Ordliste for Historie vg3

Krig 1776–1783 mellom britiske kolonier i Nord-Amerika og Storbritannia som resulterte i USA's uavhengighet og en grunnlov bygget på opplysningstenkingen.

Global konflikt 1939–45 mellom akselatene (Tyskland, Italia, Japan) og de allierte, som resulterte i 70+ millioner dødsfall og omformet verden.

Fiendtlighet mot jøder som gruppe. Gamle forestillinger fikk en pseudovitenskapelig form på 1800-tallet og ble satt i system av nazistene.

Utbytting av barn i fabrikker og gruver under industrialiseringen, ofte under farlige forhold og lange arbeidsdager.

Møte 1884–85 hvor europeiske stormakter delte Afrika inn i kolonier uten afrikansk deltakelse.

Historiefaglig distinksjon mellom radikale endringer (brudd) og gradual fortsetting av eksisterende strukturer (kontinuitet).

Om en periode først og fremst innebar endring eller videreføring. Svaret avhenger av hva man ser på: politikk, teknologi eller dagligliv.

Økonomisk og sosial utvikling som oppfyller dagens behov uten å skade fremtidige generasjoners muligheter.

Oppfinnelse som omdanner varme fra damp til mekanisk kraft, blant industrirevolusjonen sitt viktigste teknologiske gjennombrudd.

Fransk dokument fra 1789 som etablerte universelle menneskerettigheter som grunnlag for det nye samfunnet.

Autoritær ideologi som setter nasjonen og staten over individet, dyrker lederen og styrke, og avviser demokrati og politisk mangfold. Fikk makt i Italia fra 1922.

Prinsippet om at politisk makt utgår fra folket, ikke fra en monarks absolutte vilje.

Norsk universell ordning fra 1967 som sikrer alle borgere ytelser ved sykdom, aldersdom, arbeidsledighet og andre livshendelser.

Norsk statspolitikk fra cirka 1850 til 1980 som forsøkte å assimilere samer og kvener ved å forby deres språk og kultur, særlig i skoler.

Omkamp i Frankrike 1789–1799 som styrtet absolutismen, etablerte menneskerettigheter og demokratiske idealer, men også førte til terror og diktatur.

Global konflikt 1914–18 som primært involverte europeiske stormakter, resulterte i millioner av dødsfall og omformet det politiske kartet.

Nazi-Tyskland's hemmelige politistyrke som brukte terror og overvåking for å opprettholde regimets kontroll.

Strategisk doktrinen om at atomkraft gjorde direkte krig mellom supermakter umulig fordi båe sider ville bli utslettede.

System av konsentrasjonsleierer i Sovjet der millioner ble fengslet, torturert og arbeidet til døde.

De muligheter en historisk aktør hadde til å handle, begrenset av institusjoner, normer, økonomiske forhold og risiko.

De valgmulighetene et menneske faktisk hadde i en presset situasjon. Å vurdere dem hindrer både unnskyldning og dom i ettertid.

Hvordan aktører tar fortiden i bruk for et formål i samtiden, for eksempel til å begrunne krav, styrke fellesskap eller forsvare politikk.

Å vurdere en persons tenkning og valg ut fra mulighetene og forestillingene som fantes da, ikke ut fra det vi vet i dag.

Nazi-Tyskland's systematiske utslettelse av omtrent 6 millioner jøder samt millioner av andre, gjennomført under andre verdenskrig.

Politikk og praksis der en stat utvider sin makt gjennom erobring av territorier, kolonisering eller økonomisk dominans.

Transformasjon av produksjon fra håndverk og jordbruk til fabrikkindustri ved hjelp av nye teknologier, særlig dampkraft, som startet i England rundt 1760.

Radikal politisk gruppering under den franske revolusjonen som drev fram terroren og omvendte revolutionens idealer inn i repressjon.

Ideologisk og geopolitisk spenning 1947–91 mellom USA og Sovjet utan direkte militær konfrontasjon, men omfattende våpenkappløp og stedfortrederkriger.

Materiale som historikere bruker for å rekonstruere fortiden: primærkilder (samtidig dokument, brev, arkeologisk gjenstand) eller sekundærkilder (historikerens framstilling).

Kritisk analyse av kilder basert på hvem som laget dem, når, hvorfor og med hvilke potensielle fordommer eller agendaer.

Marxistisk konsept som beskriver samfunnshistorien som en konflikt mellom økonomiske klasser: arbeiderne og kapitaleierene.

Global miljøkrise forårsaket av menneskelig aktivitet, særlig fossile brensler, som truer jordens økosystem og menneskeheten.

Samarbeid mellom sivilpersoner eller lokalstyresmakter og en okkuperende militærmakt.

System der europeiske stormakter etablerer kontroll over territorier og befolkninger i Afrika, Asia og Amerika for økonomisk utnyttelse og politisk dominans.

Ideologi om et klasseløst samfunn med felles eie av produksjonsmidlene. I praksis gjennomført gjennom ettpartistat i Sovjetunionen og andre land.

Politisk ideologi som fremhever tradisjon, gradvis endring, religionens samfunnsverdi og institutionell stabilitet som motstand mot radikal omveltning.

Møtet mellom tilflyttere og de som bor i området fra før, sett fra begge sider. Kan gi utveksling, tilpasning og konflikt samtidig.

Politisk ideologi som prioriterer individuelle rettigheter, ytringsfrihet, markedsfrihet og begrenset statsmakt.

Arbeideroppstand tidlig på 1800-tallet der arbeidere saboterte maskiner for å protestere mot teknologisk arbeidsløshet.

Bevegelse av mennesker fra et territorium til et annet, drevet av økonomi, konflikt, forfølgelse eller ønske om bedre liv.

Religøs aktivitet der vestlige kirker sendte misjonærer for å kristne og 'sivilisere' koloniale befolkninger.

Prinsippet om at samme historiske hendelse kan tolkes forskjellig avhengig av kildeforfatters perspektiv og tidshistorisk kontekst.

At grupper vinner rett til å bestemme over eget liv og egen framtid, for eksempel gjennom stemmerett, fagorganisering eller samiske rettigheter.

Fellesskap av mennesker som deler språk, kultur, historie og verdier, ofte konstruert gjennom historieskriving og symboler.

Lovgivende forsamling opprettet under den franske revolusjonen som erstattet standsforsamlingen og representerte folket.

Ideologi som fremhever nasjonen som høyeste politisk enhet og ofte søker særegen nasjonal identitet og selvstyre.

Tysk variant av fascismen med raselære som kjerne. Førte til forfølgelse og folkemord på jøder, romer og andre grupper.

Sovietisk hemmelig politistyrke under Stalin som gjennomførte forfølgelse, arrestasjoner og massakrer.

At vi tolker fortiden ut fra spørsmålene og verdiene i vår egen tid. Derfor skrives historien om når samtiden endrer seg.

At en framstilling preges av hvem som lagde den, når og for hvem. To skildringer av samme hendelse kan derfor sprike uten at noen lyver.

Kulturell og intellektuell bevegelse fra 1600–1700-tallet som satte fornuft, naturrettigheter og individuel autonomi i sentrum, og kritiserte tradisjonell autoritet og religion.

Styresett der regjeringen er ansvarlig overfor en folkevalgt forsamling, ikke bare monarken.

Konkret, avgrenset spørsmål som en historiker eller elev stiller til fortiden for å kunne drøfte og slutte noe: ikke kun beskrive.

Norsk kommisjon som fra 2018 dokumenterte fornorskingens systemkarakter og presenterte anbefalinger for forsoning i 2023.

Europeisk oppdelel av Afrika mellom 1880 og 1914 der nærmest hele kontinentet ble kolonisert.

Misbruk av Darwins evolusjonsteori til å rettferdiggjøre at rikere nasjoner og raser er «naturlig» overlegne og bør dominere svakere.

Politisk retning som kombinerer sosialismens økonomiske mål med demokratiske institusjoner og reformistiske metoder.

Politisk ideologi som argumenterer for kollektiv eller offentlig eierskap av produksjonsmidler og økonomisk likhet som forutsetning for frihet.

Rettigheten til å delta i demokratiske valg: gradvis utvidet fra menn med eiendom til universel stemmerett for alle voksne.

Styresett som søker totalkontroll over stat, økonomi, kultur og ideologi gjennom ett parti, karismatisk leder og terror.

Norsk institusjonelt samarbeid mellom arbeidstakere (LO), arbeidsgivere (NHO) og staten om lønn og arbeidsvilkår.

Prosess der befolkningen migrerer fra landdistriktene til byene, drevet av industriel etterspørsel etter arbeidskraft.

Fredstraktat 1919 som endte første verdenskrig, påla Tyskland strenge reparasjoner og territorielt tap, og skapte grunnlag for senere konflikt.