Cellen som en fabrikk
En har en som inneholder DNA og styrer aktiviteten, omtrent som et kontrollrom. Mitokondriene er kraftverkene som lager energi (ATP) gjennom . Ribosomene bygger proteiner, det endoplasmatiske retikulet og Golgi-apparatet bearbeider og pakker dem, og cellemembranen avgrenser hele cellen. Et fint poeng er at mitokondriene har sitt eget DNA, fordi de etter endosymbioseteorien stammer fra en som ble tatt opp i en større celle.
Slik uttrykker du det
Cellekjernen inneholder og styrer cellen som et kontrollrom. Mitokondriene er kraftverkene som lager ATP gjennom , ribosomene bygger proteiner, og cellemembranen bestemmer hva som slipper inn og ut. Hvert organell har en funksjon som henger sammen med hvordan det er bygd. Mitokondriene har til og med sitt eget DNA, et spor av at de en gang var frie bakterier.
Hvert organell har en oppgave, og formen henger sammen med funksjonen.
Plantecelle og dyrecelle
Alle eukaryote celler deler de samme grunntrekkene, men planteceller har tre ting dyreceller mangler. De har en stiv av cellulose utenpå membranen som gir form og stivhet, en stor sentral som lagrer vann og holder cellen spent, og kloroplaster der fotosyntesen foregår. Det er derfor en plante kan stå rakt uten skjelett, og hvorfor den kan lage sin egen næring av lys.
Slik uttrykker du det
Planteceller har tre ting dyreceller mangler: en stiv av cellulose som gir form, en stor som lagrer vann og holder cellen spent, og kloroplaster der fotosyntesen skjer. Det forklarer hvorfor en plante kan stå rakt uten skjelett og lage sin egen næring av lys, mens dyreceller verken har vegg eller kloroplaster.
Inn og ut gjennom membranen
Cellemembranen er selektiv: noe slipper lett gjennom, annet ikke. Passiv transport krever ingen energi og følger en konsentrasjonsforskjell. Det gjelder diffusjon (som oksygen og CO2), osmose (vann) og gjennom proteinkanaler. bruker derimot energi (ATP) for å flytte stoffer mot forskjellen, slik Na/K-pumpen i nervecellene gjør. Store partikler tas inn ved og skilles ut ved . Cellen trenger flere mekanismer fordi små upolare stoffer går rett gjennom, mens ladde og store krever hjelp.
Slik uttrykker du det
Passiv transport følger en konsentrasjonsforskjell og bruker ingen energi: for gasser, for vann og gjennom proteinkanaler. bruker ATP for å flytte stoffer mot forskjellen, slik Na/K-pumpen i nerveceller gjør. Cellen trenger flere måter fordi små upolare stoffer går rett gjennom membranen, mens ladde og store molekyler må ha hjelp.
Salt på sneglen
Strør du salt på en snegle, eller legger salat i saltlake, skrumper de. Utenfor cellene blir det nå mer oppløst stoff enn inni, og vann trekker ut av cellene for å jevne ut forskjellen. Dette er : vann beveger seg passivt gjennom membranen fra lav til høy konsentrasjon av oppløst stoff. Legger du i stedet tørr salat i rent vann, går vann den andre veien og bladene blir sprø igjen. Cellen flytter altså vann uten å bruke energi.
Slik uttrykker du det
er passiv transport av vann gjennom membranen fra lav til høy konsentrasjon av oppløst stoff. Strør jeg salt på en snegle, blir det mer salt utenfor cellene enn inni, og vann trekkes ut, så sneglen skrumper. Legger jeg tørr salat i rent vann, går vannet motsatt vei og bladene blir sprø. Cellen flytter vannet uten å bruke energi, bare ved å følge forskjellen.
Osmose følger konsentrasjonsforskjellen og koster cellen ingen energi.
Fotosyntese og celleånding som speilbilde
Fotosyntesen i kloroplastene bruker lysenergi til å lage glukose av CO2 og vann, med oksygen som biprodukt. Celleåndingen i mitokondriene gjør det motsatte: den bryter ned glukose med oksygen og frigjør energi som ATP, med CO2 og vann tilbake. Produktene fra den ene er reaktanter i den andre. I et betyr det at planter fanger solenergi og bygger biomasse, mens alle aerobe celler henter energien ut igjen. Energien flyter én vei, fra sol til varme, mens stoffene går i kretsløp.
Slik uttrykker du det
Fotosyntesen bruker lysenergi til å lage glukose av CO2 og vann og gir oksygen, mens celleåndingen bryter ned glukose med oksygen og frigjør ATP, med CO2 og vann tilbake. De er hverandres speilbilde: produktene fra den ene er reaktantene i den andre. Slik flyter energien én vei fra sola, mens karbon og oksygen går i kretsløp.
To måter å dele seg på
Celler deler seg på to ulike måter med hvert sitt formål. lager to like datterceller med fullt kromosomtall, og brukes til vekst og reparasjon. lager kjønnsceller med halvt kromosomtall, slik at egg og sædcelle til sammen igjen gir et helt sett. Meiosen blander også arvematerialet, slik at ingen søsken (utenom eneggede tvillinger) blir helt like. Riktig delingstype til riktig oppgave er helt avgjørende.
Slik uttrykker du det
lager to identiske datterceller med fullt kromosomtall og brukes til vekst og reparasjon. lager kjønnsceller med halvt kromosomtall, så egg og sædcelle til sammen gir et helt sett igjen. Meiosen blander dessuten arvematerialet og skaper variasjon, mens mitosen lager nøyaktige kopier. De to har altså helt ulike formål.
Et sår som gror
Når du skjærer deg i fingeren, er det som lukker såret. Hudcellene rundt kuttet deler seg i to identiske kopier, om og om igjen, til hullet er fylt med nye celler som er genetisk like de gamle. Skulle disse cellene i stedet halvert kromosomtallet sitt slik meiosen gjør, ville det blitt kaos i vevet. Derfor er det avgjørende at kroppen bruker mitose til vekst og reparasjon, og bare til å lage kjønnsceller.
Slik uttrykker du det
Et sår gror ved : hudcellene rundt kuttet deler seg i identiske kopier til hullet er fylt med celler som er genetisk like de gamle. Hadde de halvert kromosomtallet slik meiosen gjør, ville vevet blitt kaos. Derfor bruker kroppen mitose til vekst og reparasjon, og bare til å lage kjønnsceller.
Vekst og reparasjon krever identiske kopier, altså mitose.
En har en som styrer aktiviteten, som lager energi, ribosomer som bygger proteiner og en som bestemmer hva som slipper inn og ut. Hvordan organellet er bygd, henger tett sammen med hva det gjør. Planteceller har i tillegg cellevegg, vakuole og kloroplaster.
Stoffer krysser membranen på flere måter: passivt langs en konsentrasjonsforskjell, eller aktivt mot den ved hjelp av energi. Celler deler seg på to vis: lager to like celler til vekst og reparasjon, mens lager kjønnsceller med halvt kromosomtall og blander samtidig arvematerialet.