Hitlers Tyskland og Stalins Sovjet
Nazi-Tyskland og Stalins Sovjetunion lignet hverandre på mange punkter, selv om ideologiene var motsatte. Begge dyrket en allmektig leder. Begge hadde et hemmelig politi som spredte frykt, i Tyskland og i Sovjet. Begge hadde leirsystemer der mennesker ble fengslet og arbeidet til døde, konsentrasjonsleirene og . Og begge pekte ut indre fiender som ble gjort ansvarlige for alt vondt: jødene i nazistenes ideologi, kulakkene og klassefiendene i Stalins.
Slik uttrykker du det
Slik gjør du en sammenligning ryddig: Sett opp fellestrekkene punkt for punkt. Begge regimer hadde en allmektig leder, et hemmelig politi som spredte frykt, mot , et leirsystem, konsentrasjonsleirene mot , og en utpekt indre fiende, jødene mot klassefiendene.
Nevn også forskjellen: ideologiene var motsatte, rase mot klasse. En god sammenligning viser både likhet og ulikhet, ikke bare det ene.
Motsatte ideologier, men slående like maktmidler.
Holocaust
Den nazistiske rasetenkningen endte i , den systematiske utryddelsen av omtrent seks millioner jøder, sammen med millioner andre. Folkemordet var organisert som et statsapparat, med registre, transport og leirer. Holocaust viser hvor langt en totalitær stat kan drive sin ideologi når ingen institusjoner lenger kan stoppe den.
Slik uttrykker du det
Slik forklarer du presist: Det var den nazistiske statens systematiske utryddelse av omtrent seks millioner jøder og millioner andre, organisert med registre, transport og leirer.
Det faglige poenget er at folkemordet ikke var kaos, men byråkratisk planlagt. Det viser hvor langt en totalitær stat kan drive ideologien sin når ingen uavhengige institusjoner kan stoppe den.
Holocaust var folkemord organisert som et statsapparat.
Et omdiskutert begrep
Historikere diskuterer om begrepet er for grovt, fordi det stiller nazismens rasekrig og kommunismens klasseideologi i samme bås. Forskjellene er reelle: nazismen var bygget på rase og erobring, kommunismen på og en uttalt internasjonalisme. Likevel er fellestrekkene i hvordan makten ble utøvd så slående at begrepet fortsatt brukes.
Slik uttrykker du det
Slik viser du faglig modenhet: Pek på at er et omdiskutert begrep. Kritikken er at det setter nazismens rasekrig og kommunismens klasseideologi i samme bås, selv om målene var ulike.
Land på en balansert konklusjon: forskjellene i ideologi er reelle, men fellestrekkene i hvordan makten ble utøvd er så sterke at begrepet fortsatt er nyttig. Slik drøfter du et begrep i stedet for å bare bruke det.
Begrepet er nyttig, men må brukes med varsomhet.
Et totalitært regime nøyer seg ikke med å styre. Det vil eie hele samfunnet. Tenkeren Hannah Arendt beskrev i 1951 noen kjennetegn: én altforklarende ideologi, ettpartistat, en karismatisk leder, massemobilisering og terror som styringsmiddel, samt full statskontroll over media, økonomi og kultur. Frykt og propaganda erstatter fri meningsutveksling.
Disse kjennetegnene gir deg en sjekkliste du kan holde et regime opp mot.