Ordliste for Historie vg2

Råd på 500 medlemmer i Athen, trukket ved lodd fra allmuen. Forberedte saker for ekklesia og håndterte daglig administrasjon.

Hanseatisk handelskvartal i Bergen hvor tyske og andre hanseatiske kjøpmenn kontrollerte tørrfiskhandelen fra høymiddelalderen til early modern times.

Evne til å opprettholde økonomisk og sosial virksomhet uten å ødelegge naturressurser. Mange tidlige jordbrukssamfunn var sårbare for jorderosjon, avskoging og kollaps som følge av overforbruk.

Dansk-norske handelaktiviteter på Gullkysten fra 1660-tallet, der fartøyer fra Danmark-Norge fraktet ca. 85 000 slaver til Karibien. Norske sagbruk leverte trevirke til plantasjene.

Endring i befolkningens størrelse og sammensetning, drevet av fødsler, dødsfall og flytting.

Luthersk lære om at alle kristne, ikke bare ordinert klerus, har direkte tilgang til Gud og kan tolke Bibelen.

Styringsform der stemmeberettigede borgere selv deltar i vedtak, typisk på folkeforsamling som Aten rundt 400 f.Kr. Ekskluderte kvinner, slaver, barn og innvandrere.

Folkeforsamlingen i det atenske demokratiet der stemmeberettigede menn samlet seg for å vedta lover og beslutninger ved flertallsavgjørelse.

Spansk system i Amerika der koloniherrer fikk kontroll over urbefolkningens arbeid mot påtatt ansvar for kristning og forsorg.

Samfunnsstruktur fra middelalderen der konge gir len (jord) til adelsmenn (vasaller) mot militærtjeneste og lojalitet. Vasaller hadde bønder eller livegne på sin jord, og makt legitimeres ved «Guds nåde».

Teologisk doktrine der hersker var innsatt av Gud, ofte gjenspeilt i kroning ved erkebiskop. Legitimerte monarkisk makt fra middelalderen til sen nytid.

Nettverk av nordeuropeiske byer med tysk handelsdominans i Østersjø- og Nordsjø-området fra ca. 1200 til 1600-tallet. Bergen var viktig for tørrfiskeksport.

Hvordan fortiden tas i bruk i nåtid gjennom skoler, monumenter, taler og mediedebatt for å begrunne identitet, politiske krav eller moralske posisjoner.

Filosofisk retning i renessansen som plasserte mennesket i sentrum, basert på studie av antikke kilder og tro på menneskets potensial og individualitet.

At forestillinger om fortiden er med på å forme hvem vi mener at vi er, både som enkeltmennesker og som samfunn.

Konflikt fra ca. 1075–1122 mellom paver og den tyske keiseren om retten til å ansette biskoper. Endte med Konkordatet i Worms 1122.

Gradvis overgang fra jakt og sanking til fast bosetting med kornoppdyrking og husdyrhold omkring 10 000 år siden. Førte til matoverskudd, befolkningsvekst, spesialisering og dannelse av første byer og stater.

Utveksling av planter, dyr, sykdommer og mennesker mellom Europa og Amerika etter 1492. Amerikanske kilder som mais og potet transformerte verden; europeiske sykdommer drepte 70–90 % av urbefolkningen.

Prinsipp fra Westfalsk fred 1648 og tidligere avtaler om at statens herskere bestemmer religionen i sitt territorium.

Møtet mellom mennesker med ulik bakgrunn, som kan gi utveksling, tilpasning og konflikt på samme tid.

Jord gitt av konge eller høgere adelsmenn til en vasall mot militærtjeneste og lojalitet under føydalismen.

Periode med kjøligere klima ca. 1300–1850 som forårsaket flere uår, hungersnød, forflyttet handelsruter, og påvirket sosial uro, heksejakt og mattilpasning.

Bønder bundne til herremanns jord under føydalismen, pliktige til tjeneste og med begrenset bevegelsesfrihet.

Økonomisk doktrine fra ca. 1500–1750 som lærte at nasjonal styrke ligger i mengde edelmetall og positiv handelsbalanse. Førte til proteksjonisme, kolonialmonopoler og statsstyrte manufakturer.

Hvordan et samfunn markerer og husker fortiden gjennom minnesmerker, merkedager og fortellinger, og hva som utelates.

Inkaansk og senere spansk system der befolkningen var pliktig til periodisk tvangsarbeid, særlig i gruver.

Å dele fortiden i avgrensede perioder. Inndelingen er et verktøy, ikke en egenskap ved fortiden, og skjuler like mye som den viser.

Alminnelig befolkning i Rom som gradvis fikk større rettigheter fra omkring 450 f.Kr., blant annet gjennom tribunatet og skriven ned av lovene (Tolv tablers lov).

Historisk kilde fra den tiden det handler om, som brev, dagbøker, lover, fotografier, gjenstander eller avisartikler. Gir direkte innsikt i det historiske øyeblikket og krever kildekritisk vurdering av opphav, perspektiv og hensikt.

Religiøs og sosial bevegelse fra 1517 som protesterte mot katolsk kirkes praksis, især avlatshandel, og ble katalysator for protestantismen. Muliggjort av trykkpressen og politiske allianser.

Kulturell og intellektuell bevegelse fra 1300–1600-tallet, særlig i Italia, basert på humanisme og gjenoppdagelse av antikken. Karakterisert av menneske-sentrert menneskesyn, realisme i kunst og empiri i vitenskap.

Styringsform der borger velger representanter som vedtar beslutninger på deres vegne, i motsetning til direkte demokrati.

Juridisk system fra det romerske imperiet som ligger til grunn for kontinentaleuropeisk rettsystem og begreper som mens rea og habeas corpus.

Romerstaten fra 27 f.Kr. med keiser som øverste leder med konsentrert makt, mens senatet ble rådgivende. Oppstod etter borgerkriger som destabiliserte republikken.

Senere bearbeiding og tolking av primærkilder, som lærebøker, vitenskapelige artikler eller dokumentarer. Representerer historikarens rekonstruksjon og fortolking av fortiden.

Transatlantisk handel som tvangsforflyttet ca. 12 millioner afrikanere til Amerika som arbeidskraft for plantasjeeiere. Strukturert som trekantshandel mellom Europa, Afrika og Amerika.

Reformatorisk prinsipp om at Bibelen alene er kristendommens autoritet, ikke pave eller kirketradisjoner.

Politisk og administrativ organisasjon basert på sentral makt, ofte legitimert religiøst (teokrati). Oppstod typisk i elvedaler med fruktbar jord der jordbruksoverskudd muliggjorde spesialisering og bysentra.

Politisk enhet med ukrenkelig grenser og høgste makt innenfor sitt område, etablert som prinsipp ved Westfalsk fred 1648.

Pestpandemi 1346–53 som drepte 30–60 % av Europas befolkning. Førte til arbeidsmangel og høgere bøndelønninger, svekket kirkeautoriteten, intensiverte jødeforfølgelser, og destabiliserte føydalismen.

Statssystem der religiøs og politisk makt er forent, og hersker legitimeres som gudens utvalgt eller inkarnasjon, som farao i Egypt eller konger i mesopotamiske riker.

Avtale 1494 mellom Spania og Portugal som delte verden på tvers av Atlanteren, og ga Portugal Brasil mens Spania fikk resten av Amerika.

Handelsmønster der Europa forsynte Afrika med varer, Afrika leverte slaver til Amerika, og Amerika sendte råvarer til Europa.

Religiøs og politisk krig 1618–1648, primært i Tyskland, mellom katolikker og protestanter samt maktkamp mellom Habsburg og Frankrike. Kostet Tyskland 20–40 % av befolkningen regionalt.

Adelsmenn eller krigar som sverget lojalitet til en høgere herre i bytte for jord (len) og beskyttelse under føydalismen.

Fredsavtale 1648 som endte Trettiårskrigen. Etablerte prinsippet om suverene stater, religionsfrihet innenfor statens grenser, og reduserte pavens politiske makt.