Kronologi og sammenhenger
plassere sentrale hendelser i rekkefølge, se utviklingslinjer og forklare årsak og virkning over tid
Kompetansemålene temaet dekker
- KM888reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
- KM881gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
- KM882presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
- KM883gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
- KM884sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
- KM889utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
- KM885vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
- KM886beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Kronologi og sammenhenger
Å forstå historie er å se hendelser i riktig rekkefølge og forklare hvordan de henger sammen som årsak og virkning.
Periodisering som verktøy
Periodisering er å dele fortiden inn i avgrensede tidsperioder med felles kjennetegn, som oldtid, middelalder og nytid. Kriteriene kan være politiske, som styreformer og revolusjoner, eller økonomiske og kulturelle. Vanlige grensemarkører er Vestromerrikets fall i 476 og Konstantinopels fall i 1453. Periodisering gjør historien håndterlig, men grensene er valg vi tar, ikke skarpe skiller i virkeligheten.
Begreper
Alle 1 begrepene i temaetperiodisering
Å dele fortiden i avgrensede perioder. Inndelingen er et verktøy, ikke en egenskap ved fortiden, og skjuler like mye som den viser.