Abiotisk og biotisk
Et består av to slags faktorer som spiller sammen. De abiotiske er det livløse: temperatur, lys, vann, pH og næringssalter. De biotiske er de levende og samspillet mellom dem: produsenter som planter, konsumenter som dyr, og nedbrytere som sopp og bakterier. De abiotiske setter rammene for hvilke arter som kan leve et sted, mens de levende også påvirker det livløse, for eksempel ved at planter holder på jorda. Økosystemet er et koblet hele, ikke en samling løse deler.
Slik uttrykker du det
Et formes av abiotiske faktorer, det livløse som temperatur, lys, vann og næringssalter, og biotiske faktorer, de levende og samspillet mellom dem. De abiotiske setter rammer for hvilke arter som kan leve der, men de levende påvirker også det livløse, som når planter holder på jorda. Derfor er økosystemet et koblet hele, ikke en samling deler.
Abiotiske faktorer setter rammene, biotiske faktorer fyller dem og endrer dem tilbake.
Næringskjeder og kretsløp
Organismene henger sammen i næringskjeder. Produsenter som planter fanger solenergi gjennom . Konsumenter spiser produsentene eller hverandre. Nedbrytere bryter ned dødt materiale og fører stoffene tilbake til kretsløpet. Et viktig skille er at energi og stoff oppfører seg ulikt: energien flyter bare én vei, fra sola og ut igjen som varme, mens stoffer som karbon og vann sirkulerer i ring og brukes om og om igjen.
Slik uttrykker du det
I en næringskjede fanger produsenter solenergi, konsumenter spiser, og nedbrytere fører stoffene tilbake. Det avgjørende skillet er at energien flyter én vei, fra sola og ut som varme, mens stoffer som karbon og vann går i kretsløp og brukes om igjen. Derfor trenger økosystemet stadig påfyll av energi, men ikke av stoff.
10 prosent forsvinner i hvert ledd
Tenk deg gress, hare og rev. Av energien som er lagret i gresset, ender bare omtrent en tidel opp i harene som spiser det. Resten har gått med til bevegelse, varme og det haren ikke fikk i seg. Av energien i harene når igjen bare en tidel fram til reven. Derfor finnes det alltid mye mer gress enn harer, og mange flere harer enn rever. Denne 10-prosentregelen forklarer hvorfor det aldri kan være like mange rovdyr som byttedyr.
Slik uttrykker du det
Bare omtrent en tidel av energien i ett ledd når fram til det neste; resten går til bevegelse, varme og det som ikke spises. Derfor er det mye mer gress enn harer, og flere harer enn rever. Denne 10-prosentregelen forklarer hvorfor en næringskjede sjelden har mange ledd, og hvorfor det aldri kan være like mange rovdyr som byttedyr.
Bare rundt en tidel av energien går videre til neste ledd.
Gift som hoper seg opp
Miljøgifter som havner i vannet, tas opp av smådyr og plankton i små mengder. Når en fisk spiser tusenvis av disse, samles giften i fisken. En rovfisk som spiser mange slike fisk, får enda mer, og en havørn på toppen kan ende med farlig høye nivåer. Dette kalles : stoffet blir mer konsentrert jo høyere opp i næringskjeden du kommer. Derfor rammes toppredatorer ofte hardest av forurensning, selv om de aldri var i direkte kontakt med kilden.
Slik uttrykker du det
er at miljøgifter blir mer konsentrert jo høyere opp i næringskjeden de kommer. Plankton tar opp litt, en fisk spiser tusenvis av plankton, en rovfisk spiser mange fisk, og havørna på toppen ender med farlig høye nivåer. Derfor rammes toppredatorene hardest, selv om de aldri var i direkte kontakt med giftkilden.
Når mennesker endrer balansen
Klimaendringer og endret arealbruk griper inn i økosystemene. Når vi bygger ned myrer og skoger eller varmer opp havet, mister arter levestedene sine, og artene som er igjen, må klare seg i et endret miljø. Fordi alt henger sammen, kan tap av én forplante seg videre i nettet. handler om å bruke naturen slik at den fortsatt fungerer, også for kommende generasjoner.
Slik uttrykker du det
Klimaendringer og endret arealbruk fjerner levesteder: bygger vi ned myr og skog eller varmer opp havet, mister arter habitatene sine, og fordi alt henger sammen, kan tap av én forplante seg videre i nettet. er å bruke naturen slik at den fortsatt fungerer for kommende generasjoner, ikke bare for oss nå.
Endret klima og arealbruk forplanter seg gjennom hele økosystemet.
Et formes av abiotiske faktorer (det livløse, som temperatur, lys, vann og næringssalter) og biotiske faktorer (de levende og samspillet mellom dem). Organismene henger sammen i næringskjeder: produsenter fanger solenergi, konsumenter spiser, og nedbrytere fører stoffene tilbake. Energien flyter én vei, mens stoffene går i kretsløp.
Klimaendringer og endret arealbruk griper inn i økosystemene. Når levesteder bygges ned eller havet varmes opp, mister arter habitatene sine. handler om å bruke naturen slik at den fortsatt fungerer for kommende generasjoner.