Klassiske biologi-1-forsøk du kan gjøre med standard skoleutstyr. Hvert forsøk har utstyr, farer, framgangsmåte, vanlige feil og et eksempel på hvordan rapporten kan se ut. Les labrapportmalen først, og bruk eksempelrapportene som mønster når du skriver din egen.
En labrapport følger nesten alltid samme struktur. Under er de faste delene med kort veiledning. I hvert forsøk ser du et konkret eksempel på hvordan delene fylles ut for akkurat det forsøket.
Skriv i én eller to setninger hva du vil finne ut, måle eller undersøke, og hvilken sammenheng du ser på. Formuler det gjerne som en testbar hypotese med en uavhengig og en avhengig variabel.
Forklar kort biologien bak: definer begrepene du bruker, beskriv prosessen eller mekanismen du undersøker, og si hva du forventer ut fra teorien og hvorfor.
List opp alt utstyr og alt materiale, med mengder og konsentrasjoner der det er relevant. Ta med sikkerhetsutstyr som vernebriller og hansker når det trengs.
Beskriv hva du gjorde steg for steg, så en annen kan gjenta forsøket. Skriv i fortid, ikke som en kommandoliste. Få med hva du holdt konstant (kontrollerte variabler).
Før observasjoner og målinger i en tabell med enheter, for eksempel lengde, masse, tid eller antall. Regn ut gjennomsnitt der du har flere målinger, og lag gjerne en graf der det gir mening.
Vurder hva som kan ha påvirket resultatet, og om feilen trekker resultatet for høyt eller for lavt. Ikke bare skriv at det kan være feil. tenk på ukontrollerte variabler og måleusikkerhet.
Svar på problemstillingen ut fra observasjonene og tallene dine, sammenlign med det teorien forutsier, og vurder hvor godt forsøket svarte på spørsmålet og hva du ville forbedret.
Se hvordan malen fylles ut, med den konkrete vrien, i hvert forsøk under.
Vokser karse raskere når den får mer lys, og hvordan designer vi et forsøk der vi kan tilskrive forskjellen til lyset alene?
Hvordan endrer potetstaver masse og stivhet i rent vann sammenlignet med saltvann, og hva forteller det om osmose over cellemembranen?
Hvordan påvirker sukkermengden hvor mye karbondioksid gjærceller produserer, og hva forteller gassutviklingen om celleånding/gjæring?
Hvordan endrer pulsen seg ved fysisk aktivitet, og hvor raskt vender den tilbake til hvilenivå. hva forteller det om kroppens regulering?
Hvor stort er artsmangfoldet i to ulike områder, og hvordan kan vi dokumentere og sammenligne det med en systematisk metode?
Undersøke om økt lysmengde gir raskere vekst hos karse. Hypotese: karse i fullt lys vokser høyere enn karse i mørke i løpet av en uke.
Planter driver fotosyntese der lysenergi brukes til å lage glukose. Mer lys kan gi mer fotosyntese og dermed mer vekst, opp til et metningspunkt. Frø som spirer i mørke, strekker seg raskt og blir lange og bleke (etiolering) på grunn av opplagsnæring, men uten grønt bladverk stopper veksten når næringen tar slutt.
Etter sju døgn var gjennomsnittshøyden 62 mm i fullt lys, 48 mm i halvskygge og 71 mm i mørke, men plantene i mørke var bleke, tynne og uten friske grønne blad. Plantene i lys var kortere, kraftigere og mørkegrønne.
Noen brett fikk ujevnt med vann fordi de sto ulikt til. Høyde alene fanger ikke opp at mørke-plantene var svake. En bedre måling ville også tatt med biomasse eller farge.
Hypotesen holdt bare delvis. Mørke-plantene ble høyest i ren lengde, men lyset ga sunne, grønne planter med reell vekst. Forsøket viser hvor viktig det er å måle mer enn én egenskap og å holde de andre variablene like.
Undersøke retningen på vanntransport (osmose) i potetceller i løsninger med ulik saltkonsentrasjon.
Osmose er transport av vann over en halvgjennomtrengelig membran fra lav til høy oppløst konsentrasjon. I rent vann (hypotont) forventes vann å strømme inn i cellene så stavene blir tyngre og stive; i sterk saltløsning (hypertont) forventes vann å strømme ut så stavene blir lettere og slappe.
I rent vann økte massen med gjennomsnittlig 12 prosent og stavene ble stive. I svak saltløsning var endringen liten (-1 prosent). I sterk saltløsning falt massen med 15 prosent og stavene ble myke og bøyelige.
Ulik duppetørking ga litt varierende masse. Stavene var ikke helt like store. Temperaturen var ikke kontrollert.
Resultatene stemte med teorien: vann gikk inn i cellene i rent vann og ut i sterk saltløsning. Den svake løsningen lå nær likevekt (isoton), der inn- og utstrøm er omtrent lik.
Hvilke cellestrukturer kan vi se i løkceller og kinnceller, og hvordan skiller plante- og dyreceller seg fra hverandre?
Observere sentrale cellestrukturer i mikroskop og finne forskjeller mellom en plantecelle (løk) og en dyrecelle (kinn).
Både plante- og dyreceller er eukaryote med cellekjerne og cellemembran. Planteceller har i tillegg cellevegg av cellulose, en stor sentral vakuole og (i grønne deler) kloroplaster. Fargestoff som jod og metylenblått øker kontrasten så strukturene blir synlige.
Løkcellene var rektangulære med tydelig cellevegg, en synlig kjerne og en stor vakuole som fylte mesteparten av cellen. Kinncellene var runde/uregelmessige, mindre, uten cellevegg, med en kjerne farget blå.
Enkelte preparater var for tykke med luftbobler. Kloroplaster var ikke synlige fordi løken ikke er grønn.
Vi så cellekjerne i begge celletypene, men bare løkcellene hadde cellevegg og stor vakuole. Det stemmer med at planteceller har strukturer dyreceller mangler.
Undersøke om mer sukker gir mer karbondioksid fra gjærceller. Hypotese: mer sukker gir mer gass, inntil et punkt.
Gjærceller bryter ned sukker for å frigjøre energi. Uten nok oksygen skjer alkoholgjæring, der glukose omdannes til etanol og karbondioksid. CO2-gassen blåser opp ballongen, så gassmengden er et mål på hvor mye gjæren omsetter.
Flasken uten sukker ga nesten ingen gass. Ballongene vokste med økende sukkermengde opp til 2 teskjeer, men mellom 2 og 4 teskjeer var forskjellen liten.
Vanntemperaturen sank underveis. Ballongstørrelse er et grovt mål på gassvolum. Én ballong satt litt løst.
Hypotesen holdt for lave sukkermengder: mer sukker ga mer gass. Ved høy sukkermengde flatet gassutviklingen ut, trolig fordi andre forhold (gjærmengde, temperatur) begrenset omsetningen.
Undersøke hvordan pulsen stiger ved aktivitet og hvor lang tid den bruker på å komme tilbake til hvilenivå (restitusjon).
Ved aktivitet trenger musklene mer oksygen og energi. Kroppen svarer med å øke pulsen (sympatikus) for å pumpe mer blod. Dette er negativ tilbakekobling som holder homeostasen: når behovet synker etter aktiviteten, senkes pulsen igjen. God kondisjon gir ofte lavere hvilepuls og raskere restitusjon.
Hvilepuls var 68 slag/min. Rett etter to minutters trappegang var pulsen 128 slag/min. Den falt til 92 etter ett minutt, 76 etter to minutter og var tilbake på 70 etter tre minutter.
Manuell telling gir usikkerhet på noen slag. Anstrengelsesnivået var ikke helt likt for alle. Nervøsitet kan ha hevet hvilepulsen.
Pulsen steg kraftig med aktivitet og vendte tilbake til hvilenivå i løpet av tre minutter. Det viser hvordan kroppen regulerer seg mot en likevekt, og at restitusjonstid kan brukes som et enkelt mål på form.
Sammenligne artsmangfoldet i en klippt plen og en uklippt eng ved hjelp av kvadratmetoden.
Artsmangfold henger sammen med abiotiske og biotiske faktorer. Hyppig klipping er en forstyrrelse som favoriserer noen få hardføre arter, mens en eng som får stå, gir plass til flere arter. Vi forventer derfor høyere artsrikhet i enga.
I plenen fant vi i snitt 4 arter per rute (mest gress og løvetann). I enga fant vi i snitt 11 arter per rute, med flere blomsterplanter og insekter observert.
Noen arter var vanskelige å bestemme og ble slått sammen. Ruten dekker bare en liten flate. Målingene ble gjort på én dag i én årstid.
Enga hadde klart høyere artsmangfold enn plenen, slik teorien forutsa. Resultatet illustrerer hvordan menneskelig arealbruk (klipping) påvirker det biologiske mangfoldet.