Ordliste for Biologi 1

Omtrent 10 % av energien fra ett trofisk nivå overføres til neste; resten tapes som varme og metabolism.

Ikke-levende omgivelse i et økosystem; eksempler er temperatur, lys, vann, jordtype og kjemiske stoffer.

Hormon fra hypofysen som øker vannreabsorpsjon i nyrene ved å gjøre samlekanal-membran permeabel, regulerer vannbalanse.

Raskt skift i membranpotensial langs aksonet fra ~−70 mV til ~+40 mV og tilbake, resultatet av spenningsstyrte ion-kanaler som åpnes og lukkes i rekkefølge.

Transport av stoffer mot konsentrasjonsgradient ved bruk av ATP-energi; eksempel Na/K-pumpe i nerveceller.

Hormon fra binyrenivå som øker reabsorpsjon av natrium (Na+) i nyrene, regulerer saltbalanse og blodvolum.

Legemiddel som dreper bakterier eller hindrer dem i å vokse. Virker ikke mot virus.

Bakterier som tåler antibiotika de før ble drept av. Resistente bakterier får et fortrinn hver gang antibiotika brukes, og sprer egenskapen videre.

Molekyl som immunforsvaret kjenner igjen som fremmed, ofte på overflaten av et smittestoff.

Protein som B-celler lager. Det binder seg til et bestemt antigen og merker smittestoffet for uskadeliggjøring.

Programmert celledød der cellen selv nedbrytes på ordnet måte, brukes for å eliminere skadede eller uønskede celler.

Gruppe organismer som i naturen får levedyktig og fruktbart avkom sammen. Grensen er vanskeligere å trekke for organismer som formerer seg ukjønnet.

Encellet organisme uten cellekjerne. De fleste er ufarlige eller nyttige, men noen arter gir sykdom.

Opphopning av giftstoffer i organismen over tid; blir sterkere oppover næringskjeden.

Levende organisme eller interaksjon mellom organismer i et økosystem; inkluderer produsenter, konsumenter og nedbrytere.

Bruk av naturressurser som ikke svekker økosystemets evne til å forsyne fremtidige generasjoner; krever økologisk, sosial og økonomisk balanse.

Organell omsluttet av kjernehinne som inneholder DNA og styrer cellens aktiviteter.

Fosfolipiddobbeltlag som avgrenser cellen og regulerer hvilke stoffer som kommer inn og ut.

Rigid struktur utenfor plantecellens membran, hovedsakelig av cellulose, som gir stabilitet og form.

Prosess i mitokondriene hvor glukose og O₂ brytes ned for å frigjøre energi som ATP, med CO₂ og vann som avfallsstoffer.

Gul kjertelvev dannet fra ovariefolikkelen etter eggløsning, produserer progesteron som forbereder livmorslimhinnen.

Geléaktig substans inni cellen som omgir organeller og hvor mange kjemiske reaksjoner foregår.

Nettverk av proteinfilamenter som gir cellen form, stabilitet og muliggjør bevegelse.

Autoimmun sykdom der immunforsvaret ødelegger insulinproduserende β-celler, fører til absolutt insulinmangel og krever insulininjeksjon.

Prosess der stamceller blir spesialiserte celler ved selektiv aktivering og deaktivering av ulike gensett.

Passiv transport hvor molekyler beveger seg fra område med høy konsentrasjon til område med lav konsentrasjon, uten energi.

Deoxyribonukleinsyre; molekyl med dobbel heliks-struktur som inneholder genetisk informasjon kodet i baseparene A-T og G-C.

Artsbestemmelse ved å lese en kort, kjent del av arvestoffet og sammenligne den med en database.

Prosess hvor cellens vesikler fusjonerer med membranen og skiller ut stoffer fra cellen.

Prosess hvor cellen omslutter og tar inn store partikler eller væske ved å senke ned membranen.

Membransystem i cellen; ru ER (med ribosomer) produserer proteiner, glatt ER produserer lipider og avgifter.

Utbrudd der en sykdom sprer seg raskt til mange i et område. Sprer den seg over flere verdensdeler, kalles den en pandemi.

Celle med en kjernehinne som omslutter cellekjernen med DNA, samt ulike membrane-omsluttede organeller.

Passiv transport hvor molekyler beveger seg langs konsentrasjonsgradient gjennom kanal- eller bærerproteiner.

Beskyttelse som oppstår når så mange i en befolkning er immune at smitten ikke lenger sprer seg lett. Verner også dem som ikke kan vaksineres.

Prosess i planteceller og alger hvor lysenergi brukes til å produsere glukose fra CO₂ og vann, med O₂ som biprodukt.

Hormon fra hypofysen som stimulerer follikkelmodning i ovarier og sædproduksjon i testikler.

Avsnitt av DNA som koder for produksjon av ett protein eller fungerer som én funksjonssenhet.

Hormon fra α-celler i bukspyttkjertelen som hever blodsukker ved å stimulere glycogenolysis og glukoneogenese i lever.

Organell som modifiserer, pakker og sorterer proteiner og lipider for transport til deres endelige bestemmelse.

Proteinmolekyl i røde blodlegemer som binder og transporterer oksygen.

Evnen til å opprettholde stabile indre forhold gjennom negative tilbakekoblinger; eksempel blodsukkerregulering via insulin og glukagon.

System av hormonkjertler som sender kjemiske signalstoffer via blodet for langsom, kroppsomfattende regulering.

Celler som blir igjen etter en infeksjon eller vaksinasjon, og som gjør at forsvaret svarer raskere og kraftigere neste gang samme antigen dukker opp.

Elektrisk potensialforskjell over cellemembranen av en hvilende nervecelle, typisk omkring −70 mV, opprettholdt av Na/K-pumpen.

Testbar påstand om en sammenheng, formulert før undersøkelsen slik at data kan avkrefte den.

Kroppens forsvar mot smittestoff. Det uspesifikke forsvaret virker likt mot alt, mens det spesifikke forsvaret kjenner igjen bestemte smittestoff og husker dem.

Tiden fra smitte til de første symptomene viser seg. En smittet kan være smittsom i denne perioden.

Hormon fra β-celler i bukspyttkjertelen som senker blodsukker ved å fremme glukoseopptak i celler og lagring som glykogen.

Samspill hvor arter eller individer kjemper om samme ressurser som mat, rom eller partnere.

Gruppe som behandles likt bortsett fra faktoren som undersøkes. Uten den kan en ikke vite om endringen skyldes faktoren.

Struktur av tettkompaktet DNA med tilhørende proteiner; mennesker har 46 kromosomer (23 par).

Vedvarende inflammatorisk respons i kroppen, ofte knyttet til livsstilssykdommer og kan føre til skade på organ over tid.

Hormon fra hypofysen som utløser eggløsning hos kvinner og stimulerer testosteronproduksjon hos menn.

Kretsløpet fra høyre side av hjertet gjennom lungene hvor blod blir oksygenert og returnerer til hjertet.

Celledeling som produserer fire kjønnsceller med halvt antal kromosomer (haploide); gir genetisk variasjon.

Hormonelt regulert syklus (~28 dager) som forbereder livmorslimhinnen for befruktning, består av follikulær fase, eggløsning og lutealfase.

Organell som gjennomfører celleånding og produserer ATP; har sitt eget DNA og stammer muligens fra inkluderte bakterier.

Celledeling som produserer to identiske datterceller med samme antal kromosomer; brukes i vekst og reparasjon.

Samspill mellom to arter hvor begge får nytte; eksempler bie-blomst, tarmflora-menneske.

Omvekling av akson med isolerende myelinskjede laget av gliaceller, muliggjør raskere saltatorisk ledning av aksjonspotensial.

Kontrollmekanisme der en respons demper det opprinnelige avviket, opprettholder homeostase (motsatt av positiv tilbakekobling).

Nettverk av nerveceller som sender elektriske signaler for å regulere kroppsfunksjoner raskt og lokalt.

Nerve cell som overførerer elektriske og kjemiske signaler, består av dendritter, cellekropp og akson.

Ubalanse mellom produksjon av reaktive oksygenholdige molekyler og kapasitet til å neutralisere dem, skader celler og bidrar til aldring og sykdom.

Passiv transport av vannmolekyler gjennom en semipermeabel membran fra område med lav løst stoffkonsentrasjon til høy.

Samspill hvor en art (parasitt) lever på eller i en annen (vert) og skader den.

Sykdomsfremkallende mikroorganisme, for eksempel et virus, en bakterie, en sopp eller en parasitt.

Endring i membranpotensial på mottakercelle etter nevrotransmittor-binding, enten eksitatorisk (EPSP, depolariserer) eller inhibitorisk (IPSP, hyperpolariserer).

Samspill hvor en art (rovdyr) jager og spiser en annen (bytte); påvirker populasjonsstørrelser gjennom tilbakekoblinger.

Celle uten cellekjerne og membrane-omsluttede organeller; finnes hos bakterier og arkéer.

Måten et smittestoff kommer fra en smittekilde til en ny vert, for eksempel gjennom dråper i lufta, kontakt, mat og vann eller insektbitt.

Sammenføyning mellom aksonenden av en neuron og mottakermembranen av en annen celle, hvor kjemisk signaloverføring oppstår.

Kretsløpet fra venstre side av hjertet gjennom kroppen hvor oksygenrikt blod leveres til vev.

Læren om å navngi og ordne organismer i grupper. Kriteriene har endret seg fra ytre likhet til slektskap basert på arvestoff.

Preparat som gir immunitet uten at man må gjennomgå sykdommen, ved å vise immunforsvaret et ufarlig antigen fra smittestoffet.

Stor membran-omsluttet struktur i planteceller som lagrer vann, næringsstoffer og pigmenter, og opprettholder turgor.

Smittestoff som består av arvestoff pakket i et proteinskall. Virus har ingen egen stoffskifte og må bruke en vertscelle for å lage kopier av seg selv.

Samspill mellom levende organismer og deres ikke-levende miljø; består av biotiske og abiotiske faktorer.