere temperatur, fordi partiklene kolliderer oftere og med mer energi. Massen synker etter hvert som karbondioksid slipper ut.
Med 1,0 M HCl stoppet boblingen etter ca. 90 s, med 2,0 M etter ca. 45 s. Marmorpulver reagerte ferdig på ca. 25 s, mot ca. 90 s for hele biter. Ved 40 °C gikk reaksjonen omtrent dobbelt så fort som ved 20 °C.
Marmorbitene hadde ulik størrelse, så overflaten var ikke helt lik. Temperaturen i vannbadet var ikke helt stabil. Det er vanskelig å se nøyaktig når boblingen stopper.
Reaksjonsfarten økte med konsentrasjon, overflate og temperatur, slik kollisjonsteorien forutsier.
Hvordan påvirker temperaturen i vannet hvor fort en brusetablett løser seg opp?
Undersøke hvordan temperaturen påvirker hvor fort en brusetablett løser seg opp.
En brusetablett inneholder natriumhydrogenkarbonat og en syre som reagerer i vann og danner karbondioksid. Ut fra kollisjonsteorien gir høyere temperatur raskere reaksjon, fordi partiklene beveger seg fortere og kolliderer oftere og hardere. Vi forventer derfor kortere oppløsningstid ved høyere temperatur.
Ved 5 °C tok oppløsningen ca. 95 s, ved 20 °C ca. 48 s og ved 40 °C ca. 22 s. Tiden ble omtrent halvert for hver økning på rundt 15 grader.
Vannmengden var ikke helt lik i alle glassene. Det er vanskelig å se nøyaktig når tabletten er helt oppløst. Temperaturen sank litt underveis i det varme glasset.
Oppløsningstiden ble kortere ved høyere temperatur, så reaksjonsfarten øker med temperaturen, i tråd med teorien.