Hopp til hovedinnholdet
Fysikk 1

Ordliste for Fysikk 1

274 begreper for Fysikk 1.

21 treff for «stråling»

Alle begreper i Fysikk 1 med forklaring

Samme innhold som kortene over, i én liste du kan lese og søke i.

A

absolutt temperatur

målt fra absolutt nullpunkt (−273,15 °C). Kelvin-skalaen

K
absolutte nullpunkt

Laveste mulige ; all termisk bevegelse stanser

K
absorpsjon

Stoff opptar elektromagnetisk , overføres til atomer/molekyler

absorpsjonslinjer

Mørke linjer i når lys passerer gjennom kjølt gass

absorpsjonsspektrum

Mørke linjer når lys passerer gjennom kjølt gass. Atomer absorberer bestemte frekvenser

akselerasjon

Endring i hastighet per tidsenhet

m/s²
akselerasjonsgraf

Graf som viser som av . Stigning gir andrederivat av

albedo

Andel av innkommende som reflekteres fra en overflate

albedoeffekten

Refleksjon av solstråling fra overflate tilbake til verdensrommet, reduserer varmeabsorpsjon

ampere

Elektrisk strømstyrke. Ladning per

A
amperemeter

Instrument som måler

A
amperetimer

. ×

A·h (eller C)
angrepspunkt

Punkt hvor virker på objekt, angir kraftens plassering

arbeid

ganger forflytning i kraftens retning

J (joule)
atmosfære

Luftlag omkring jorden, holdt av . Består av nitrogen, oksygen og sporgasser

atom

Minste av et . Kjerne + elektronskall

atomkjerne

sitt sentrale område med protoner og nøytroner,

atommasse

av et , målt i atommasseenheter (u)

u eller kg
atommasseenhet

Massenhet for atomer og atomkjerner, 1/12 av karbonatomet C-12

kg
atomnummer

Antall protoner i atomkjernen

B

Balmer, Johan

Atomfysikk

balmerserien

Lysserier fra hydrogenatomer når elektroner faller til n=2

m^{-1}
Bethe, Hans

Astrofysikk

bevaringslov

som ikke endres i isolert

bevaringsloven for bevegelsesmengde

Total i lukket er konstant

bevegelsesligningene

, , ved konstant a

bevegelsesmengde

Produkt av og hastighet. som beskriver bevegelsestilstand

kg·m/s
bindingsenergi

som må tilføres for å splitte kjerne i nukleoner

J
Bohr, Niels

Atomfysikk

Bohrs atommodell

Kjerne + på kvantiserte energibaner

eV
Bohrs postulater

Elektroner i stasjonære baner; overganger gir

Boltzmanns konstant

Forhold mellom termisk og . Kobler mikroskopisk og makroskopisk fysikk

J/K
bølgelengde

Avstanden mellom to like punkter på en bølge (kreste til kreste)

m

C

celsiusskalaen

hvor vann fryser ved 0° og koker ved 100°

°C
CNO-syklusen

C/N/O fusjonerer til helium. Drivstoff i massive stjerner

coulomb

SI- for . Ladning som 1 A transporterer på 1 s

C

D

Dalton, John

Atomfysikk

degenerert materie

Materie så tett at kvantemekaniske effekter dominerer; elektroner/ motstår videre kompresjon

Demokrit

Atomfysikk

derivere

Finne momentan endringsrate () for

drivhuseffekten

Atmosfæregasser fanger varmestråling fra jorden, øker gjennomsnittstemp

drivhusgasser

Gasser som absorberer varmestråling og øker jordas gjennomsnittlige

E

effekt

overført per tidsenhet

W
Einstein, Albert

Atomfysikk

eksitert tilstand

med på høyere enn

eksplosjon

Ett objekt flere; motsatt av uelastisk . F.eks. kast

elektrisk effekt

overført per tidsenhet i elektrisk

W
elektrisk ladning

Fundamental egenskap ved materie. Årsak til elektromagnetisk vekselvirkning

C (coulomb)
elektrisk motstand

Motstand mot , forhold mellom og strøm

Ω
elektrisk potensiell energi

et ladet objekt har på grunn av sin i elektrisk felt

J
elektrisk strøm

Ladning som flyter per

A
elektromagnetisk spektrum

Samling av alle ordnet etter /

elektromagnetiske bølger

Oscillerende E- og B-felt vinkelrett på bevegelsesretning

m/s
elektron

Negativ ladet elementarpartikkel i atomskallet

C (ladning: −1.602×10⁻¹⁹ C)
elementærladning

Minste ladning, bærer av eller

C
emisjon

Utsendelse av lys eller fra atomer eller materiale

emisjonslinjer

Diskrete bølgelengder av lys når atomer faller til lavere energitilstander

emisjonsspektrum

Diskrete lysbølger fra atomer som faller til lavere energitilstander

energi

Evne til å utføre . Kan være kinetisk, potensiell, termisk, eller annen form

J
energikvalitet

Evne til å utføre nyttig . Høy kvalitet = lett å omdanne til arbeid

energikvant

Minste diskrete energimengde som kan absorberes eller emitteres

J
energiloven

i isolert bevares, omformes ikke oppstår eller forsvinner

energinivå

Tillatt energitilstand for i . Diskret verdi

J
enhet

Standardisert for av fysiske størrelser

evighetsmaskin

Hypotetisk maskin som produserer uten energitilførsel. Strider mot termodynamikkens lover

F

fart

Distanse per . Scalar

m/s
fartsgraf

Graf med på x-aksen, på y-aksen. Helning =

fartsligningen

ved konstant som av

faseovergang

Stoff skifter fysisk tilstand (fast ↔ flytende ↔ gass) ved temperaturendring

fisjon

Tung deles i lettere kjerner, frigjør enorm

fisjonsreaktor

Kontrollert kjernespaltning av tunge kjerner som frigir

fjernkraft

som virker på avstand uten fysisk kontakt

N
fordampning

Væske blir gass ved overflaten under kokepunktet

fordampningsvarme

per masseenhet for å gjøre væske om til gass ved konstant

J/kg
fotoelektrisk effekt

løsnet fra metall når lys treffer det

foton

Diskret energipakke av elektromagnetisk

J
fraunhoferlinjer

Mørke absorpsjonlinjer i solspekteret fra kjøle atomer i solens

frekvens

Antall svingninger per sekund

Hz
friksjonsarbeid

utført av ; alltid negativt, reduserer

J
friksjonskraft

som motarbeider bevegelse mellom flater i kontakt

N
friksjonstall

Forhold mellom og

fritt fall

Bevegelse under alene, uten

m
funksjon

Matematisk relasjon der hver innverdi gir nøyaktig én utverdi

funksjonsuttrykk

Matematisk regel som knytter input til output: y = f(x)

fusjon

To lette atomkjerner smeltes sammen til en tyngre kjerne. Frigjør enorm

J
fusjonsreaktor

Apparat hvor atomkjerner smeltes sammen under ekstrem og trykk, frigjør

G

gjeldende sifre

Siffer som angir målenøyaktighet. Alle sikre siffer + ett usikkert

gjennomsnittsakselerasjon

Endring i hastighet over tidsintervall

m/s²
gjennomsnittsfart

Total delt på total

m/s
glidefriksjon

mellom flater i relativ bevegelse

N
grafisk fremstilling

Diagram som viser sammenheng mellom

gravitasjonskraft

Tiltrekkende mellom masser. På jordoverflaten: F = mg

N
grunnstoff

Stoff som ikke kan deles i enklere stoffer ved kjemiske reaksjoner

grunntilstand

Laveste for i

gyldighetsområde

Betingelser hvor fysikalsk lov eller gjelder

H

heliumblaff

Lett, hurtigbevegelig gass; stigningen av helium oppover i atmosfæren

Hertzsprung, Ejnar

Astrofysikk

hestekrefter

for . 1 hk = 746 W

W
hovedserien

Spektralserien i hydrogen fra elektronoverganger ned til n = 2. Linjene ligger i synlig lys, og serien kalles også .

HR-diagram

Diagram som viser sammenheng mellom stjernenes lysstyrke og overflatetemperatur

hvileenergi

som objekt med har når det er i hvile

J
hvilefriksjon

som hindrer gjenstand fra å starte bevegelse, virker inntil maksimal verdi

N
hvite dverger

Svært tett stjernegjenstand, rest etter stjernes død. som Jord, som Sol

hydrogenatom

med én i kjerne, én i bane

hypotese

Kvalifisert formodning basert på observasjoner, kan testes eksperimentelt

høyverdig

på grunn av høyde i gravitasjonsfelt

J

I

impuls

multiplisert med den virker. Endring i

N·s (eller kg·m/s)
impulsloven

= endring av per

indre kinetisk energi

Summen av all fra bevegelse av partikler i stoffet

J
indre potensiell energi

fra bindinger mellom atomer/molekyler i et stoff

J
ioniseringsenergi

som trengs for å løsrive ett fra i

J eller eV
ionisert

som har mistet eller fått , er ladet

isotop

Atomer av samme med ulike antall nøytroner

iterasjon

Gjentatt beregning eller prosess der resultat fra ett steg blir input til neste

J

joule

når 1 virker over 1 meter

J
Joules lov

Varmeenergi fra gjennom

J

K

karbonsyklusen

Karbon sirkulerer mellom , liv og jord

kelvinskalaen

Absolutt . 0 K = −273,15 °C. Brukes i fysikk og kjemi

K
kinetisk energi

grunnet bevegelse. Halve ganger hastighet kvadrert

J
Kirchhoffs 1. lov

Sum av inn = sum av strøm ut ved et forgreiningspunkt

Kirchhoffs 2. lov

Sum av spenninger rundt lukket krets er null

kjemisk reaksjonsenergi

frigjort eller absorbert når kjemiske bindinger brytes og dannes

J
kjerneenergiverk

Kraftstasjon som bruker kjernefisjon til å generere for elektrisitetsproduksjon

kjernereaksjon

splittes eller fusjonerer, frigjør stor

J
kjernereaktor

Anlegg der kjernefisjon opprettholder kjjedereaksjon for energiproduksjon

kollisjon

To eller flere legemer møtes og påvirker hverandre med krefter

komponent

Del av en langs en akse (x, y, z)

avhengig av vektortype
kondensering

Gasspartikler blir væske når senkes eller trykk økes

konservativ kraft

hvor arbeidet bare avhenger av start- og sluttposisjon, ikke veien mellom. og fjærkraft er konservative; friksjon og er ikke.

kontaktkraft

som oppstår når objekter berører hverandre direkte

N
konveksjon

Varmetransport ved strømning av væske eller gass

kraft

Påvirkning som endrer eller form. F = ma

N (newton)
kraftmåler

Instrument som måler ved fjærdeformasjon eller elektrisk sensor

N
kretstegning

Skjematisk tegning av elektrisk krets med symboler for komponenter og ledninger

kvantehypotesen

i elektromagnetisk er i diskrete pakker

J
kvantisert

/andre fysiske størrelser kan bare anta bestemte diskrete verdier, ikke kontinuerlige

L

ladningsbærer

Partikkel som transporterer i leder eller halvsystem

ladningstall

Antall protoner minus elektroner i eller ion

lavverdig

Kvalitativ vurdering av basert på evne til å utføre

likestrøm

med konstant retning og

A
likevektsstilling

hvor nettokraft er null, objekt i ro eller jevn bevegelse

luftmotstand

fra luft på objekt i bevegelse. Øker med og flateareal

N
luftmotstandstall

Dimensjonsløs koeffisient for på objekt

lysfarten

Hastighet elektromagnetisk forplanter seg med i vakuum

m/s
lysintensitet

Lysenergien som treffer per arealenhet per

W/m²
løkke

Lukket elektrisk leder som kan flyte gjennom

M

makromodell

Forenklet av fysiske systemer basert på gjennomsnittlige, observerbare størrelser

maksimal varmefaktor

Høyeste teoretisk for , når Carnot-syklusen kjøres reversibelt

masse

Mengde materie. Motstand mot

kg
masse per nukleon

Total delt på antall nukleoner (protoner + nøytroner)

u
masseenergi

som ligger i massen selv, uavhengig av bevegelse eller

J
mekanisk energi

Sum av kinetisk og

J
mikromodell

som forklarer makroskopiske egenskaper ut fra atomer og molekyler

modell

Forenklet framstilling av virkelighet for å forstå og forutsi fenomener

molekyl

Atomer bundet sammen; bærer stoffets kjemiske egenskaper

momentanakselerasjon

på ett spesifikt tidspunkt, grenseverdi for Δv/Δt når Δt0

m/s²
momentanfart

Farten på et bestemt tidspunkt; grenseverdi når Δt 0

m/s
motkraft

som virker motsatt av påvirkningen; 3. lov

N
multimeter

Måleinstrument for , og motstand

måling

Bestemming av ved sammenligning med

måltall

Numerisk verdi som oppgis for en fysisk

N

naturlov

Fundamental regel som beskriver naturen, gjeldende overalt og alltid

naturvitenskapelig metode

Systematisk prosess: observasjon eksperiment analyse konklusjon

negativ ladning

Ladning med overskudd av elektroner, motsatt av

C
newton

SI- for , oppkalt etter Isaac . 1 . Den kraften som gir 1 kg masse en på 1 .

N
Newton, Isaac

Krefter

Newtons 1. lov

Objekt i ro eller rett bevegelse holder tilstanden uten

Newtons 2. lov

Nettokraft på objekt gir proporsjonalt med massen

Newtons 3. lov

og på to objekter er like store, motsatt rettet

Newtons gravitasjonslov

Tiltrekning mellom masser, omvendt proporsjonal med

N
nordlys

Fargede lysutslipp fra ioniserte gasser i øvre , forårsaket av solare partikler

normalkraft

vinkelrett på overflate, motsetter inntrengning

N
nukleon

eller i atomkjernen

nukleontall

Totalt antall protoner og nøytroner i en

nuklide

med spesifik antall protoner og nøytroner

nullnivå

Referansenivå for , settes vilkårlig

nøytron

Uladet partikkel i atomkjernen.

nøytronstjerne

Ekstremt tett gjenvære av massiv stjerne etter -. Består primært av nøytroner

nøytrontall

Antall nøytroner i atomkjernen

O

Ohms lov

= Motstand ×

omgivelse

Alt utenfor systemet som kan påvirke det eller blir påvirket av det

oppdrift

Oppadrettet fra væske på gjenstand når volum fortrenger væske

N

P

P-kjeden

Protonkjede i stjerner. av hydrogen til helium via flere trinn

parallellkobling

Elektriske komponenter koblet mellom samme spenningspunkter. Samme , delt

Ω
periodesystemet

ordnet etter og egenskaper

Planck, Max

Atomfysikk

planckkurver

Elektromagnetisk fra varmt legeme ved ulik . Intensitet vs.

Plancks konstant

Konstant som relaterer til for fotoner

J·s
planetarisk tåke

Utvidet gassky rundt døende stjerne, lysende fra UV- fra kjerne

posisjon

Sted i rommet, beskrevet med koordinater relativt referansepunkt

m
posisjonsgraf

Graf som viser posisjonen som av . Stigning =

posisjonsligningene

Formler for som av ved konstant

m
positiv ladning

Ladning som finnes på protoner, tiltrekker negative ladninger

C
potensiell energi

lagret i objekt på grunn av eller tilstand

J
prediksjon

Beregnet eller antatt fremtidig tilstand basert på eller observasjoner

prefiks

Bokstavforkortelse for potenser av 10. Plasseres foran for skalering

proton

Positivt ladet partikkel i atomkjernen

proton-proton-kjeden

Fusjonsprosess i stjerner: protoner smelter til helium, frigir

protontall

Antall protoner i atomkjernen. Bestemmer grunnstoffer

protostjerne

Sammentrekking av gassky under egen før hydrogensammensmeltning starter

R

radioaktivt avfall

Materiale som inneholder radioaktive isotoper, stråler spontant

regresjon

Matematisk metode for å finne best-tilpasset kurve gjennom datapunkter

resistans

Motstand mot . Forhold mellom og strøm

Ω (ohm)
Russel, Henry N

Astrofysikk

Rutherford, Ernest

Atomfysikk

Rutherfords atommodell

med positiv kjerne omgitt av elektroner i baner

rød superkjempe

Stor, kjølig stjerne i slutten av livet. Massiv, lav overflatetemperatur

røde kjemper

Massive, kjølige stjerner med stor radius og lav overflatetemperatur

S

seriekobling

Komponenter koblet i én streng, samme gjennom alle

SI-enhetene

Internasjonalt for måleenheter basert på 7 grunnenheter

simulering

Digital gjengivelse av reelt for eksperimentering og analyse

skalar

Fysisk med kun størrelse, ingen retning

skråplan

Flate som heller med en vinkel θ til horisontalplanet. Tyngdekraften deles i komponenter parallelt og normalt med planet, som er den klassiske konteksten for å analysere krefter, friksjon og bevegelse.

smeltevarme

per masseenhet for å smelte stoff ved konstant

J/kg
snorkraft

fra overflate vinkelrett på flate, motvirker

N
solkonstanten

Solstrålings intensitet ved Jord, vinkelrett på

W/m²
spektralklasse

Klassifisering av stjerner etter overflatetemperatur og

spektrallinjer

Diskrete bølgelengder når atomer avgir eller absorberer lys

spektroskop

Instrument som spalter lys i og analyserer bølgelengder

spektrum

Frekvensfordeling av elektromagnetisk , synlig som fargebånd

spenning

Elektrisk potensialdifferanse mellom to punkter. per ladningsenhet

V (volt)
spenningskilde

som opprettholder elektrisk , driver gjennom krets

V
spesifikk varmekapasitet

per masseenhet per temperaturendring

J/(kg·K)
standardform

Tall skrevet som a × 10^n, der 1 ≤ a < 10 og n er heltall

startposisjon

Posisjonen ved tiden t=0, utgangspunkt for bevegelse

m
Stefan-Boltzmanns lov

Strålingseffekt fra sort legeme avhenger av

W
sterk kjernekraft

Kraftig tiltrekning mellom nukleoner. Virker på meget kort avstand (~1 m)

stigningstall

Helning av linje, endring i y per endring i x

strekning

Total lengde langs banen et objekt beveger seg

m
strøm

Ladning som passerer gjennom tverrsnitt per

A
strømretning

Retning beveger seg i krets

stråling

som sendes ut fra et legeme som . Alle legemer stråler, og både mengden og bølgelengdene avhenger av temperaturen og overflaten.

strålingsbalansen

Balanse mellom innkommende solstråling og utgående varmestråling fra Jord

størrelse

Fysisk utstrekning; lengde, areal eller volum

m, m², m³
støt

mellom objekter. Krefter virker kort , utveksles

supernova

Eksplosiv kollaps og glødende utslipp fra massiv stjerne ved slutten av livet

svart legeme

Idealisert objekt som absorberer all

svarte hull

Område i romtid med så sterk gravitasjon at ingenting unnslipper, ikke engang lys

symbol

Skriftlig tegn som representerer fysikalsk eller konstant

system

Definert del av fysikken vi studerer, omgitt av omgivelser

T

tangent

Rett linje som berører kurve i ett punkt, viser momentan retning

temperatur

Gjennomsnittlig per

K
temperaturskala

for av varmegrad. Kelvin (K), Celsius (°C), Fahrenheit (°F)

teori

Systematisk forklaring av naturfenomener basert på observasjoner og eksperimenter

terminalfart

Maksimal når luftmotstanden = tyngdekraften

m/s
termofysikkens andre lov

Entropi i isolert øker eller er konstant. går fra varm til kald gjenstander

termofysikkens første lov

Energitilført = endring i indre + utført av system

termofysikkens nulte lov

Hvis A er i termisk likevekt med B, og B med C, så er A i likevekt med C

terrestrisk stråling

Infrarød fra Jorden, absorbert av

Thomson, Joseph John

Atomfysikk

Thomsons atommodell

som med innebygde elektroner. Plumpudding-

tid

som måler varigheten av hendelser og prosesser.

s
tidløs ligning

bevares i isolert , uavhengig av

tidssteg

Lite tidsintervall i numeriske beregninger og simuleringer

s
treghet

Legemers motstand mot endring av bevegelsestilstand

trippel-alfa-prosessen

Tre alfapartikler fusjonerer til karbon-12 i stjernekjerner

tyngde

på et objekt nær jordoverflaten

N
tyngdeakselerasjon

som objekter får når de faller fritt under tyngdekraften

m/s²
tyngdekraft

Tiltrekning mellom masser, omvendt proporsjonal med

N

U

usikkerhet

kan ikke være eksakt. Avvik fra sann verdi pga. instrument eller metode

utstrålingstetthet

Elektromagnetisk strålt ut per flate- og tidsenheter fra overflate

W/m²

V

variabel motstand

Motstand som kan endres, regulerer eller

Ω
variabler

Størrelser som kan varieres eller måles i forsøk. Eks: , ,

varme

som overføres mellom systemer på grunn av temperaturforskjell

J
varmefaktor

Forhold mellom avgitt og elektrisk tilført. /kjøleskap effektivitet

varmekapasitet

Energimengde per temperaturøkning. Q = m·c·ΔT

J/(kg·K)
varmepumpe

som overføre fra kald til varm reservoar ved bruk av mekanisk

vektor

med retning og magnitude. Representeres som pil

vektorpil

Grafisk framstilling av med pil. Lengde = , retning = retning

vibrasjonsenergi

fra atomers/molekylers oscillering rundt

J
virkningsgrad

Forhold mellom nyttig ut og total energi inn

%
volt

Elektrisk potensialforskjell per ladningsenhet

V
voltmeter

Instrument som måler elektrisk mellem to punkter

V

W

watt

, per

W